Utvandring til Nederland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Jan ten Compe - Tollboden i Amsterdam.

1600- og 1700-tallet opplevde kyststrøka i Norge ei betydelig utvandring til Nederland, særlig til Amsterdam, men også til byer som Hoorn og Middelburg. Hovedtyngden av utvandringa foregikk i perioden 1640 til 1675, men den holdt seg på et betydelig nivå helt fram til rundt 1740. Utvandringa faller delvis sammen med det som kalles Hollendertida.

Årsaker

Blant såkalte push-faktorer kan nevnes fattigdom, store familier, utskrivning av soldater og rømning fra straff for lovbrudd. Blant pull-faktorer er det verdt å nevne først og fremst det høye lønnsnivået i Amsterdam og andre byer, men også at byene kan ha budt på bedre giftermålsmuligheter.

Antall

I denne tidsperioden var statsmakta ennå ikke kommet så langt at de hadde oversikt over alle utvandrere eller innvandrere, slik som er tilfelle med nyere vandringer. Vi er derfor henvist til andre typer kilder for å finne antall nordmenn i Nederland. I tilfellet Amsterdam foreligger det lysningsregistre for hele perioden, og der har finnes nesten 12 000 nordmenn som tar ut lysning før giftemål på 1600- og 1700-tallet. Den lutherske menigheta i Amsterdam har kommunikantbøker (medlemslister) fra 1663, og der finnes navn på 6000 nordmenn fram til og med 1800.[1] Dessuten har Aarsbog regna seg fram til at 17 000 norske enkeltpersoner tok hyre i det nederlandske ostindiakompaniet (Verenigde Oostindische Compagnie, VOC), hvorav omlag halvparten seilte fra Amsterdam.[2]

Problemet med disse kildene er at de hverken fanger opp alle som dro fra Norge til Amsterdam eller gir oss et representativt utvalg; både de som gifter seg og de som tar medlemsskap i kirka kan antas å ha tilhørt de mer "bofaste" i innvandrersamfunnet.[3] I tillegg kommer det at vi ikke kjenner omfanget av hvor mange som går igjen i to eller tre av disse kildegruppene. Sogner har gjort undersøkelser for Stavanger amt i første kvarter av 1700-tallet, og kommer der fram til at i høyden 40% av kommunikantene også er å finne som brudefolk.[4] Dersom vi kan anta at dette er et allmenngyldig forhold for resten av Norge og hele tidsperioden, kan vi trygt justere antallet utvandrere opp til nærmere 16 000, og vi har da ikke tatt med de sjømennene som hverken gifta seg eller ble kommunikanter. Kvinnelige innvandrere i samme stilling er sjølsagt enda vanskeligere å spore opp enn mennene.

Sosial sammensetning

Geografisk kom utvandrerne nesten utelukkende fra kyststrøka fra og med Halden til og med Trondheim. Bare enkelttilfeller av innlendinger og nordlendinger er påvist. Det er store regionale variasjoner, og her også er det forskjell mellom kildegruppene. Vest-Agder veier overlegent tyngst med over 40% av dem som gifta seg i Amsterdam, med Bergen som en god nummer to på rundt 15%. I kommunikantbøkene utgjør vestegdene sågar over halvparten. I kildematerialet fra VOC veier derimot Bergen tyngst, med om lag 25%, men regner man Oslofjordområdet som ett distrikt, veier det enda tyngre, med nesten en tredjedel. Utenfor Amsterdam utgjorde vestegdene flertallet i Hoorn, mens Rotterdam og Middelburg hadde et sterkt innslag av bergensere.[5]

Aldersmessig var de aller fleste i tjueåra da de gifta seg, og formodentlig noe yngre da de reiste ut, da de gjerne oppholdt seg noen år i Nederland før de stifta bo.

Utvandringa til Nederland var dominert av menn, men om lag en tredjedel av de som tok ut lysning før ekteskap i Amsterdam var kvinner. Imidlertid varierte dette fra landsdel til landsdel: Blant de vordende brudefolka fra Lister og Mandals amt (Vest-Agder) var kvinnene i flertall, mens mennene var i stor overvekt fra byer som Larvik og Tønsberg, der nesten nitti prosent av utvandrerne var menn.

Oversjøiske forbindelser

Ikke alle bosatte seg fast i Amsterdam eller de andre byene. En del kom tilbake, mens en del mannlige utvandrere omkom på havet. Blant disse kan særlig nevnes de som tok hyre i Ostindiakompaniet og Vestindiakompaniet - blant mannskapet til disse selskapa var dødeligheta omtrent femti prosent, og av de som ikke omkom ble enkelte igjen i Ostindia eller i Sør-Afrika. Mange kom også tilbake til Amsterdam, men det ser ikke ut til at mange av dem hadde eller stiftet familie der.

Fram til 1674 var New York nederlandsk koloni under navnet Nieuw Amsterdam, og det er her vi har de første dokumenterte eksemplene på norsk utvandring til den nye verden siden vikingtida.[6] Den norskættede, amerikanske teologen John Oluf Evjen omtaler 57 nordmenn i Nieuw Amsterdam på 1600-tallet, sammenliknet med 97 dansker og 34 svensker.[7] Frans-Arne Stylegar har dokumentert 69 personer med norsk bakgrunn (dvs. personer født i Norge eller av norske foreldre i Amsterdam før avreisen til Amerika), og har dessuten korrigert Evjen på flere punkter med hensyn til dennes tilskriving av norsk opprinnelse. Stylegar finner norske innbyggere i Nieuw Nederland (Nieuw Amsterdam og Fort Oranje/Albany) alt fra midt på 1620-tallet. [8]

Enkelte utvandrere

Referanser

  1. Se Hodne 1976
  2. Se Aarsborg 2003
  3. Se Kuijpers 2005
  4. Sogner 1994
  5. Se Hodne 1976
  6. Det er riktignok ikke usannsynlig at en del av den norrøne befolkningen på Grønland kan ha reist til Amerika etter Svartedauden og blitt assimilert av innfødte amerikanere.
  7. Evjen, Scandinavian Immigrants in New York 1630-1674, side xii-xiii.
  8. Stylegar, Nieuw Amsterdam. Nordmenn i det hollandske Amerika 1624-1674.
  9. [1], skrevet av Øystein Rian
  10. [2], skrevet av Torgrim Titlestad

Kilder

  • Flekkefjord Museum. Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet. Seminarrapport, 2000.
  • Evjen, John Oluf. Scandinavian Immigrants in New York 1630-1674. K. C. Holter Publishing Company, Minneapolis, 1916.
  • Hodne, Oddleif. Fra Agder til Amsterdam. Upublisert hovedoppgave, UiO, 1976.
  • Kuijpers, Erika. Migrantenstad. Verloren, Hilversum, 2005.
  • Sogner, Sølvi. Ung i Europa: Norsk ungdom over Nordsjøen til Nederland i tidlig nytid. Universitetsforlaget, Oslo, 1994.
  • Store Norske Leksikon, internettversjonen.
  • Stylegar, Frans-Arne. Nieuw Amsterdam. Nordmenn i det hollandske Amerika 1624-1674. Commentum forlag, Sandnes, 2016.
  • Aarsbog, Sindre. Med Mars og Merkur: en analyse av norsk deltakelse i VOC basert på skipssoldboker. Upublisert hovedoppgave, NTNU, 2003.