Gjersjøen
Gjersjøen (Gjerdissjor, Gerdassior, Gjer Søen, Gerdasør) er en innsjø i Nordre Follo kommune og stikker inn i Ås kommune lengst sør. Gjersjøen er på ca. 2,7 km² vannflate, og har ca. 72 km2 nedslagsfelt. Navnet kan ha sitt utspring i elvenavnet «gerd» (middelalderen), som i tilfelle henspiller på skille mellom bygdelag, eller kanskje «gher» som betyr framspringende klippe i vannet, jf Gjerdingsnebba, som senere er blitt til Kjerringnebba.
Fem bekker renner ut i Gjersjøen, fire i den søndre delen og en i nordre. Kantorbekken kommer fra Kolbotnvann, og renner ut ved Vassbonn. Fra området i sør ved Nordbykrysset (nordskråningen av Ski-morenen) kommer Vassflobekken og renner ut ved Ringnes. Dalsbekken kommer fra Nærevann og Midtsjø i Ski, Sætrebekken fra Tusse-Assuren-Bukkesti, og Greverudbekken fra Grytetjern og Snipetjern. De to siste renner ut i Slorene, Langslorene på Oppegård-sida, og Vinebergslorene på Ås-siden (Nøstvet).
I Slorene vekser den næringsrike sivplantene streppert. Den ble slått på lav vannstand (regulert) fram til 1920-årene og brukt til for. Vannstanden i Gjersjøen har vært lavere enn i dag, før oppdemmingen på grunn av flomsag-driften i Gjersjøelva (i regi av Hvitebjørngodset, og senere Ljansbruket) på 16-1700-tallet.
Tidlig på 1900-tallet ble vannstanden senket med 1-2 meter for å sikre Mosseveien, som var bygget ca. 1860, mot oversvømmelse og utrasing. Da var flomsagdriften vesentlig redusert, og dampsager hadde overtatt for en kortere periode. Fra tidlig på 1900-tallet tok man elektrisiteten i bruk.
Gjersjøen som drikkevann
I 1961 ble det godkjent at Oppegård kunne bruke Gjersjøen som drikkevannskilde, under forutsetning av at kloakkinnsig sørfra måtte avskjermes og føres ut i Bunnefjorden. Kloakkrenseanlegget nord i Gjersjøen (i bruk siden 1957), ble erstattet av en tunnel som fører kloakken til Bekkelaget rensestasjon i Oslo. Nordre Follo Kloakkrenseanlegg, interkommunalt renseanlegg for Oppegård, Ski og Ås, ble etablert ved Ringnes i Ås, og tatt i bruk i 1972.
Med sin beliggenhet mellom de viktige og trafikkerte hovedveiene E6 og E18, er Gjersjøen utsatt for forurensningsrisiko. Historisk har ikke Gjersjøen vært særlig berørt av forurensende aktivitet. Det første inngrepet var nok byggingen av Gamle Mossevei langs vestbredden av Gjersjøen i 1860. Før det gikk hovedveiene i området godt inne på land, både på øst- (Kongeveien) og på vestsiden (Hvitebjørnveien). Helt uten kontakt med tidligere tiders veifar er imidlertid Gjersjøen ikke. Et oldtidsveifar har krysset det smaleste partiet av sjøen lengst sør, mellom Flåtestad på østsiden og Kurud på vestsiden. Her var det nok flåtetrafikk allerede før vår tidsregning, og båttrafikk med brygger på begge sider helt opp til i 1920-årene.
Gjersjøbåten
Etter Svartedauen har overfarten her vært en del av Kirkeveien, veien som befolkningen øst i sognet måtte benytte for å komme til kirke på Svartskog og på Nesodden. I 2005 ble det funnet en stokkebåt på bunnen av sjøen, nær flåtetraseen. Stokkebåten, også kalt Gjersjøbåten, er nå hevet og i bevaringsprosess ved Follo museum. Under hevingen i 2009 ble det funnet enda en stokkebåt, som er under nærmere undersøkelse og vurdering.
Inntil ca. 6-7000 år før vår tidsregning var Gjersjøen en del av havet. Landhevingene skilte den og nabosjøen Årungen fra havet. Før det var Svartskogplatået en øy, slik også Nesodden var dengang. I dag ligger Gjersjøen ca. 40 moh.
Bilrace på isen
I mellomkrigsårene - fra 1920 til langt ut i 1930-årene – ble det arrangert bilrace på isen på Gjersjøen – med Villa Sandvigen som hovedkvarter, og hagen utenfor som tribune. Etter krigen ble det også arrangert travløp på Gjersjø-isen.
Bebyggelsen langs Gamle Mossevei langs Gjersjøen
For alle som ferdes langs E6 mellom Oslo og Moss, og E18 - Mosseveien - mellom Oslo og Askim, eller for den saks skyld, Gamle Mossevei, vil være vel kjent med Gjersjøens vannspeil rett nord for Vinterbro. Gjersjøen ligger mindre enn 2 mil fra Oslo, nordspissen på sjøen er faktisk under en kilometer sør for bygrensa, men sjøen likevel en perle i urørt natur langs breddene. Fra vestsiden, langs Gamle Mossevei, kan du faktisk bare så vidt se tettbebyggelsen du vet er på andre siden av sjøen.
Mest synlig er sivilisasjonen i sør, i Ås kommune, der finner vi Ringnes med det karakteristiske Hjulet, og trafikknutepunktet mellom E6 og E18. Vi skimter både kloakkrenseanlegget, og de høyt oppstikkende attraksjonene på Tusenfryd. Velkjent er også etablissementene Villa Sandvigen og Tyrigrava langs Gamle Mossevei i Oppegård kommune i den nordlige delen og Tangen kafé og Hjulet, gamle Ringnes skysstasjon i Ås kommune i sør.
Flåtestad ved Gjersjøen
Gjersjøen sett fra Slorene
Parti av Gamle Mossevei langs Gjersjøen.Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1932).
Hjulet på RingnesFoto: Siri Johannessen (2008).
Kilder
- Oppegård Leksikon v/Erik Ballangrud jf. Oppegård Historielags nettsted
- Lokalavisen Oppegård 12.11.09