Pinsebrannene på Kongsberg i 1988
Pinsebrannene på Kongsberg er en betegnelse på to påsatte branner i Kongsberg natt til 1. pinsedag (22. mai) 1988. Brannene ødela flere trehus på hver sin side av Numedalslågen, men ingen menneskeliv gikk tapt.
Første brann, Vestsiden
Den første brannalarmen gikk klokken 02.33. Den verneverdige Apotekergården (dagens Apotek Mynten) i Myntgata 13 på Vestsiden i Kongsberg sto i brann. Alt tilgjengelig mannskap fra brannvesenet deltok i slukkingen, inkludert industribrannvernet ved Kongsberg Næringspark og mannskap fra Sivilforsvaret, men både Apotekgården og Kongsberg bibliotek i bygningen av siden av ble ødelagt. I tillegg til 75.000 bøker, gikk Kongsberg Arbeidersamfunds samling av bøker, protokoller og arkivmateriale tapt. Det ble oppbevart på loftet av bibliotekbygningen etter at Arbeidersamfundets bygning ble revet i 1970. Samlingen var ikke registrert.
Andre brann, Nymoen
Mens mannskapene kjempet mot brannen på Vestsiden, kom det inn en ny brannmelding kl 03.45, denne gang på Nymoen på den andre siden av Numedalslågen, med brann i bygningene på hjørnet av 17. mai gata og Skolegata. Også her ble det store ødeleggelser. Møbelforretningen til Knut Garaas (Garaas-gården) var blant bygningene som ble totalskadet. Flere andre bygninger, blant annet Hotell Norge, sto i fare, men ble reddet.
Oppklaringen
Det ble raskt satt i gang en stor etterforskning av brannene. Kripos dataregistrerte alle innkomne opplysninger, noe som var en nokså ny arbeidsmetode i 1988.
På bakgrunn av vitneobservasjoner fra Kongsberg, sammenholdt med opplysninger fra fire branntilløp i Oslo og Drammen og en brann i Holmestrand i juni 1988, ble pyromanen funnet. Det var en 36 år gammel trykkeriarbeider fra Larvik, som også tidligere var straffet for brannstiftelser. Mannen ble arrestert på arbeidsplassen sin 14. juni 1988. Han ble dømt til 15 års fengsel og ti års sikring.
I en leder i lokalavisen Laagendalsposten 24. mai 1988, like etter brannen, sto det blant annet:
Til alt hell gikk ikke menneskeliv tapt ved storbrannene natt til 1. pinsedag. Men det kunne lett ha skjedd. Brannene i den knusktørre, eldgamle trehusbebyggelsen utviklet seg med lynets hastighet. Når brannvesenet kom til stedet, ble det hele til en kamp for å begrense brannene i så stor grad som mulig. … Hva vi imidlertid er svært opptatt av er følgende. Når skal Kongsberg ta den hele og fulle konsekvens av at byen vitterlig består av et bysentrum hvor minst halvparten av bebyggelsen er trehus? | ||
Daværende politiavdelingssjef Olav Glosimot har skrevet en omfattende rapport om pinsebrannene i «Nordisk Kriminalkrønike 1993».
Også to år tidligere, i 1986, var Kongsberg rammet av en stor brann, da det gamle rådhuset brant ned.
Kilder og referanser
- Laagendalsposten 24. mai 1988.
- Laagendalsposten 19. mai 2013.
- Kongsberg kommune
- Kongsberg kommune: Nettside om gater og navn i Kongsberg