Forside:Tromsø kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Tromsø)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen

Om Tromsø kommune
1902 Tromso komm.png
Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvænsk Tromssa) er en kommune i Troms. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris».

Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Inne i Thekla Høeghs bokhandel i Storgata 86. Høegh står til venstre.
Foto: Chr. Hansen
(1920-åra)
Thekla Høegh (født 4. juni 1882 i Tromsø, død 1957) var bokhandler og amatørfotograf i Tromsø.

Hun var datter av skipskaptein Ove Dines Ellingsen Høegh (f. 1835) og Thekla Lauritzen (f. 1849), og var selv ugift.

Etter å ha arbeidet i flere år i W. Holmboes bokhandel – dette er som nevnt oppgitt som arbeidssted i folketellinga 1900– i Tromsø etablerte hun T. Høegh Bokhandel i 1918, som ble overtatt av nevøen Knut Høegh ved hennes død. I branntakstregisteret for Tromsø finner vi henne som eier av Storgata 86 i 1927. Dyktig amatørfotograf, som bl.a. utga et panorama over Tromsø. 187 bilder som omfatter folke- og arbeidsliv, sosiale begivenheter, kongebesøk, havneliv m. m. i Tromsø Museum. Bildene er særlig tatt i 1900-åra.

  Les mer …

Hvem er Hvem 1973, utsnitt av artikkel om daværende høyesterettsdommer Trygve Leivestad.
Trygve Leivestad (født 29. januar 1907 i Tromsø, død 14. desember 1994 i Oslo) var jurist. Han var blant annet lagmann i Hålogaland (1947-58) og høyesterettsdommer (1958-77). Leivestad satt også som styreformann i NRK, og han hadde flere verv i Kristelig Folkeparti. Han var sønn av lagdommer Ludvig Bernhard Leivestad (1878-1955) og Valborg Dorothea f. Skouge (1880-1957). Teologiprofessor Ragnar Leivestad (1916-2002) var en yngre bror. Ifølge folketellinga for 1910 bodde familien i Skippergata 25 i Tromsø.   Les mer …

Forbrukerlaget i Tromsø sitt hovedutsalg, slik det tok seg ut til begynnelsen av 1950-tallet.
Tromsø Forbrukerlag av 1926 ble så å si bygd på ruinene av Tromsø Forbrukerlag. Stiftelsesmøtet ble avviklet søndag den 24. oktober 1926 i Folkets Hus’ store sal. Dette er i røynda det som seinere ble til Tromsø Samvirkelag, det vil si at de gode kooperatører i Tromsø ikke per se ville overta konkursboet etter det opprinnelige Forbrukerlaget som kom i drift fra 1923 - og gikk konkurs i oktober 1926. Likevel altså - laget fikk samme navn, tok tilbake samme butikklokale og kjøpte sogar den gamle vekta som kanskje var den egentlige grunnen til konkursen. I «styre og stell» finner vi at mange av de som hadde stått i bresjen for Forbrukerlaget også var de som dro lasset denne gang.   Les mer …

Slaktermester O.L. Aunes forretning, ca. 1958.
Sjøgata 29 a/b er et hus i Sjøgata i Tromsø. Tomta skal være bebygd fra ca. 1830 med krambod og pakkhus, dagens hovedhus er fra ca. 1860. Huset var blant de få i kvartalet som overlevde den store bybrannen i 1969. Mange ivret for å få revet den gamle bygningen, også blant byens ledende politikere. Tiden, samt noen restaureringsentusiaster, sto på husets side inntil det endelig ble fredet i 1991.   Les mer …

Første utgave av Tromsø-Tidende
Foto: Skannet av Einar Dahl
Tromsø Stiftstidende var en avis som kom ut i Tromsø fra 1838, først under navnet Tromsø-Tidende. I januar 1858 skiftet den navn til Tromsø Stiftstidende, noe avisen het til den gikk inn i 1940. Tromsø Stiftstidende var den andre avisen som ble utgitt i Tromsø. At avisen klarte seg i over 100 år, står i sterk kontrast til forgjengeren Finmarkens og Nordlands Amtstidende, som hadde en kort og sørgelig historie fra 1832-34. Boktrykkersvenn Hans Martin Høegh fra Kristiania fikk trykkeribevilling i Tromsø ved kgl. res av 22. sept. 1837 og kom til byen for å gi ut avis. Den 4. oktober 1838 kom første nummer av Tromsø-Tidende, et blad for Nordland og Finmarken. Den nye avisen skulle «tjene Nordlands og Finmarkens beboere … som et fælles Organ til gjensidig Meddelelse angaaende … disse Distrikters .. offentlige Væsen, Økonomie, Handel og Landbonæring».   Les mer …

Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen.
Sjøgata i Tromsø er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969). Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på Prostneset og går i dag nordover til Stortorget. Før 1969 munnet den ut i Storgata, men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.Da Tromsø ble grunnlagt i 1794 besto bebyggelsen i hovedsak av kirke, prestegård, tollbod og et stort antall kirkestuer langs sjøen. Da byen skulle planlegges hadde man derfor ganske blanke ark og den første planen, fra 1788, streket byen opp i rektangulære kvartaler. Men planer er én ting, å følge dem opp er noe annet. De første årene vokste byen organisk fram langs sjøkanten og på Lorentz Skanckes grunntegning over byen fra 1813 er bebyggelsen som skulle bli Sjøgata og Strandgata mer eller mindre på plass. I motsetning til resten av sentrums strenge gatenett bukter disse to gatene seg fremdeles langs den gamle fjæra.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Tromsø kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Tromsø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler