Dalsfos kraftverk
Dalsfos kraftverk, også benevnt Dalsfoss kraftverk er opprinnelig et elvekraftverk i Kragerø kommune som ligger i Kragerøvassdraget. Det er listeført som kulturminne i norsk kraftproduksjon.
Kraftverket er det øverste i vassdragets nedre del og det eldste i hele vassdraget. Etter at innsjøen Toke ble regulert til mellom 56 og 60 moh., fungerer Dalsfos kraftverk nå mer som et magasinkraftverk. Toke har et magasinvolum på 150 millioner m³.
Kraftverket ligger rett nedenfor demningen i Lundereidelva i forlengelsen av Nedre Toke og henter kraften fra en fallhøyde på 21 meter. Dammen i Lundereidelva ble bygget i åra 1899–1903 og er en massivdam i betong er kledd i granitt. På det høyeste er dammen 15 meter, og den er rundt 100 meter lang. Dammen var opprinnelig en nåledam, men ble i 2012 blendet igjen med bruddstein som tilsvarende den originale steinen.
Vanntilførselen består av tre rør i klinket stål og vannet fra demningen kommer gjennom fem glideluker i tre, og har tilsammen tre aggregater, hvorav det eldste ble stoppet i 2021 og var da Noges eldste i drift. Dette var fra 1907, da kraftverket ble satt i drift, mens de to som fortsatt er i drift ble startet i 1958.
Turbinene er horisontale francisturbiner, med en samlet ytelse 6,4 MW, fra 2021 5,7 MW. Kraftverket årsproduksjon er på rundt 31 GWh.
Kulturminne
Utdypende artikkel: Kulturminner i norsk kraftproduksjon
Prosjektet Kulturminner i norsk kraftproduksjon tar sikte på å fange opp totaliteten i norsk kraftproduksjon, og Dalsfos er det eldste av kraftverkene i epoke II: Storindustri og kommunal utbygging, 1906–1920.
Dalsfos kom med blant de listeførte kraftverkene for bevaring, blant annet fordi det er godt bevart og tilnærmet uforandret siden det var nytt har har mye av det opprinnelige utstyret intakt. Det er derfor en god representant de små elvekraftverkene som ble bygget i tiden etter århundreskiftet. Dammen fra 1903 er også spesiell da den er en betongdam forblendet i granitt. Dammen inngår i prosjektet Dammer som kulturminner.
Bygningen har en sjelden kraftverkarkitektur, utført i jugendstil i utmurt bindingsverk. Bygningen er utført i rød teglstein og med hvitmalt tømmer og vindusinnramminger.
Det samlede anlegget med boligmiljøet som viser vannkraftutbyggingens betydning for lokalsamfunnet, og adkomst over hengebro bidro også til at anlegget er vedtaksfredet.
Galleri
Interiør fra kraftverket med de tre turbinene, den nærmeste er den eldste, fra 1907, og ble tatt ut av drift i 2021.Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2016).
Dammen sett fra lufta, den var opprinnelig en nåledam, men ble i 2012 blendet igjen med bruddstein som tilsvarende den originale steinen. Flomlukene til høyre.Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2016).
Kilder
- «Dalsfos kraftverk» i Store norske leksikon
- Dalsfos som kulturminne, NVE
- Kulturminner i norsk kraftproduksjon, ss. 104-107. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dammer som kulturminner, objekt 54, ss. 160–161, NVE rapport nr 64 - 2013
- Dalsfos kraftverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no