Kongsberg kommune
| Kongsberg kommune | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Historisk(e) navn | Konningsberg (1624–) |
| Kommunenummer | 3006 |
| Fylke | Buskerud |
| Kommunesenter | Kongsberg |
| Areal | 761.78 km² |
| Areal land | 761.78 km² |
| Areal vann | 0 km² |
| Folketall | 28 793 (2023) |
| Grunnlagt | 1837 (bergstad i 1624) |
| Målform | Bokmål |
| Nettside | Nettside |
| Kongsbergs kommunevåpen | |
Kongsberg kommune i Buskerud fylke har navn etter administrasjonssenteret Kongsberg. Kommunen grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Holmestrand, i sør mot Skien, Siljan og Larvik, og i vest mot Notodden og Midt-Telemark kommuner.
Opprinnelig var Kongsberg kommune identisk med bergstaden Kongsberg, som ble grunnlagt i 1624 etter at man hadde funnet sølv året før. Byen var omringet av Sandsvær kommune. I 1908 ble sistnevnte delt i Øvre og Ytre Sandsvær kommuner. Dagens kommune oppsto i 1964, da Sandsværkommunene og deler av Flesberg og Gransherad ble innlemma i Kongsberg. Delen som tilhørte Gransherad ble overført fra Telemark til Buskerud fylke.
Befolkning
Kommunen har nær 26 000 innbyggere (2012). Av disse bor omkring åtti prosent, drøyt 19 800 personer, i tettstedet Kongsberg. Det er tre andre tettsteder i kommunen: Hvittingfoss (1050 innb. i 2012), Skollenborg (309 innb. i 2012) og Hillestad (387 innb. i 2012). Utover disse tettstedene er det spredt befolkning gjennom hele dalføret.
Politikk
I 1901 ble fire kvinner valgt inn som kommunestyrerepresentanter, nemlig Sophie Hartmann og Dagny Tobiesen fra Høyre, og Ragna Samuelsen og Mariane Hemmy fra Arbeiderpartiet.
Næringsliv og annen virksomhet
Kongsberg Sølvverk ble etablert etter sølvfunnet i 1623, og var i virksomhet til 1958.
I 1814 ble Kongsberg Våpenfabrikk, KV, etablert i en periode da sølvverket hadde begrenset virksomhet. Bedriften ble i 1987 nedlagt og virksomheten videreført i nye selskaper, hvorav dagens Kongsberg Gruppen er den dominerende.
Den Kongelige Mynt (produsent av mynter), lokalt kalt «Mynta», ble flyttet til Kongsberg i 1686 fra Christiania (hvor den hadde ligget i Myntgata). Bedriften ble privatisert i 2003, men produserer fortsatt mynter på Kongsberg (nå under navnet Det norske myntverket). Som eneprodusent av norske mynter siden 1686 er den landets eldste bedrift i kontinuerlig virksomhet. Den Kongelige Mynts historiske samlinger av mynter var ikke en del av privatiseringen i 2003, og er eiet av Norsk bergverksmuseum.
Bedriften Kongsberg Esco AS er den eneste norske produsent av ventiler, armaturer og rørdeler for vannforsyning, og ble grunnlagt i Kristiania i 1877 som rørleggerforretning, som senere også omfattet fabrikasjon og handel med ulike maskiner, under navnet E. Sunde & Co. (derav «Esco»). Grunnlegger var grosserer Elias Sunde (1851-1910), som senere ble både ordfører i Kristiania, finansminister og generaldirektør i NSB. Bedriften ble etablert der hvor Postgirobygget i Oslo står i dag, senere beliggende i Torggata, før den ble flyttet til Kongsberg i 1964.
Stordalen mineralvann holdt til på Kongsberg fra 1911 til 2008.
Statsarkivet i Kongsberg (SAKO) er en regional institusjon innen Arkivverket med et ansvarsområde som dekker fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark. Det ble opprettet i 1994, da det ble utskilt fra Statsarkivet i Oslo. Adressen er Frogs vei 44.
Interkommunalt Arkiv Kongsberg holder til i Nansens gate 1.
Enkelte personer fra Kongsberg kommune
- Erik Brofoss (1908-79) , statsråd, senralbanksjef
- Thomas Bryn (1782- 1827), embetsmann, eidsvollsmann og stortingsrepesentant.
- Christian Boeck (1798-1877), lege og naturforsker
- Anders Bugge (1889-1955), professor i kunsthistorie
- Halfdan Cleve (1879-1951), pianist og komponist.
- Erik Anton Dalset (1876 – 1938), bergingeniør, myntmester ved Den Kongelige Mynt 1921-25, direktør ved Kongsberg sølvverk 1925-1938.
- Sverre Fehn (1924-2009), arkitekt
- Roar Flåthen (1950–), fagforeningsleder
- Maren Handler (1854- 1929), en av de første kvinnelige stortingsrepresentantene
- Maurits (Mauritz) Christopher Hansen (1794-1842), skolemann og forfatter.
- Per Theodor Haugen (1932-2018), skuespiller.
- Paul Hartmann, finansrådmann i Oslo 1928-48, finansminister i Londonregjeringen.
- Sophie Hartmann (1851-1939), en av de første kvinnelige representantene i Kongsberg bystyre.
- Ragna Samuelsen (1853 - 1928), en av de første kvinnelige representantene i Kongsberg bystyre.
- Erik Jørgensen (1848-1896), børsemaker og geværkonstruktør, kjent for å ha utviklet Krag-Jørgensen-geværet.
- Amund Lammers (1804-1871), bestyrer ved Modum Blaafarveværk, senere sølvverksdirektør og ordfører på Kongsberg.
- Jens Landmark (1811-1880), mangeårig direktør ved Kongsberg Våpenfabrikk, ordfører og stortingsmann.
- Magnus Brostrup Landstad (1876-1956), forfatter og journalist, sønnesønn av salmedikteren med samme navn.
- Kristian Nauf (1891-1968), høyesterettsadvokat, lokalpolitiker i Kongsberg.
- Alfred Hagbarth Nærup (1850-1938), jurist og embetsmann
- Hjalmar Roscher (1859-1909), direktør ved Kongsberg sølvverk 1897-1909.
- Harald Ross (1908-83), den siste direktøren for Kongsberg Sølvverk
- Hellik Rui (1871-1939), gravør og medaljør
- Birger Ruud (1911–1998), skihopper, alpinist, løypeinspektør
- Sigmund Ruud (1907–1994), skihopper, idrettsadministrator, sportsbutikkinnehaver
- Christian Sinding (1856-1941), komponist
- Olaus Skaugen (1884-1952), brukseier, forretningsdrivende og travsportsmann
- Paul Steenstrup (1772-1864), var med på å etablere Kongsberg våpenfabrikk, Kongsbergs eidsvollsmann i 1814, og direktør for Kongsberg sølvverk 1833-40).
- Jacob Peter Christian Tobiesen (1818-1868), berglege ved Sølvverket 1862-68.
- Karl A. Wad (1872- 1928), grunnlegger av Laagendalsposten.
Gater og veier
Se egen oversiktsartikkel: Gater og veier i Kongsberg kommune.
Kommunevåpen
Kongsbergs kommunevåpen er godkjent ved kongelig resolusjon 25. august 1972, og er tegnet av førstekonservator Hallvard Trætteberg ved Riksarkivet. Motivet er hentet fra byens eldste segl som er kjent fra 1689, og viser kongen i skikkelse av den romerske guden Janus iført full imperatordrakt. I romersk mytologi er Janus en gud med to ansikter; et smilende og et surt ansikt. Janus stod for inn- og utgang og for all begynnelse, Janus blir ofte også brukt som symbol på dualitet og teater. Også måneden Januar er oppkalt etter Janus.
Galleri
Kumlokk med Kongsbergs kommunevåpen.Foto: Stig Rune Pedersen
Kommunegrensa mot Flesberg på østsiden av Numedalslågen.Foto: Stig Rune Pedersen
Kongsberg kirke.Foto: Kjetil Bjørnsrud
Bergseminaret ved Kirketorget på Kongsberg.Foto: Siri Iversen
Seminarkirkegården ved Bergseminaret, der bl.a. flere sølvverksdirektører er gravlagt.Foto: Stig Rune Pedersen
Den gamle rasteplassen Beckerkjøkkenet på Storåsen i Kongsberg.Foto: Mette Martinsen
Storflommen i Numedalslågen i 2007.Foto: Stig Rune Pedersen
Karakteristiske Kongsberg kino, innviet i 1965.Foto: Stig Rune Pedersen
Brevhode, Grand Hotel på Kongsberg, 1914.
Norsk bergverksmuseum ligger på Kongsberg.Foto: Stig Rune Pedersen
Bergskrivergården, Kirketorget 7, er blant Kongsbergs eldste bygninger.Foto: Stig Rune Pedersen
Krutthus for Kongsberg Sølvverk fra 1700-tallet langs Numedalsveien i Kongsberg.Foto: Stig Rune Pedersen
Vinterbilde fra Labrofossen i Numedalslågen sør for Kongsberg sentrum.Foto: Stig Rune Pedersen
Den Snøhetta-tegnede utendørsscenen Tubaloon vært brukt under Kongsberg jazzfestival siden 2006.Foto: Stig Rune Pedersen
Jonsknuten, 904 moh, med fjernsyns- og radiotårn 92 meter høyt.Foto: Stig Rune Pedersen
Kongsberg rådhus er fra 1993.Foto: Stig Rune Pedersen
Krigsminnesmerke, Kongsberg kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen
Apotekergården i Myntgata er gjenskapt etter Pinsebrannene i 1988.Foto: Stig Rune Pedersen
Gul sårsalve fra Kongsberg Apotek.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra 17. mai gata i Kongsberg sentrum.Foto: Stig Rune Pedersen
Gamlebrua over Numedalslågen.Foto: Stig Rune Pedersen
Myntrull med 50 øre i ett-ører fra Den Kongelige Mynt på Kongsberg.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Nybrua, som er dekorert med store kopier av norske Kongsberg-produserte mynter.Foto: Stig Rune Pedersen
Storgata 11 i Kongsberg sentrum, med veggmaleri.Foto: Stig Rune Pedersen
Kongsberg jernbanestasjon på Sørlandsbanen er fra 1917.Foto: Stig Rune Pedersen
Efteløt kirke i Sandsvær.Foto: Stig Rune Pedersen
Kongsbergs vennskapsby, Gouda i Nederland, har kalt opp en gate etter Kongsberg; Kongsbergstraat.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder