Børsemaker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kammerladningsgevær produsert av Hans Larsen.
Foto: Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum (NFL.16454)

Børsemaker (fra middelnedertysk: busse bøsse) er en håndverker som fremstiller, monterer og reparerer skytevåpen.

Fagets historie

Fagets opprinnelse i Norge er uklar, og fra før 1700 er benevnelser som børsestøper, børsesmed, skyttegyter og rørmaker brukt. Børsemakerne var på 1700-tallet fåtallige og stod i smedlauget.

Organisert våpenproduksjon kom tidlig på 1800-tallet, med særlig Kongsberg Våpenfabrikk fra 1814 som skulle produsere håndvåpen til Hæren.

Etter hvert som etterspørselen steg, ble det også en viss spesialisering av faget med for eksempel egne pipesmeder, låssmeder, skjeftemakere etc, og børsemakeren ble da den som sammenstillingen og ferdiggjøringen av våpenet. Faget tok seg særlig opp i 1870-årene, da bakladningsmekanismen ble oppfunnet, og fra 1880 fikk faget flere utøvere.

I dag

I dag blir opplæringen normalt gjennomført ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Skoledelen består av ett år med Vg1 Design og håndverk og ett år med Vg2 børsemaker, men det er også muligheter for tilpassede opplæringsløp. Læretiden blir avsluttet med en svenneprøve, og med minst fem års allsidig praksis og en teoriprøve i faget er det også mulig å gå opp til prøven som praksiskandidat.

I perioden 1. oktober 2015 til utgangen av september 2016 var det til sammen fem kandidater som besto prøven i børsemakerfaget. Det er mulig å bli mester i faget ved videre opplæring i samsvar med Mesterbrevloven. Ved utløpet av 2015 var det 13 i Norge som hadde status som børsemakermester.

Se også

Kilder