Oppegård kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Oppegård
0217 Oppegard komm.png
Basisdata
Kommunenummer 0217
Fylke Akershus
Kommunesenter Kolbotn
Areal 37.03  km²
Areal land 34.3  km²
Areal vann 2.73  km²
Folketall 26 988 (2017)
Grunnlagt 1915
Målform Bokmål
Nettside Nettside
Liste over ordførere
Oppegård rådhus på Kolbotn.
Foto: Siri Iversen (2010).

Oppegård er en kommune i regionen Follo i Akershus. Kommunen ligger på østsiden av Bunnefjorden, og den grenser i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen deler kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum er Kolbotn.

Historie

Oppegård kommunes historie er under 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området. Boplassfunnet på Sjøskogen, i Ås rett sør for Oppegård, som er datert til ca 3-4000 år før vår tidsregning, er det mest konkrete funn fra «Nøstvetkulturen». Det er påvist ca. 300 terrasser/tufter for bebyggelse i skråningen mot fjorden mellom Gjersjøelvdalen og Ingierstrand bad som er datert å ha vært i bruk fra ca. 800 år fKr til ca. 400 år eKr. Et par bygdeborgrester viser aktiviteten i Folkevandringstiden.
Gårdshistorien starter ca. 1000 – 2000 år fKr med urgården Fåle i Ås – som eide alt land vest for Gjersjøen – og Fløysbonn (Flogspan) – antatt å ha vært den sentrale urgården øst for Gjersjøen - som eide landområdene helt inn til Langen. Fåle opprettet gårdene på Uppigard (Gerdaruda, nå Svartskog), og Fløysbonn skilte ut Sætre i sør. Gårdsdelingen, som videre ble til Kullebunden og Greverud (Greiffarrud) i øst, og Hvitebjørn, Dal og Kurud i vest, fortsatte fram til Svartedauen, da det meste igjen ble lagt øde. Etter dette dominerer Hvitebjørngodset, det senere Ljansbruket, historien i området, som på denne tiden inntok sin rolle som sogn under Nesodden herred.Oppegård ble egen kommune først i 1915.[1]

Kommunikasjon

Historien om Oppegård er preget av gjennomfartsårer i form av veier, jernbane og båttrafikk de siste 3-4000 år. Det kan påvises 10-12 gjennomfartsårer opp gjennom tidene. Dette har nok sammenheng med at området danner er kupert landskap mellom sentralområdene og hovedstaden i landet i nord, og landbruks- og flatlandet i sør, og videre til Østfold, Båhuslen og Europa. Dette er nok årsaken til at lokalhistoriekreftene i Oppegård de siste 20-30 årene har fokusert på veier og transport, framfor fast bosetting.

Veier

Den eldste er Oldtidsveien lengst øst i kommunen, etterfulgt av en tilvarende oldtidsvei langs Svartskogplatået. Begge disse ble avløst av middelalderveier i til dels i nye traseer fra 16-1700-tallet, da trafikk med vogner på hjul begynte. Særlig er Den Fredrikshaldske kongevei i øst et velkjent kulturminne, hvor traseen kan følges fra den kommer inn i kommunen fra Øvre Prinsdal i nord og til den går inn i Ski og Ås kommuner ved Haugbro i sør. I tillegg finnes et par øst-vest- gående gjennomfartsårer fra gammel tid, den såkalte Kirkeveien, som kommer fra områdene øst for Oppegård, over Fløysbonn, hvor en trase går sør-vestover, over Gjersjøen ved Flåtestad, og opp til Oppegård kirke (Uppigard/Gerdaruda), og endatil videre til Nesodden og videre mot vest, over Oslo-fjorden. Den andre går fra Fløysbonn og ned til Hvervenbukta, som formentlig var Fløysbonn gårds verft ved fjorden, og senere forbindelsen med Ljansbrukets hovedsete på Stubljan. Ca. 1860 ble middeladerveiene avløst av Mosseveien – i dag kalt Gamle Mossevei - langs vestbredden av Gjersjøen. Like etter siste verdenskrig ble det som vi dag kaller Rv 152 åpnet på den siste gjenstående strekning gjennom Ormeruddalen i nord. Dermed ble også denne veitraseen gjennomgående i kommunen. I nyere tid har E18 over Svartskog kommet, og E6 som tangerer kommunens område lengst i syd.

Dampskip og jernbane

Kolbotn stasjon
Foto: Siri Johannessen (2010).

Dampskipstrafikken på Bunnefjorden tilhører nyere tids historie. Fra dampskip kom i bruk i Bunnefjorden i 1870-årene og fram til like før andre verdenskrig var det jevnlig rutetrafikk mellom bryggene på Svartskog og Nesoddensiden året rundt. På 1930-tallet, samtidig med opprettelsen av Ingierstand bad, ble det opprettet flere anløp ved Ingierstrand og badegjester kunne reise med båt mellom Oslo og Ingierstrand. Disse anløpene var i drift fram til 1970.

Jernbanen kom hit i 1870-årene. Smålensbanen ble åpnet i 1879 og er det gamle navnet på Østfoldbanen som går gjennom kommunen. Den første jernbanestasjonen i Oppegård fikk navn etter sognet - Oppegård stasjon. Fram til dette var Oppegård-navnet knyttet til gårdene Oppegård på Svartskog. Dette har utløst en del navneforvirring. Stortinget vedtok med kun to stemmers overvekt at jernbanen skulle legges på østsiden av Gjersjøen. Alternativt kunne jernbanen bli lagt til kysten langs Bunnefjorden/Svartskog, som tradisjonelt hadde vært sentral for befolkningsutvikling og trafikk i Oppegård.

Sammenslåing

I forbindelse med Kommunereformen 2014–2018 er det vedtatt at kommunen skulle slås sammen med Ski med virkning fra 1. januar 2020. Navnet på den nye kommunen blir Nordre Follo

Garder i Oppegård

kommunevåpenet

I kommunevåpenet for Oppegård er det 17 trekanter som symboliserer middelaldergårdene som lå innenfor sognet. På østsida av Gjersjøen ligger gårdene Ekornrud,Vestre Greverud, Østre Greverud, Kullebund, Li, Ormerud, Vassbonn og Sætre. På vestsiden ligger gårdene Bålerud, Dal, Grønmo, Hvitebjørn, Kurud, Søndre Oppegård, Vestre Oppegård, Østre Oppegård og Sjødal. I 1946 ble grensa mot Aker flyttet slik at Fløysbonn gård ble en del av Oppegård kommune. Men den er altså ikke representert i kommunevåpenet, som ble laget langt tidligere. De fleste av disse gårdene, og husmannsplassene i kommunen, var tilknyttet Ljansbruket som i glansdagene hadde sitt hovedsete på Stubljan ved Hvervenbukta i Oslo.

Organisasjonsliv

Bålerud ungdomslag virket i kommunen fra 1917 til 1970

Litteratur

  • Barca, Eivind: Oppegård kommunes historie. Kolbotn 1965.
  • Trykt hefte "Hans Knutsen 1879-1958" utgitt 1995.

Referanser

  1. Kilder:
    *Rojahn, Ole: arkeologiske rapporter fra 1993, 1994 og 1998.
    *Barca, Eivind: Oppegårds Historie 1965
    *Vik, Trygve: Navn og navnetradisjoner i Follo

Eksterne lenker