Stabbur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bruvoldstabburet på Hedmarksmuseet

Et stabbur er en bygning for oppbevaring av matvarer på en gård. I noen deler av landet bruker man også betegnelsene stolpehus eller stolpebod. I Gulatingsloven fra 900-tallet blir det nevnt tre hus som en leilending skal etterlate seg i god stand når han forlater gården: Stua, eldhuset og buret. Buret er en eldre bygningstype enn loft, men minner om dette. Da man begynte å sette dem på stolper for å få huset opp fra bakken ble stabburet til. Det ser ut til at ordet kommer fra «stav-bur». I samisk tradisjon finnes det to hovedtyper stabbur. Den typen som ligner mest på øvrige stabbur kalles buvrie på sørsamisk og ájtte (lules.) og lignende i nordligere samiske språk. I samisk kultur finnes i tillegg typen njalle/njalla, som er et mindre stabbur som kun har én kraftig stolpe som fundament.

Et stabbur har ofte to etasjer, men skiller seg fra et loft ved at stabburet har indre trapp mens den på et loft er på utsiden, og at stabburet står på stolper. Stolpene hindret fuktighet i å trenge opp fra bakken, og gjorde det vanskeligere for skadedyr å komme til. Stolpene var gjerne 1–1,5 meter høye, og var utformet slik at det var vanskelig for gnagere å klatre opp. Det var også en glippe på rundt en fot fra øverste trappetrinn til inngangen. På de fleste gårder var stabburet en enkel bruksbygning, men på større gårder var det vanlig at det ble dekorert med utskjæringer. Inne var det minst en melbyre med flere rom for oppbevaring av korn og mel. Det var også en salttønne til flesk, og kroker for opphenging av spekemat. Det var ingen fyring i stabburet om vinteren, og varer som ikke tålte frost kunne derfor ikke oppbevares der. Man hadde gjerne mel og korn i andre etasje og kjøtt i første etasje dersom stabburet hadde to etasjer.

Døra på stabburet var en av de få dørene på et tun som ble låst. Noen steder la man også steinheller under melbyrene for å hindre uvedkommende i å bore seg inn og stjele kornet. Det var husfruen som hadde hånd om nøkkelen, og denne var regnet som et statussymbol.

Stabbur fra Åmot i Østerdalen, i dag på Åmottunet på Glomdalsmuseet. Til venstre: fra Berger, bygd cirka 1800. Til høyre: fra Løset, 1600-tallet. Foto: Jensens, 2008.

Mange stabbur har blitt bevart på gårder, og brukes nå gjerne som lagerboder. Alle stabbur fra før reformasjonen og stående stabbur fra før 1650 er automatisk vernet.