Forside:Tromsø kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Tromsø)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen

Om Tromsø kommune
1902 Tromso komm.png
Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvænsk Tromssa) er en kommune i Troms. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris».

Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum.

Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var byutvidelser ved:

  • lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851
  • lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860
  • lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872
  • lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915
  • kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955

Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune.

Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.[1]


Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Kanapathipillai Sivarajah (født 6. september 1944) er tidligere fiskerirettleder ved Fiskeridirektoratets kontor i Tromsø og kommunepolitiker for partiet Rød Valgallianse (Rødt). Sivarajah er norsk-tamil og ble født på Sri Lanka der han også tilbrakte barndoms- og oppveksttiden. Etter å ha utdannet seg ved en fiskerifagskole i hjemlandet, investerte han i eget fiskefartøy og begynte som aktiv fisker. I forbindelse med denne virksomheten kom han i 1968 i kontakt med Cey-Nor Development Foundation i Thoppukadu nær Jaffna. Denne organisasjonen var en del av utviklingsprosjektet Cey-Nor Development Project, som var startet på midten av 1960-årene og ble drevet av Norges Godtemplar Ungdomsforbund. Kringkastingsmannen og politikeren Arne Fjørtoft var initiativtaker og leder for prosjektet, som blant annet omfattet bygging av fiskebåter, fryseri, garnfabrikker, helsesenter og landsbyutvikling. Kanapathipillai fikk mulighet til å arbeide for Cey-Nor Development Foundation i 1968, og allerede året etter ble han tildelt et stipend for å studere fiskerifag i Japan. Da stipendietiden var over, vendte han tilbake til Sri Lanka. I 1972 fikk han imidlertid tilbud om arbeid ved næringsmiddelselskapet Findus i Hammerfest og flyttet dit.   Les mer …

Otto Harald Coucheron.
Foto: Studenterne fra 1883 (1908)
Otto Harald Coucheron (født 25. november 1865 i Tromsø, død 23. mars 1948 i Aker) var adjunkt, lærerskolerektor, idrettsleder, kirkeverge og samfunnsstøtte, hovedsakelig i Hønefoss og Holmestrand. Han var sønn av skoledirektør Peter Jacob Barthold Coucheron (1828–) og dennes første kone Nina Falsen (1843–1868). Slekta kom til Norge med Willem Coucheron (1625–1689) i 1657. Otto Coucheron vokste opp i Bergen hvor han gikk Holcks forberedelsesskole fra 1872 og Bergens katedralskole fra 1874. Fra 1876 til eksamen artium i 1883 gikk han på Kristiania katedralskole. Etter ex.phil. i 1884 tok han videre cand.theol.-graden på universitetet i 1888, praktisk-teologisk seminar i 1889 og den Gymnastiske centralskole i 1890. Til tross for embetseksamen fikk Coucheron tittelen adjunkt, og da først i 1902.   Les mer …

Nordang Rossvoll, som var bestyrer for Bøndernes Kooperative Handelslag fra 1925, ble fylkeslagets formann i 1928.
Forløperen til Troms Kooperative Fylkeslag ble stiftet mandag den 20. april 1908 i Tromsø under et fellesmøte arrangert av kooperative handelslag i Tromsø stift. Møtet var sammenkalt for å drøfte hva lokalforeningene nordpå burde foreta seg i forbindelse med det økende presset fra motstanderne av den kooperative ide. Hvor mange kooperative foreninger det var i Tromsø stift, som den gang omfattet alle de tre nordnorske amtene, har vi ikke funnet ennå, men på møtet i Tromsø møtte det representanter fra sju lag, fra Narvik i sør til Nordreisa og Lyngen i nord. Kravet overfor landsforeningen ble å få et engroslager i Trondheim.   Les mer …

Johannes Irgens Holmboe er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Johannes Irgens Holmboe (født 11. januar 1838 i Tromsø, død 31. juli 1919) var næringsdrivende i Tromsø, bankkasserer og konsul. Han drev virksomhet først som bestyrer av farens firma i Sjøgata 35 i Tromsø, senere drev han egen forretning i Storgata 76. Han var også kasserer ved Norges Banks kontor i Tromsø. Det er denne tittelen han er oppført med i folketellingen for Tromsø for 1885.   Les mer …

Slik tror man Sjøgata 8 så ut i sine velmaktsdager.
Sjøgata 8 i Tromsø var en stor og viktig gård i byens historie. Den måtte til slutt vike for et bankbygg. - Gammelt matr.nr. 159.   Les mer …

Slaktermester O.L. Aunes forretning, ca. 1958.
Sjøgata 29 a/b er et hus i Sjøgata i Tromsø. Tomta skal være bebygd fra ca. 1830 med krambod og pakkhus, dagens hovedhus er fra ca. 1860. Huset var blant de få i kvartalet som overlevde den store bybrannen i 1969. Mange ivret for å få revet den gamle bygningen, også blant byens ledende politikere. Tiden, samt noen restaureringsentusiaster, sto på husets side inntil det endelig ble fredet i 1991.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Tromsø kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Tromsø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler
  1. Arkivkatalog Tromsøysund kommune 1838-1963, Tromsø kommunearkiv 1990