Sjøgata (Tromsø)

Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen.

Utsnitt av Lorentz Skanckes grunntegning av Tromsø 1813. Vi ser hvordan Sjøgata tar form.

Sjøgata i Tromsø er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969).

Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på Prostneset og går i dag nordover til Stortorget. Før 1969 munnet den ut i Storgata, men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.

Begynnelsen

Da Tromsø ble grunnlagt i 1794 besto bebyggelsen i hovedsak av kirke, prestegård, tollbod og et stort antall kirkestuer langs sjøen. Da byen skulle planlegges hadde man derfor ganske blanke ark og den første planen, fra 1788, streket byen opp i rektangulære kvartaler. Men planer er én ting, å følge dem opp er noe annet. De første årene vokste byen organisk fram langs sjøkanten og på Lorentz Skanckes grunntegning over byen fra 1813 er bebyggelsen som skulle bli Sjøgata og Strandgata mer eller mindre på plass. I motsetning til resten av sentrums strenge gatenett bukter disse to gatene seg fremdeles langs den gamle fjæra.

Handelshusene

Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.

Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssentrum i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.

Nordre del av Sjøgata omkring 1910. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.

Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata. På 1860/80-tallet kives P. Hanssen & Co, J. A. Killengreen & Søn og J. C. Dreyer & Søn om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.

«Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga,

Simonsenbrygga, Dreyer-, Meyer-, Jensen-, Thomassenbrygga, og så Torget og Aagaardbryggene. Høye, trauste lagerhus, til knes i sjøen på dryge stolper, bygd av saftig Målselvfuru

som brant altfor godt noen ganger.»

John Giæver: "Lys og skygger i Sjøgata". Oslo, Tiden, 1969.

Handelsgaten

De store forretningene ga også grobunn for de mindre. Sjøgata, sammen med tverrgaten Nordre Kirke-Stræde (Nå Fredrik Langes gate), ble et tettpakket forretningsområde med små og store butikker.

«Med den stigende sol udvikler sig et stedse større liv; men dette er intet almindelig handels- eller forretningsliv, som man finder det i søndenfjelds stæder, hvor eensformigheden

i dragter og syssel frembringer en monotonie, der skader hovedindtrykket, men er et broget, av uligeartede elementer sammensat malerie af næsten østerlandsk præg. Russere med langt

skjæg, i vamser av skind eller klæde, kantede med peltsværk, drage sysselsatte gjennem gaderne. Lapper i hvide broderede bluser sidde i lad tilfredshed langs krambodvæggene, og dovne

sig i solvarmen, eller staae som tilskuere i kramboderne, deres yndlingsopholdsted. Hamburgerskippere besee trantønder og accordere med kjøpmanden, medens nordlændingen kaster

tørfisken op fra sin baad paa bryggen, og underholder sine kammerater med historier fra Lofotfiskeriet. - Dette er nogle av de uligeartede elementer, hvorav handelslivet i Tromsøe er sammensat.»

Fra N. Lund: Reise igjennem Nordlandene og Vestfinmarken i sommeren 1841. Chra. 1842.

«Men kom ingen og si at ikke min havn levde! Jo, der var det liv, - fiskeflåten på sine vårtrekk, ishavsflåten på tur til og fra de ytterste eventyr, spitsbergflåten på sommerseilas,

- Og ved bryggene lå pomorer fra Arkangelsk med trelast og mel, russenøtter og drops. Å jo, i havnen min var det liv. Alt dette pluss rotter, tomflasker og andre inntektskilder.»

Fra John Giæver: Lys og skygger i Sjøgata, Oslo, Tiden, 1969.

Bybrannen 1948

Bybrannen i 1948 tok et jafs av bryggene i Sjøgata. Av de som ble stående ser vi nr. 19 og 33 midt i bildet.

Foto: Vilhjelm Riksheim

Den 7. april 1948 brøt det ut brann nederst i Fredrik Langes gate. Mange små forretningsgårder i det tettbygde strøket gikk med, samt halvparten av bryggerekkene i Sjøgata. – Brannen var påsatt og gjerningsmennene ble tatt.

Bybrannen 1969

Bryggeområdet i Sjøgata før brannen 14. mai 1969. De hvite pilene viser hvor brannen startet. Alle bryggene gikk med, det gjorde også alle gårdene midt i bildet opp mot Storgata, samt Arbeiderforeningen vis a vis den katolske kirken.

Tidlig om morgenen 14. mai. 1969 oppdages det brann inne blant bryggene på nedsiden av Sjøgata. De lange pakkhusene hadde gjennomgående, åpne loft, det gjorde at brannen spredde seg raskt når den først fikk tak. I tillegg var flere av husene de rene brannbomber; ei brygge var et tidligere tranlager, nå omgjort til malingslager, nærmeste nabo var et pakkhus fullt av gummifottøy. Brannvesenet gjorde en heroisk innsats, men brannen var ikke til å stanse, alt måtte gjøres for å begrense den. Og selv det var ikke lett, brannen spredte seg opp i Storgata, over den, og helt opp til Grønnegata. 25 hus ble totalskadet, de aller fleste i Sjøgata. Alle trebryggene forsvant. – Brannen var påsatt, men ingen gjerningsmann ble tatt.

Etter brannene

Sjøgata har aldri helt komme seg etter disse ødeleggelsene. Det tok 20 år før branntomtene igjen var bebygd, det var ikke lett å enes med så mange parter involvert. Da var mange av de gamle forretningene borte, eller de hadde etablert seg andre steder. Storgata hadde tatt over som den dominerende handlegata. I dag er Sjøgata først og fremst en hotell- og restaurantgate, med 4 hoteller og rundt 10 spisesteder i umiddelbar nærhet. Den framstår som en litt avblomstret storhet, gjennomgangstrafikken er ikke med på å trekke inntrykket opp.

Bygninger

#	Bilde	Bygning
1		Sjøgata 1 ble opprinnelig bebygd ca. 1840. På 1800-tallet var det først boliger, så sjømannshjem her. I 1914 ble Post- og Telegrafbygningen (på bildet) påbegynt, og den sto ferdig og fullt innredet to år etter. Telegrafverket og Posten holdt til her fram til henholdsvis 1956 og 1968, da de flyttet ut for å få mer plass. Fra 1971 til 1996 holdt Troms politikammer til her, og siden 2002 huser bygningen Nordnorsk kunstmuseum.
2		Sjøgata 2 var tomta for Tromsøs gamle prestegård. Televerket fikk bygge nytt midt på 1950-tallet.
3/5		Sjøgata 3/5 ble bebygd ca. 1840. Nr. 3/5a står der ennå, om enn ombygd, mens nr. 5b er nybygg i mur; Amalie hotell.
4		Sjøgata 4 er et verneverdig trehus oppført av tømmermann Avlesen ca. 1819. Husfliden holder til her i dag.
6		Sjøgata 6 er et verneverdig trehus fra 1820-tallet. Familien Austad har eid eiendommen i over hundre år. Sonja Johnsens blomsterbutikk ligger her.
7		Sjøgata 7 var stedet Ole Hansen Dahl bygde seg hus på slutten av 1820-tallet. Revet på slutten av 1960-tallet, er i dag en del av Radisson Blue-hotellet.
8		Sjøgata 8 var et av byens flotteste hus da det sto ferdig på 1820-tallet. En stolt historie ble lagt i grus da det ble revet rundt 1960. I dag banklokale.
9		Sjøgata 9 var et lite trehus bygd før 1865. Revet på slutten av 1960-tallet, er i dag en del av Raddison Blu-hotellet.
10		Sjøgata 10 er en verneverdig gammel gård, bygd i 1838 av handelshuset Killengreen.
11		Sjøgata 11 ble bebygd før 1875. Et fint trehus som i mange år var Tinus Aunes slakterbutikk. Ble revet på slutten av 1960-tallet. Adressen er ikke i bruk i dag.
12		Sjøgata 12 er et fint gammelt trehus bygd av kjøpmann J.C. Dreyer i 1837/38. Har vært eid av Arth. Mack siden 1910.
13		Sjøgata 13 var en fin gammel handelsgård bygd på 1830-tallet av firmaet Giæver. Forsvant i bybrannen i 1948 og har gjenoppstått som en moderne forretningsgård
14		Sjøgata 14 er en gammel, bevaringsverdig, tregård bygd av J.P. Hansen i 1847. Var i mange år lokaler for Tromsø jernvarehandel.
15		Sjøgata 15 var en fin handelsgård, bygd før 1865, der en rekke forretninger hadde lokaler opp gjennom årene. Forsvant i bybrannen i 1948. Adressen er ikke i bruk i dag.
16		Sjøgata 16 ble bygd tidlig på 1800-tallet og har huset både bank, bibliotek og en rekke forretninger. Et velholdt, bevaringsverdig hus i en fin trehusrekke.
17		Sjøgata 17 var en gammel brygge som var eid av P. Hanssen & Co i 1875. Forsvant i brannen i 1848. Ble gjenoppbygd som moderne forretningsgård, i dag med restaurantene Pizzafabrikken og Store norske fiskekompani.
19/21/23		Sjøgata 19/21/23 var et konglomerat av trebrygger og forretningslokaler bygd midt på 1800-tallet. Etter 1910 eid av J. Killengren & Søn. Alt forsvant i brannen i 1969. Dagens 19/21 er Clarion hotell Bryggen, nr. 23 er ikke i bruk
25		Sjøgata 25, antagelig fra 1866, var et av trehusene som overlevde brannen i 1969. Var forretningsgården til Dreyer i nr. 12. i dag restaurant Flyt.
27		Sjøgata 27 er en verneverdig trebygning som ble bygd kanskje så tidlig som ca. 1820 for handelsmann J. P. Hansen i nr. 14, rett over gaten. Senere Tromsø maskinforretning, I dag Bryggen Spa.
29		Sjøgata 29 er en av perlene i Sjøgata, bygd ca. 1830. var i over hundre år Aunes slakterforretning. Fredet. I dag restauranten Aunegården.
31		Sjøgata 31 var den største brygga langs Sjøgata, satt opp i 1860-årene. Forsvant i brannen i 1969.
33		Sjøgata 33 var ei brygge som kanskje ble bygd så tidlig som på 1820 av Peder Figenschou. Forsvant i brannen i 1969, gjenoppsto som forretningsgård 2o år senere.
31/33		Sjøgata 31/33 er en slags Fugl Fønix av de to gamle adressene Sjøgata 31 og 33, en moderne forretningsgård tatt i bruk i 1989, 20 år etter bybrannen. Kalles i dag Helsehuset.
35		Sjøgata 35 var en flott liten forretningsgård bygd tidlig på 1830-tallet. Et utall av forretninger holdt til her gjennom årene, de siste var Kvaals tobakksforretning, før brannen i 1969 gjorde ende på alt. – I dag er nr. 35/37 Clarion Collection Hotel With.
37		Sjøgata 37 ble bygd omtrent samtid med nr. 35, tidlig på 1830-tallet. Familien Dreyer i nr. 12 var tungt inne i driften i mange år, de siste eierne var Kaare Johnsen med Fiskeredskapssentralen. Brant ned i 1969. Bygd opp, sammen med nr. 35, til With Home hotel i 1989.
39a/b		Sjøgata 39a/b var to nabobrygger som ble bygd ca. 1830. Begge eies av Dreyer-familien i nesten hundre år, fram til 1920-tallet. Og begge forsvinner med brannen i 1969. – Adressen Sjøgata 39 er i dag en del av forretningskvartalet som inneholder bl.a. Specsavers og Lotus mathus.
41		Sjøgata 41 er nok ei brygge som forsvant i brannen i 1969. Bygd ca. 1830, senere eid av P. Hanssen & Co, deretter Dreyer og Tromsø Maskinforretning. – I dag en del av kvartalet Sjøgata 39/41/43.
43		Sjøgata 43 ble bebygd så tidlig som 1820 og var gjennom årene adressen til en rekke kjente Tromsøbutikker, bl.a. E.H. Killie, Kaffistova og Wiggen sport. Også dette huset forsvant i 1969, adressen er nå en del av forretningskvartalet Sjøgata 39/41/43.
45		Sjøgata 45 blir satt opp av J. C. Berg midt på 1820-tallet. De siste tredve årene fram til brannen i 1969 er det Terje Giswold med Tekstilhuset som er eiere. – I dag er Sjøgata 45 et lite offentlig toalett ved Torghuken.
47a		Sjøgata 47a var den siste av bryggene som ble bygd i området, på siste halvdel av 1800-tallet. Det var her Hermansens skraphandel lå, kanskje kilden til bybrannen i 1969
47b		Sjøgata 47b ble bygd på 1830-tallet og var brygge for Dreyer-familien, senere Tromsø Maskinforretning. Brant i 1969 – Adressen er ikke i bruk i dag.
47c		Sjøgata 47c var en av tre brygger etter hverandre utover i sjøen, bygd mellom 1830-tallet og -60-tallet. Og alle forsvant med brannen i 1969. – Adressen er ikke i bruk i dag.
49a		Sjøgata 49a kan ha blitt bygd på 1820-tallet for J.C. Berg. I 1969 var den malinglager for Tromsø farvehandel og en medvirkende årsak til at det ble en storbrann.- Adressen er ikke i bruk i dag.
49b		Sjøgata 49b ble bygd på 1860-tallet, også den for J.C. Berg. Var et fullstappet lager av gummifottøy da brannen tok til i 1969 – Adressen er ikke i bruk i dag.
49c		Sjøgata 49c ble bygd i 1823 som brygge for J.C. Berg. Brenner ikke ned i 1969, den var allerede nedbrent året før, i april 1968.– Adressen er ikke i bruk i dag.
51		Sjøgata 51 var noe så sjeldent som et murhus blant alle trehusene. Reist av Einar Braathen ca. 1920 for å huse hans motorverksted. Men heller ikke dette kunne stå i mot brannen i 1969. – Adressen er ikke i bruk i dag.