Tromsø

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tromsø i 1880-åra.
Foto: Axel Lindahl

Tromsø er en by og administrasjonssenteret i Tromsø kommune i Troms. Med drøyt 34 000 innbyggere i tettstedet (2016) er det Nord-Norges største by. Stedet fikk status som kjøpstad i 1794, og har siden 1800-tallet vært kjent som «Nordens Paris». Gjennom flere byutvidelser ble en stadig større del av Tromsøysund kommune innlemma i byen. Fram til 1962 var Tromsø fortsatt en bykommune, men da Hillesøy kommune, det meste av Ullsfjord kommune og resten av Tromsøysund kommune ble slått sammen med byen til en ny storkommune ble Tromsø ett av flere tettsteder i kommunen.

Det norrøne navnet var Trums, som opprinnelig ble brukt om hele Tromsøya. Betydninga er usikker, men det henger trolig sammen med ordet straumr, 'strøm' eller 'strømmende vann'.

Vi vet at det har vært en bosetning der på 1200-tallet. I 1308 er «Den hellige marias kirke i Trums nær hedningene», sancte Marie de Trums iuxta paganos nevnt i et pavebrev.[1] Tromsø ble tidlig et viktig handelssted, men ettersom Bergen og Trondheim hadde privilegier i Nord-Norge forble det et lite sted uten egne privilegier. Først etter at Bergens og Trondheims privilegier nordpå ble oppheva i 1789 var det aktuelt å endre status for Tromsø, og dette skjedde som nevnt i 1794. Amtmannen i Finmarkens amt flytta til Tromsø i 1814. Mye av trehusbebyggelsen i sentrum ble satt opp i 1820-åra, og særlig lands Sjøgata og Skippergata finner man bevarte herskapshus fra denne tida.

I 1844 ble Tromsø stiftsby, da setet for Tromsø stift ble lagt dit. Teknisk sett hadde byen vært bispesete siden 1804, men den første biskopen bosatte seg på Alstahaug. Bispedømmet ble opprinnelig kalt Tromsø stift, og skifta navn til Hålogaland i 1918. I 1952 ble det delt, slik at setet for Nord-Hålogaland bispedømme ble værende i Tromsø, men Sør-Hålogaland bispedømme fikk sete i Bodø. Tromsø domkirke fra 1861 er vår eneste domkirke i tømmer.

Fra 1867 gikk det rutebåter til andre steder i området, og dette førte til at Tromsøs betydning som regionalt senter økte. Da Hurtigruta kom i gang i 1893 ble også kontakten med resten av landet betydelig bedre.

Tromsø ble universitetsby i 1968, da Universitetet i Tromsø, nå UiT Norges arktiske universitet, åpna dørene. Universitetet og Universitetssykehuset Nord-Norge er byens største arbeidsplasser. Fiskeri er også en viktig næringsvei, og blant annet Norges Råfisklag og Norges sjømatråd har sine kontorer i Tromsø.

Byen kalles også «Porten til ishavet». Nordlysobservatoriet ble oppretta der i 1928. Norsk Polarinstitutt har sitt hovedkontor i Tromsø, og Framsenteret ble etablert der i 2010.

Se også

Referanser

Litteratur og kilder