Sjøgata 1 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
På en grå dag i Tromsø lyser Nordnorsk kunstmuseum opp. Bygget ble fredet i 2018.
Foto: Einar Dahl (2017).
Klokker Ole Wold Dahl
Tromsø Sømands- og Fiskerhjem ble drevet av Den indre sjømannsmisjonen
Den nye post- og telegrafbygningen sto ferdig i 1916.
I det storslåtte bygget hadde rikstelefonen inngang til venstre, posten til høyre.
Foto: Oppi (Ca. 1930).

Sjøgata 1 er en sentral adresse i en historisk sett svært viktig gate i Tromsø. Her har det vært boliger, sjømannshjem, postkontor, telegraf, deretter politistasjon, før Nordnorsk kunstmuseum overtok det vakre huset i 2002. - Gammelt matr.nr. 396.

Klokker Dahl

Målebrev til P.G. Skancke mot årlig avgift til Tromsø prestegård, tinglyst 17. juli 1843. Skjøte fra Skancke til kirkesanger O.W. Dahl, påtegnet at Dahl har bygget huset, 1850.

Klokker og skoleholder Ole Wold Dahl (1813-) giftet seg med prostens datter, Andrea Marie Rasmussen, i 1837 og de bygde seg hus her. I 1852 holdt det på å gå galt; ildebrann brøt ut i et uthus i bakgården. «Røgen stod i den tætteste søile op over huset, og luen slog allerede ud gjennem taget i flere alens høide», iflg. avisen Tromsø-Tidende for 18de juli. Takket være rask innsats ble faren avverget.

I 1862 fikk brennevinshandler Johan Henrik Ludvigsen (1805-77) kjøpe den gamle prestegården i Sjøgata 2, der han hadde både utsalg og leilighet. I 1865 var Ludvigsen flyttet over gaten, og begge familiene bodde i nr. 1.

Skjøte fra O.W. Dahl til P. Ulich, dessuten på matr.nr. 454 (Kirkegata 4), i 1863.

Klokker Dahl startet senere bokhandel og engasjerte seg i avholdsbevegelsen og indremisjonen. Johan H. Ludvigsen var en allsidig mann med mange jern i ilden; havnefogd, skipper, brannsjef, med mer.

Skreddermester HB Pettersen

Auksjonsskjøte etter Ulich til skreddermester Hans B Pettersen, 1867/68 som flyttet sin skredderforretning hit fra Fredrik Langes gate 21.

I 1870 bor HB Pettersen her med kona Golla, tre barn, to tjenestepiker, en skreddersvend og 5 drenger. I tillegg bor sakfører Andreas Moursund her med kona Marie, to barn (Karl og Anton) og en tjenestepike; familien Hans Mortensen fra Lyngen med kona Magdalena og tre barn; og betjent Johan Brostrøm fra Trondheim. Totalt 24 personer bor her i 4 hushold.

I 1875 var huset påbygd og nå bor det 41 personer i 5 hushold på adressen. Skreddermester Hans Bertheus Pettersen og Golla Pettersen bodde her med sine fem barn (Inga Marie, Jørgen Parel, Bergithe Marie, Dagmar Elise og Haakon Gunerius), butikkjomfru Hanna Solem, barnepike, kjøkkenpike og tre skredderdrenger. Pettersen leiet ut deler av husene til flere. Fortsatt bor sakfører Andreas Moursund her med kona Marie, sønnen Karl, en husjomfru og en tjenestepike. I tillegg bodde restaurationsholder Sara Hansen her med ni losjerende, samt to andre familier/bofelleskap knyttet til skreddervirksomheten. HB Pettersen har i 1975 utvidet sin skreddervirksomhet til å sysselsette 3 skreddersvender, 3 syersker, 4 skredderdrenger og 1 sypike.

I 1885: Skreddermester Hans Bertheus Pettersen med kona Golla Margrethe, fem barn, læreguttene Kristen Kornelius Thoresen og Nils Johan Hendriksen og tjenestepiken Jørgine Dorthea Olsdatter, urmaker Søren Hjelm Friis med kona Laura Christine, tre barn, enken Laura Christine Holm, urmakersvenn Johan Ødegaard og tjenestepiken Sigrid Anna Ingebrigtsen, fisker Morten Mathias Pettersen med kona Maren Anna, enke Temine Seselie Jacobsen, enke Cherianna Seriane Larsen, tjenestepike Anna Maria Andersen.

I 1891: Hans B. Pettersen med kona Golla Margrethe, tre barn og tjenestepikene Anna Jakobsen og Ingeborg Pedersen, Emilie Wadel, K. Søberg, tjenestefolkene Lauritz Jensen og Anton Visner, Ole Pedersen med kona Jakobine, fire barn og barnebarnet Joakime Wedding, Peder Pettersen med kona Jensine.

Etter skreddermester Pettersens død i 1892, fikk enken Golla Pettersen bevilgning til å sitte i uskiftet bo (1897). Døtrene - Inga Marie ble gift (1886) med handelsborger Paul Olsen Killie (se Strandgata 34) og Bergithe Marie ble gift (1892) med (Torkild) Roal Fosse (se Storgata 52).

I 1897 fikk Tromsø Sømands- og Fiskerhjem leid hele 1. etg. av enkefru Golla Pettersen. Bak sto Den indre sjømannsmisjon som tilbød et sted der fiskere kunne få mat og drikke, lese bøker og aviser og høre et gudsord iblant. Fiskerhjemmet gjorde sin nytte, men hadde problemer med å finansiere driften. En kvinneforening arbeidet med å skaffe penger gjennom basarinntekter og annet, men det strakk ikke til.

På nyåret 1902 åpnet Regine Sogge ”Café d’Angleterre” i kjelleretasjen.

I 1908 inngikk enkefru Pettersen leiekontrakt med Tromsø samlag (Sjøgata 2) for brændevinshandel om at de fikk leie samtlige kjellere i huset for fem år til lager for sine varer. I leiekontrakten inngikk tinglyst avtale om å bygge tunnel under Sjøgata mellom kjellerne i Sjøgata 1 og Sjøgata 2. Tunnelen ble aldri realisert.

I 1911 solgte Golla Pettersen eiendommen med påstående hus (våningshus, borgstue og uthus med fjøs) til Tromsø kommune. De solgte videre til Det norske postvesen i 1913. 15. august 1913 holdt Arbeidsdepartementet auksjoner over bygningene på eiendommen for salg, riving og fjerning.

Post- og telegrafbygning

De nye eierne rev de gamle bygningene og bygde Post- og Telegrafbygningen, påbegynt 1914, innflyttet i 1915 og fullt innredet i 1916. Ved innflytting hadde Telegrafen 419 telefonabonnenter.

Statsadvokaten i Tromsø og Finmarken fikk også kontorer her. Huset var bolig for både telegrafbestyrer og postmester med familier. De første var telegrafbestyrer Fr. Feyling og postmester Ludvig Larsen. Telegrafbestyrer Fr. Feyling, kontorist Olof og Andreas Appelbom, (1946).

Etter 2. verdenskrig fikk begge institusjonene behov for mer plass og etter en heftig lokal diskusjon fikk Telegrafverket bygge nytt, tvers over gata, i Sjøgata 2. De flyttet ut i 1956 og Posten overtok hele bygningen. Postmesterne Alfred Wara og Evald Nilsen er kjente navn fra denne tiden.

Også for Posten ble huset for trangt etter hvert og i 1968 flyttet også de, til nybygg i Strandgata 41.

Fra politikammer til Nordnorsk kunstmuseum

Troms politikammer/politiet i Tromsø flyttet inn i 1971 etter at virksomheten i 1950- og 60-årene hadde vært spredt flere steder i byen, foruten i den gamle rådstua. I 25 år var dette byens politistasjon, men også for denne etaten vokste behovet for mer plass. Da Troms fylkeskommunes hus ble ledig flyttet kammeret til Grønnegata 122 i 1996.

Nordnorsk kunstmuseum ble åpnet i 1988. Da holdt de til i Tromsø museums gamle lokaler i Muségata 2, sammen med Tromsø kunstforening. Dette var landsdelens første museum for billedkunst og kunsthåndverk. Allerede fra starten var man på utkikk etter egne lokaler, men først i 2002 ble dette virkelighet med innflytting i Sjøgata 1. Ledere for museet har vært Frode Haverkamp, Anne Aaserud og Knut Ljøgodt. Museet har ca. 1350 arbeider i den permanente utstillingen og har ofte temporære utstillinger.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø.
  • Pantebok for Tromsø 1908
  • Tromsø stiftstidende 1913
  • Tromsø-Tidende 1852.
  • Folketellingen 1865 - 1900 for Tromsø.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3. 1946-71.


Amt2 tromsoe-amt-21 1918.jpg Sjøgata 1 (Tromsø) inngår i prosjektet Historisk bykart for Tromsø og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.