Sverre Fehn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Nationen 9. februar 1950: utsnitt av omtale av at Sverre Fehn og Geir Grung hadde vunnet konkurransen om museumsbygning for De Sandvigske Samlinger på Lillehammer, like etter at de var ferdig med studiene.

Olav Sverre Fehn (født 14. august 1924 på Kongsberg, død 23. februar 2009 i Oslo) var arkitekt med egen praksis i Oslo. Han var også professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo fra 1971 til 1995. Fehn blir gjerne betegnet som Norges kanskje mest internasjonalt kjente arkitekt.

Familie

Sverre Fehn var sønn av politimester og overrettssakfører John Tryggve Fehn (1894–1981) og farmasøyt Sigrid Johnsen (1895–1985). Han ble gift i 1952 med klaverpedagog Ingrid Løvberg Pettersen (1929–2005).

Liv og virke

Sverre Fehn vokste opp på Kongsberg og i Tønsberg, der faren var politimester fra 1936 til 1942. Han tok eksamen artium i 1944, og i 1946 begynte han på Statens arkitektkurs i Oslo. Her tok han eksamen i 1949. Like etter vant han og studiekameraten Geir Grung konkurransen om museumsbygning for De Sandvigske Samlinger på Lillehammer. Sammen med Grung realiserte han også Økern sykehjem i 1955 som i 1961 ble tildelt Houens diplom.

Fehn drev egen arkitektpraksis i Oslo, og var professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo fra 1971 til 1995.

Blant hans viktigste arbeider regnes Villa Schreiner i Oslo (1959-63), ominnredning av Storhamarlåven på Hedmarksmuseet til museumsformål (1967-69), Villa Busk i Bamble (1987-90), og Norsk Bremuseum i Fjærland (1992-95). Han tegnet også den norske paviljongen til Verdensutstillingen i Brussel 1958, og laget tilbygg til Arkitekturmuseet på Bankplassen i Oslo (2008). Han var også involvert i gjenreisningen av Colosseum kino i Oslo etter brannen i 1964. Fehn tegnet også Aukrustsenteret i Alvdal og Ivar Aasen-tunet i Ørsta.

Fehn sto også bak Villa Norden/Villa Norrköping til Norrköpingsutställningen i 1964, denne ble for øvrig fredet av Länsstyrelsen i Östergötland og Riksantikvarieämbetet i 2001.

Fehn mottok gullmedalje fra det franske arkitekturakademiet og ble i 2001 den første mottaker av den norske Groschmedaljen. I 1997 vant han Pritzker Architecture Prize (verdens kanskje viktigste arkitekturpris). I 1994 ble Fehn utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Ettermæle

Sverre Fehn er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Kjersti Nerseth, daværende president i Norske Arkitekters Landsforening, ga denne uttalelsen om Sverre Fehn etter hans bortgang, gjengitt i Aftenposten 25. februar 2009:

Han er en referanse for en hel generasjon norske arkitekter. Hans bygg står for en nordisk modernisme som vi alle tenker på når vi snakker om moderne arkitektur i Norden. For ham var arkitektur det å vise en poetisk tilnærming. Han snakket med stor innlevelse om å være på stedet og være i rommet. Og i forhold til byggherrene var arkitekten for ham den som laget rammen rundt menneskelige handlinger. Som unge arkitekter ble vi overrasket over hvor stor han var i utlandet. Undervisningen hans skapte en felles identitet og forståelse for hva nordisk arkitektur betydde.

Sverre Fehn er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Professor ser benyttet på gravminnet.

Galleri

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sverre_Fehn&oldid=2535690»