Sjøgata 7 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Da den buede fløya skulle bygges i forkant av SAS-hotellet var det slutten for Sjøgata 7-11.
Foto: Einar Dahl (2017).
Sjøgata 7 var en stor eiendom, også bygningen til høyre for Tobakkhuset hørte med.
Foto: H.A. Brandt (Ca. 1960).
Sjøgata 7 med nr. 9 til venstre og 3/5 i bakgrunnen. Vi begynner å ane hvordan det skal gå med disse bygningene...
Det er ikke lenge før Sjøgata 7 og naboene må vike for det nye SAS-hotellet som troner i bakgrunnen.
Foto: Rognmosamlingen 1968(?)

Sjøgata 7 a og b i Tromsø ble bygd rundt 1825. Huset ble revet i 1969 før SAS-hotellet ble utbygd. - Gammelt matr.nr. 177.

Dahl

Ole Hansen Dahl var født i Vik i Ibestad i 1767 og ble gift med skipperdatter Elen Marthe Wold fra Trondheim. Dahl fikk utmål på tomt her i 1825 og bygde seg hus. Det skal ha vært et av de første med liggende panel, men med typiske empirevinduer. Dahl var også engasjert i skolen i Bankgata 5. Han døde i 1839. Huset ble overtatt av sønnene, kjøpmann Baard Nicolai Dahl (f.ca. 1804-)og Simon Dahl i 1832.

Dreyer

I 1846 ble gården solgt til Conrad Warnecke i Hamburg fra Baard Dahls oppbudsbo. Han solgte videre til A.E. Schnabel samme år. I 1850 solgte Schnabel denne eiendommen og Kaigata 5 til H. Schjoldager.

Kjøpmann Andreas Dreyer, sønn av J.C. Dreyer, starter i 1855 handel med kornvarer, fisk og tran, kolonial- og manufakturvarer. Han hadde brygge litt lenger sør. I 1856 overtok han skjøte på eiendommen fra Schjoldager.

Familien Dreyer bodde her i 1865/75, det samme gjorde handelsborger Jonas Andreas Clausen, han skulle senere overta Sjøgata 6.

I 1885: Handelsborger Andreas Dreyer med kona Elise Rebekka og sju barn, Maria Magdalene Jensen drev bevertning for reisende, datteren Ane Helene Carlsen, tjenestepike Sophie Hermine Hemmingsen, bokbindersvenn Laurits Christian Øien med kona Ane Elisabeth og to døtre, fisker Carl Theodor Sørensen med kona Elen Andrea og tvillingdøtrene Signore Caroline og Hansine Helmine Carlsen, arbeidsmann Hans Berg Mikelsen med kona Maren Christine Corneliussen.

Friis

I 1875 hadde Søren Hjelm Friis tatt borgerskap som urmaker i hjembyen. Han var sønn av Johan Sigfred Cammermeyer Friis i Storgata 60. Han forhandlet også Singer symaskiner.

I 1889 overtok han gården og bodde her i 1900 sammen med skomaker August Lindquist, fisker og logivert Tobias Vik og skomakersvennen Hans Oskar Pallo.

I 1891: Søren Hjelm Cammermeyer Friis med kona Laura Kristin, svigermoren Laura Holm og seks barn og tjenestepiken Johanna Sørensen. I 7b bodde August Lenquist med kona Anna Maria, fem sønner, fosterdatteren Josefine Wilhelmine Pettersen, tjenestefolkene Eldor Ludvik Larsen og Hilmar Adolf Johansen, Mikal Bernhard Gabrielsen, enke Olufine Rise med datteren Oline.

Etter hans død i 1910 ble forretningen ført videre av sønnen Jacob Friis. Enken Laura fortsatte å bo i huset med døtrene Dagny og Lajla, det samme gjorde enken Laura Holm. Andre leieboere i 1916 var torvhandler Odin Joakim og Anna Erlandsen i nr 7b, og kjøpmann Ole Kalin Olsens forretning. Huset var eid av Laura Friis i 1918.

Brobakke & Co kom i 1920 fra nr. 4, kjøpte huder, skinn og pelsverk. Forretningen gikk i likvidasjon i 1929. Torine og Ole Høen drev konfeksjonsforretning her på 1920-30-tallet(?).

Jacob og Lajla Friis

Eid av Lajla Friis i 1932. Hjalmar Lund drev kolonialbutikk i nordenden mens Tobakkhuset v/ Hans M. Hanssen (Frys-på-øran) holdt til mot sør. Karoline Borch drev strikkeforretning her i 1932. Sig. B. Olsen drev Film Foto A/S, amatørforretning, på samme tid.

I 1936 ble det inngått kontrakt mellom Tromsø Elektrisitetsverk og Laura Friis om kjøp på avbetaling av elektrisk installasjon.

I 1940/46 het kolonialbutikken (Olav) Føllesdal & (Hjalmar) Lund. ”Bien” Avskrivningskontor, ved Borghild Lukassen holdt også til her da.

Arbeider Karl Olsen, sjåfør Haakon og matros Astor Bertheussen, arbeider Nils Andersen bodde alle i 7b i 1940.

Huset var eid av Jacob og telefonassistent Lajla Friis fra 1941.

Olav Aakre startet opp sin agentforretning her i 1945: frukt- og grønnsaker, ljåer, kniver, etc., med lager i kjelleren og et lite innsmett mot sør.

Tobakkhuset (H.M. Hansen), «Bed og Arbeid» (14. dagl.), utg. av Tromsø Indremisjon, red. Svein Bergstrøm, sydame Lovise Kjæreng (i 7a), postekspeditør Thor Mokkelbost (7a), anleggsarbeider Karl Olsen (7a), lege Asbjørn Strømsnes m/kontor i Sjøgata 12 (7a), (1946).

Hjalmar Lunds kolonial, Tobakkshuset og pensjonist Lajla Friis holdt ut helt til tiden var ute for dette huset og hele kvartalet.

Bygningen ble revet i 1969 før utbyggingen av SAS-hotellet.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • N.A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3, 1946-71.
  • Søren Hielm Friis.