Drøbak
Drøbak er kommunesenteret i Frogn kommune i Akershus. Stedet var tidligere en kjøpstad, og fikk i 2006 bystatus etter lokalt vedtak. Tettstedet ligger på østsiden av Drøbaksundet, der Oslofjorden er på sitt smaleste. Stedsnavnet stammer fra norrønt Drjúgbakkr, den dryge bakken.
Historie
Utdypende artikkel: Kjøpstaden Drøbaks grenser fastlegges
Drøbak ble på 1600-tallet vinteruthavn for Christiania, da tilfrysingen i indre Oslofjord gjorde at båtene ofte ikke kom lenger inn. Varene ble på denne årstida kjørt gjennom Frogn til Bunnefjorden, og derfra på isen inn til Christiania.
Den 20. januar 1842 ble Drøbak en kjøpstad, som eneste sted i Akershus med slike rettigheter.
I 1894 opprettet Universitetet i Kristiania sin marinbiologiske feltstasjon i Drøbak. Det karakteristiske huset i sveitserstil og med tårn ligger på nordsiden av småbåthavna i Drøbak sentrum.
Da tyske styrker angrep Norge den 9. april 1940 åpnet artilleri på Oscarsborg festning rett utenfor Drøbak, og på batterier ovenfor Drøbak, ild mot skipene som seilte inn mot Oslo. Krysseren «Blücher» ble senket, og resten av skipene måtte snu og sette i land soldatene i Son. Dette førte til at regjeringen, Stortinget og kongefamilien kunne evakueres og at Norges Banks gullreserver ble reddet.
I forbindelse med de mange kommunesammenslåingene i 1960-årene ble Drøbak slått sammen med Frogn landkommune. Stedet er i dag kjent som en velstelt, liten kystby med gode bademuligheter på sommeren og Julehuset med nissens postkontor hele året.
Enkelte personer fra Drøbak
- Sverre Lislegaard (1901-1981), idrettsmann og lensmann.
- Jens Moe (1943-2000), lege og pionér i utviklingen av den sivile luftambulansetjenesten i Norge.
- Wilhelm Peters (1851-1935), kunstner og mangeårig overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, bodde i Drøbak fra 1922 og livet ut.
- Einar Skavlan (1882-1954), jurist, journalist, redaktør og teatersjef.
Kilder
Eksterne lenker
- Digitalt fortalt: Drøbak-maleri anno 1913 av G.Jørgensen
- Digitalt fortalt: Litt om Drøbak Mekaniske Verksted og omliggende strøk
Galleri
Drøbak kirke ble innviet i 1776.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Drøbak kirke.Foto: Stig Rune Pedersen
Seiersten skanse i Drøbak.Foto: Stig Rune Pedersen
Salgsbodene på Drøbak torg.Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
Drøbak lutefiskmuseum.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Badehusgata i Drøbak.Foto: Stig Rune Pedersen
Den biologiske forskningsstasjonen i Drøbak.Foto: Elisabeth Høvås
Skrivergården i Drøbak.Foto: Stig Rune Pedersen
Torget 6, "Skolebygningen", i Drøbak.Foto: Stig Rune Pedersen
Torggata.Foto: Roy Olsen (2006).
Badehusgata med nr. 21 og 18.Foto: Roy Olsen (2006).
Motiv fra Julenissens postkontor i Drøbak.Foto: Stig Rune Pedersen
Byste av Niels Carlsen (1734-1809), nær Drøbak kirke, reist 1951.Foto: Stig Rune Pedersen
Statue av fergekvinnen Jacobine Wilhelmsen ved Storgata i Drøbak.Foto: Stig Rune Pedersen
Tollboden i Drøbak, eid av Universitetet i Oslo, benyttes i tilknytning til den nærliggende biologiske stasjonen.Foto: Stig Rune Pedersen
På toppen av Jørnsebakken sør i Drøbak tettsted.Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
Våningshuset på Belsjø gård øst for Drøbak sentrum er i dag klubbhus og golfkafé.Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
«Oslofjord» passerer Drøbak.Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
