Oslofjorden

Parti fra Indre Oslofjord med Nakholmen i forgrunnen.

Foto: Leif-Harald Ruud (2014).

Satellittfoto fra NASA - WorldWind.

Oslofjorden strekker seg fra Oslo til Langesund på Telemarkskysten, som er grensen for ytre Oslofjord.

Oslofjorden strekker seg fra Rådhuskaia i Oslo til Langesund i Bamble kommune. Langesund ligger omtrent på høyde med Færder fyr og mange definerer Oslofjordens begynnelse ved de to stedene. Fjorden er dermed 107 km lang og Norges femte største fjord. Måler man til det innerst i Bunnefjorden blir lengden omkring 120 km. Fjorden er Norges største trafikkåre for skipstrafikk. Området er også et viktig rekreasjonsområde, med båtliv, hytteliv og fiske. Det bor cirka 1,6 millioner mennesker rundt Oslofjorden, i området som historisk har vært kjent som Vika. Fra Langesundsfjorden i vest til svenskegrensa i øst er det tilsammen 11 byer og mange tettsteder.

Oslofjorden går langs fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark. Skillet mellom Indre og Ytre Oslofjord går ved Drøbaksundet, sundet der fjorden smalner mellom Drøbak og Hurum. Fjorden deler seg der i Drammensfjorden og Indre Oslofjord.

De to viktigste elvene som munner ut i Oslofjorden er Glomma og Drammenselva, som er Norges to mest vannrike vassdrag.

Trafikk

I fylkene langs fjorden er mange vikingskipsfunn gjort i tidens løp: Osebergskipet (karv, fra ca. 820-834), Gokstadskipet (karv fra cirka 895-905), Klåstadskipet (knarr, fra omkring 990-1000), Borreskipet (ikke bevart, fra cirka 900) og Tuneskipet (fra cirka 900). Dette antyder at den travle trafikken på fjorden ikke er av ny dato.

I 2008 har Oslofjorden Norges største trafikk av ferger og lastebåter - ikke rart tatt i betraktning av at omkring 40 prosent av landets befolkning bor mindre enn 45 minutters kjøring fra fjorden. Det er blant annet flere utenlandsferger og bilfergeforbindelse mellom Moss i Østfold og Horten i Vestfold. Fra Sandefjord går det ferge til Strømstad i Sverige. I Indre Oslofjord går det ferger både innafor Oslo kommune, og mellom Oslo og Slemmestad. Ferga mellom Hurumlandet og Vestfold, Svelvik til Verket, bruker bare tre minutter på overfarten. Tidligere var det enda større fergetrafikk, men dampbåtforbindelse mellom Oslo og de fleste større bosetninger langs fjorden, og også flere ferger på tvers av fjorden.

Kystverkets sjøtrafikksentral som overvåker skipstrafikken i Oslofjorden ligger i Horten.

Oslofjordtunnelen (Oslofjordforbindelsen) på Europavei 134 mellom Drøbak i Frogn og Storsand i Hurum åpnet i 2000. Det har også vært diskusjoner om bygging av bru over fjorden.

Det er også svært tett med fritidsbåter på Oslofjorden.

Navnet

I eldre tid het fjorden Fold eller Foldin - et navn vi kjenner igjen i Østfold og Vestfold. Ordet 'fold' betyr 'den slette/flate', men som fjordnavn er betydningen heller 'den brede/åpne' og viser særlig til den ytre delen av fjorden.

Den indre delen av fjorden ble i middelalderen omtalt som Oslóarfjorðr, altså Oslofjorden.

På nederlandske kart fra 1500- til 1700-tallet omtales fjorden gjerne som Zoen Water, Soenwater eller liknende. Dette viser til Son i Follo, som var en av de ytterste tømmerhavnene i hollendertida.

På et kart laget av Ove Andreas Wangensteen i 1762 kalles den Christiania-Fiord. Dette navnet ble brukt en del i tida fram til 1925 da hovedstaden skifta navn tilbake til Oslo.

Naturvern

I ytre Oslofjord ligger nasjonalparkene Ytre Hvaler fra 2009 og Færder fra 2013 som samlet dekker det meste av havområdene ytterst i fjorden.

Den store bosetningen rundt og trafikken på Oslofjorden har ført til omfattende forurensning. Særlig har avløpsvann fra de folkerike kommunene Bærum og Oslo vært et stort problem. I tillegg er det en terskel i fjorden ved Drøbak, som fører til at det er liten naturlig vannutskiftning i den indre delen av fjorden. Dermed førte dette til oksygenmangel, og aller verst ble det i Bunnefjorden. I 1970- og 1980-åra ble det starta opp et omfattende arbeid for å bedre vannkvaliteten. Renseanlegg i Oslo, Bærum og Asker betydde mye, og senere har også andre kommuner utført liknende arbeid.

Side- og delfjorder

Ytre Oslofjord
Drøbaksundet
Indre Oslofjord
- Vestfjorden
- Bunnefjorden

Galleri

Kart fra omkring 1710, ytre Oslofjord.
Kart fra omkring 1710, indre Oslofjord.
Dyna fyr i indre Oslofjord.
Foto: Stig Rune Pedersen
Drammensfjorden, Svelviksundet.
Foto: Stig Rune Pedersen
Bunnefjorden sett fra Svartskog i Oppegård kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Ytre Oslofjord: Verdens Ende sør på Tjøme i Vestfold.
Foto: Stig Rune Pedersen
Oslofjorden sett fra Holmenkollen i november 2012.
Foto: Stig Rune Pedersen
Langøya i Oslofjorden, utenfor Holmestrand.
Foto: Stig Rune Pedersen
Oslofjorden sett fra Holmenkollen i 1901. Olaf Martin Peder Væring/Nasjonalbiblioteket