Larvik kommune
| Larvik | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 3805 |
| Fylke | Vestfold |
| Kommunesenter | Larvik |
| Areal | 779.22 km² |
| Areal land | 779.22 km² |
| Areal vann | 0 km² |
| Folketall | 48 246 (2023) |
| Sammenslåing(er) | 1988: Brunlanes, Stavern, Hedrum og Tjølling innlemmet. 2018: Lardal. |
| Målform | Bokmål |
| Nettside | Nettside |
| Liste over ordførere | |
Larvik er en by og kommune i Vestfold. Byen ligger på grunnen til den gamle gården Nannaseter. Larvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1671, og man regner derfor dette som byens grunnleggingsår. Før 1671 var det borgerne i Tønsberg som hadde rett til å drive handel i Larvik, og flere av dem var også bosatt i Larvik. De gamle bydelene er Langestrand, Hovedbyen og Torstrand.
Opp gjennom tidene ble Larvik flere ganger utvidet på bekostning av Hedrum. 1. januar 1988 ble Larvik slått sammen med kommunene Brunlanes, Stavern, Hedrum og Tjølling, og den nye storkommunen fikk navn etter byen. I 2018 ble Lardal innlemmet i Larvik storkommune.
Navnet Larvik er eldre enn sjølve byen. Førsteleddet kommer av norrønt lǫgr, som betyr «vann», i denne sammenhengen Numedalslågen.[1] Første gang navnet opptrer er i 1512, da osloborgeren Haakon Eskildssøn måtte gå inn i Laghervik (nå Larviksfjorden på vei til Amsterdam på grunn av motvind. Senere ble navnet fordansket til Laurvig, og fjorden fikk navnet Laurvigsfjorden. I nederlandske kilder omtales stedet som Laerwijck eller Laarwijck, mens Lucas Janszoon Waghenaer har stedet oppført som Haerwijck på sitt norgeskart fra 1584–1585.[2]
Historikk
Larvik ble kjøpstad i 1671.
Larvik kirke ble innviet i forbindelse med grev Ulrik Frederik Gyldenløves bryllup i 1677, men kirken fikk ikke egen prest før i 1741. Fram til da var Larvik et anneks til Hedrum sogn.
Larvik var ett av de stedene i Norge som ble berørt av utvandring til Nederland, i all hovedsak til Amsterdam, på 1600- og 1700-tallet. Imidlertid var antallet utvandrere beskjedent til sammenlikning med et sted som Mandal: Mellom 1590 og 1800 var det 152 personer fra Larvik som tok ut lysning før ekteskap i Amsterdam, av dem var de aller fleste, 135 personer, menn. De fleste av dem tok ut lysning i perioden 1641 til 1720: 104 personer, derav 91 menn. [3]
Ikke alle som reiste til Amsterdam giftet seg eller slo seg ned der, noen reiste videre: bare i perioden 1681-1720 mønstret 61 larvikinger på skipa til det Vereenigde Oostindische Compagnie («Forente ostindiske kompani») og reiste til Asia.[4] En av dem var Johannes Barents, som giftet seg i Amsterdam i 1706, og som reiste ut med skipet Rijnestein den 18. mai 1710.
I 2010 var Øyvind Riise Jenssen (Høyre) ordfører.
Kystkultur
Larvik kommune har minst tre fyrstasjoner, nemlig Stavernsodden fyrstasjon, Svenner fyrstasjon og Tvistein fyrstasjon.
Geologi
Larvikitt er en bygningsstein som i 2008 ble valgt til Norges nasjonalbergart. Det er dypbergarten syenitt som tilhører Oslofeltets geologi. Det er Norges viktigste industribergart.
Ra er en endemorene som ble dannet for 10 600 år siden og går gjennom Larvik. Raet ble dannet etter siste istid da isen trakk seg tilbake.
Musikk
Mange musikkstykker og sanger er oppkalt etter Larvik eller ett av de andre tettstedene i kommunen. I 1858 skrev den da femten år gamle Edvard Grieg stykket «Larvikspolka». «Larviksvalsen» ble skrevet til Larviks 300-årsjubileum i 1971, mens «Havnasangen», om Nevlunghavn, ble spilt inn i 1988. Allerede i 1958 ble også «Ula-valsen», oppkalt etter Ula i tidligere Tjølling kommune, spilt inn. I tillegg finnes også en del Stavernsanger.
Rødrussen i Larvik framførte russerevyen The Russet Show i 1981.
«Opp, opp, opp» er klubbsangen til Larvik Turn og Idrettsforening.
Media
I perioden fra 1971 til 1988 løste Stortinget opp i kringkastingsmonopolet for radio, og en rekke nærradioer rundt om i landet fikk konsesjon til å sende. I Larvik fantes blant annet Radio ØP fra 1985 til 1987, Radio 1 fra 1992 til 1994, og Nye Radio Larvik fra 1997 til 2009.
Opp igjennom tida har det kommet ut en del aviser i Larvik.
Idrett
Hoppbakken Dammenbakken ble anlagt av Nanset IF i 1946. Tidligere fantes også Bisjordkollen, som Laugen Skiklubb anla i 1917.
Se også
- Gater og veier i Larvik kommune
- Gårder i Larvik
- Larvik i nær fortid
- Liste over kulturprisvinnere i Larvik
- Liste over eligerede menn i Larvik
- Kjente personer, født eller oppvokst i Larvik
- Politimestere i Larvik
- Bøkeskogprinsesse
- St. Johanneslogen Oscar til den Kronede Bøg
- Utflytterdagen (Larvik)
- Den gamle brannvakt
Referanser
- ↑ «Larvik» i Store Norske Leksikon.
- ↑ «Larvik» på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- ↑ Sølvi Sogners database over nordmenn i lysningsregistrene i Amsterdam.
- ↑ Nationaalarchiefs database over sjømenn i det Forente ostindiske kompani, opptelling foretatt av Aslak Kittelsen.
Kilder