Nordre Follo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordre Follo kommune
NordreFolloVapen2.svg
Basisdata
Kommunenummer 3020
Fylke Viken
Kommunesenter Ski
Areal 202.57  km²
Areal land 196.02  km²
Areal vann 6.55  km²
Folketall 58 058 (2018)
Grunnlagt 2020

Nordre Follo kommune i Viken fylke ble oppretta 1. januar 2020 gjennom sammenslåing av Oppegård og Ski kommuner. Begge kommunestyrer gikk i juni 2016 inn for denne sammenslåinga, og lagde en avtale mellom de to kommunene som blant annet la vekt på et godt, likeverdig og variert tjenestetilbud, teknologi, innovasjon og levedyktig samfunnsutvikling.

Hanne Opdan, Arbeiderpartiet. Nordre Follos første ordfører.
Foto: Ski kommune.
Oppegård kommune basisfakta per 2017, med kommunevåpenet.
Ski kommune basisfakta per 2017, med kommunevåpenet.

Politisk og administrativ ledelse er lokalisert i Ski, mens Kolbotn og Ski skal utvikles som tvillingbyer. Innbyggerne skal fortsatt finne barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester i sitt nærmiljø. Andre tjenester skal samles for å sikre sterke fagmiljøer, kunnskapsutvikling, stordriftsfordeler, innovasjon og god kvalitet.

Nordre Follo kommune har ambisjon om å være landets beste oppvekstkommune og i front på innovasjon innenfor gode helse- og omsorgstjenester. Bruk av teknologi og nye løsninger skal stå sentralt.

Den nye kommunen skal ha en aktiv og tydelig rolle som samfunnsutvikler ved å samle kommunens ressurser til beste for innbyggerne og næringslivet i regionen. Etablerte byer, tettsteder og bygder skal videreutvikles og kommunen skal jobbe for et kollektivnettverk med god struktur og kort ventetid. Dette skal binde sammen hele kommunen og gi god forbindelse til Oslo.

Fellesnemnda

For å koordinere sammenslåingsprosessen fram til Nordre Follo kommune, ble det i avtalen mellom Oppegård og Ski bestemt å opprette en Fellesnemnd. En foreløpig fellesnemnd fungerte i perioden januar 2017 – juni 2017. Da ble det nedsatt en Fellesnemnd med ti representanter, fem fra Oppegård og fem fra Ski.

Representantene ble valgt på kommunestyremøter i Oppegård og Ski henholdsvis 19. og 21. juni 2017.

Nytt kommunevåpen

5. februar 2019 vedtok Fellesnemnda nytt kommunevåpen for Nordre Follo kommune. Det nye kommunevåpenet er et havreaks. Fargene er sølv på blå bakgrunn, som er inspirert av Ski kommune sitt kommunevåpen.

Om symbolet - Havreaks

Havreaks er valgt som symbol fordi jordbruk og fruktbarhet har vært viktig i begge kommuner fra 1600-tallet. Det gir assosiasjoner til naturen og nærhet til denne, til mat, samhold og raushet. Kornaks kan både billedlig talt og i overført betydning være symbol på å spire og gro for både natur, dyr og mennesker. Det representerer livets eller årets syklus og oppstår på ny. Videre symboliserer det et fruktbart samfunn der mennesker kan vokse og leve. Havreaks representerer et bærekraftig samfunn med trygge og gode vekstmuligheter.

Om fargevalget - Sølv på blå

Blå representerer himmel, vann og hav og sølv representerer fred og det gode. Fargevalget sølv på blå bakgrunn gir god kontrast og synlighet. God synlighet er viktig med tanke på at kommunevåpen har mange bruksområder, blant annet i stort og smått format på skilt, brevhoder og digitalt.

Prosessen

En politisk arbeidsgruppe oppnevnt av Fellesnemnda har ledet arbeidet for å komme frem til tre forslag til kommunevåpen for Nordre Follo kommune. Først ble det utlyst en åpen konkurranse om forslag til nytt kommunevåpen. Nær 1000 forslag kom inn. Juryen, som bestod av arbeidsgruppa, valgte så ut ti finalister til en rådgivende avstemning. I overkant av 3000 innbyggere benyttet seg av muligheten til å stemme på sin favoritt. To alternativer, salamander og havreaks, skilte seg klart ut med til sammen 50 prosent av stemmene. Det var nesten dødt løp mellom disse to finalistene, med 750 stemmer for havreaks og 755 stemmer for salamander. Et tredje alternativ, møllestein, ble valgt ut av juryen og de tre alternativene ble lagt fram for Fellesnemnda.

Fellesnemnda har fattet vedtak om nytt kommunevåpen. Det nye kommunestyret for Nordre Follo fatter endelig vedtak om kommunevåpen for Nordre Follo kommune.

Valgresultat

Nordre Follos første kommunestyre 2019-2023

Oppegård kommune hadde hhv. x politikere og Ski kommune hadde x politikere i sine kommunestyrer. Nordre Follo har slanket disse xx til 47 kommunestyrerepresentanter, fordelt slik: Høyre 14, Arbeiderpartiet 11, MDG 5, FrP 4, SP 3, SV 3, Venstre 3, Pensjonistpartiet 2, KrF 1 og Rødt 1.

Arbeiderpartiet

Representanter

Hanne Opdan (1965, Langhus)

Oddbjørn Lager Nesje (1977, Kolbotn)

Silje Brekke Bakken (1997, Siggerud)

Anne-Beth Skrede (1967, Kolbotn)

Roar Thun (1966, Langhus)

Håkon Ahrén Heløe (1996, Sofiemyr)

Ronny Sigde (1960, Ski)

Kjell Arne Ekeberg (1950, Ski)

Azar Ul-Hassan (1968, Oppegård)

Inger–Lise Kvifte Andresen (1944, Langhus)

Therese Bae (1980, Oppegård)

Vararepresentanter

Elisabeth Gade (1975, Kolbotn)

Bodil Slettvoll Øvergård (1981, Langhus)

Mani Hussaini (1987, Sofiemyr)

Shahid Jamil (1974, Langhus)

Bjørn Gunnar Ganger (1949, Kolbotn)

Charlotte Næss (1977, Langhus)

Per Ole Melgård (1977, Langhus)

Annar Bakken (1973, Langhus)

Hilde Sønnervig (1969, Ski)

Liv Kristin B. Rundberget (1961, Langhus)

Eli Børde Bærland (1957, Oppegård)

Trond Gram (1976, Sofiemyr)

Marit Stangebye Nielsen (1964, Ski)

Kersti Ahrén Heløe (1965, Sofiemyr)

Fremskrittspartiet

Representanter

Knut Tønnes Steenersen (1968, Langhus)

Jarle Ørnebo (1970, Kolbotn)

Monica Dervo-Lehn (1983, Siggerud)

Per Ulv Haukeland (1968, Tårnåsen)

Vararepresentanter

Nicklas Olsen Hoff (2000, Sofiemyr)

Anne-Marie Torgersen (1956, Siggerud)

Stellan Hjerpset-Østlie (2001, Siggerud)

Zafar Iqbal (1968, Oppegård)

Kjell-Rune Resstun (1954, Langhus)

Aleksander Torgersen Arnesen (1988, Siggerud)

Adrian Kvernbråten (1994, Oppegård)

Høyre

Representanter

Thomas Sjøvold (1976, Kolbotn)

Anne Kristine Linnestad (1961, Langhus)

Melissa Kristiansen (1990, Kolbotn)

Helge Marstrander (1968, Oppegård)

Helge Bunæs (1963, Ski)

Lise Feren Rirsch (1968, Ski)

Bjørn Arne Kløvstad (1960, Kolbotn)

Knut Oppegaard (1963, Oppegård)

Benthe Austad Biltvedt (1953, Oppegård)

Cecilie Dahl-Jørgensen Pind (1974, Ski)

Hege Elise Blix Mortensen (1973, Oppegård)

Halvor Stormoen (1949, Kolbotn)

Sara Neumann Habberstad (1972, Oppegård)

Johan Kristian Bjerke (1961, Ski)

Vararepresentanter

Daad Gjerde (1956, Sofiemyr)

Lars-Erik Hemsen (1978, Ski)

Lars Roar Masdal (1963, Tårnåsen)

Kristin Næss Stub (1982, Ski)

Halvor Eikeland (1946, Kolbotn)

Jan Thomas Birkeland (1968, Oppegård)

Lola Anita Stormorken (1937, Kolbotn)

Paul Hjalmar Gjetrang Leirtrø (2000, Skotbu)

Kristian Forslund (1971, Langhus)

Reidar Samuelsen (1962, Oppegård)

Eirik Jarle Holmlund (1963, Sofiemyr)

Hans Martin Larssen (1956, Langhus)

Silje Margrethe Andresen (1975, Tårnåsen)

Bjørnar Myrvang-Øien (1987, Siggerud)

Michael Sars Norum (1980, Ski)

Tomm Ivar Svensen (1946, Svartskog)

Harald Osmundsen (1946, Sofiemyr)

Kristelig Folkeparti

Representanter

Simen Bondevik (2000, Oppegård)

Vararepresentanter

Dag Andreas Fedøy (1972, Ski)

Kjell Magne Bondevik (1947, Kolbotn)

Per Eivind Jensen (1961, Trollåsen)

Inger Anette Sandvand Dahlen (1978, Kolbotn)

Miljøpartiet De Grønne

Representanter

Hans Martin Enger (1981, Sofiemyr)

Marthe Arnesen (1982, Finstad)

Charlotte Hol (1991, Sofiemyr)

Jens Nordahl (1970, Kolbotn)

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje (1973, Svartskog)

Vararepresentanter

Jon Finngard Moe (1979, Ski)

Solveig Eriksen (1992, Langhus)

Kristian Kallevik (1979, Siggerud)

Ingrid Marie Nissen (1965, Kolbotn)

Ingvild Tafjord (1981, Kolbotn)

Ingrid Kalstad-Sjødalstrand (1963, Svartskog)

Rebekka Alette Skaar (1988, Svartskog)

Svein Reid (1970, Kolbotn)

Pensjonistpartiet

Representanter

Ola Øygard (1940, Ski)

Gunnar B. Vegsgaard (1942, Ski)

Vararepresentanter

Jan-Erik Evensen (1958, Langhus)

Kjell Johansen (1954, Kråkstad)

Arild Jahren (1950, Langhus)

Alf Chr. Aadahl (1941, Ski)

Reidun Peters (1948, Ski)

Rødt

Representanter

Tore Bernt Kristiansen (1948)

Vararepresentanter

Martin Fjeldstad Olaisen (1979)

Eva Oddveig Karlsen (1952)

Anders Bodahl (1979)

Marianne Nesse-Aarrestad (1980)

Senterpartiet

Representanter

Tor Anders Østby (1964, Kråkstad)

Hilde Jorun Widerberg (1962, Tårnåsen)

Paal Alexander Sjøvall (1971, Kolbotn)

Vararepresentanter

Reidar Aasgaard (1955, Greverud)

Victor Krüger (1962, Skotbu)

Jakob Simonhjell (1974, Skotbu)

Torhild Solem (1950, Ski)

Remi Moen (1971, Oppegård)

Anders Eidsvaag Graven (1974, Skotbu)

Sosialistisk Venstreparti

Representanter

Elin Skifjell (1976, Kråkstad)

Charlotte Rødland Kristiansen (1998, Myrvoll)

Jon Heikki Aas (1963, Ski)

Vararepresentanter

Håkon Arald Gulbrandsen (1969, Sofiemyr)

Jonas Hajoo (1993, Langhus)

Stein Bjørlo (1944, Langhus)

Khanh Thanh Nguyen (1954, Trollåsen)

Bård Egil Hogstad (1967, Skotbu)

Ronja Marte Andresen (1989, Langhus)

Venstre

Representanter

Camilla Edi Hille (1974, Ski)

Lars Magnus Günther (1971, Kråkstad)

Stian Skarsheim Magelssen (1993, Oppegård)

Vararepresentanter

Christian Pedersen (1971, Ski)

Ingrid Caterina Berger Cameron (1996, Trollåsen)

Inger Johanne Bjørnstad (1946, Solbråtan)

Ketil Larsen (1964, Kolbotn)

Anne Marie Gamme (1968, Hellerasten)

Jan Magnus Lindin (1981, Oppegård)


Gatenavn som må endres

I Oppegård og Ski er det flere enn 550 veinavn i bruk i dag (2019). Noen av dem finnes i begge kommuner og fra 01.01.2020 må alle veier ha unike navn. Innbyggerne i Oppegård og Ski kommune ble bedt om å sende inn forslag til nye veinavn. Det har vært stort engasjement. Administrasjonen i Oppegård og Ski kommune har sammen med Oppegård historielag og Ski historielag gjort en vurdering av navneforslagene som har kommet inn til hver enkelt vei. Basert på dette har de kommet fram til forslag til nye veinavn. Forslagene til nye veinavn ble lagt ut på høring i to måneder, med frist 1. mai 2019. Den videre saksbehandlingen er at forslagene også blir sendt til Stedsnavntjenesten som vil gi sin anbefaling om skrivemåten og kommentar til valg av veinavn. Det tas sikte på at Fellesnemnda fatter rådgivende vedtak om hva som blir de nye veinavnene før sommeren 2019. De endelige veinavnene vedtas av konstituert kommunestyre for Nordre Follo høsten 2019.

Eksisterende veinavn Forslag til navn Kommune Begrunnelse
Balders vei Kneika Oppegård Bratt kneik.
Bjerkeveien Bjerkebakken Oppegård Beholder «Bjerke» i veinavn. Bakke på grunn av terrenget.
Bjerkeveien Modbakken Oppegård Bjerkeveien ble kalt Modbakken fordi familien Mood bodde der. Navnet har også historiske røtter fra den gang Oppegård besto av storgårder med husmannsplasser, blant annet Tudse. Karl Fredrik Mod kjøpte eiendommen Lund under Sætrebråten av MA Lea for kr. 300,- omkring 1896 og bygde hus der. Han giftet seg med Janna Kristine Hansdatter fra Tudse under øvre Sætre i Oppegård. De fikk 10 barn på Lund. (Mellom 1897 og 1899 ble navnet endret til Mood). Familien flyttet inn i 1896. Karl Fredrik Mood kom fra Sverige i 1892 og ble norsk statsborger i 1907. (opplysninger fra innsender)
Dalskleiva Nedre Kleiva Oppegård Kart fra 1925 og 1940, over området hvor veien er inntegnet, viser navnet Nedre Kleiva.
Dalskleiva Kleiva Oppegård Navnet Kleiva ble på gamle kart brukt på veistumpen som i dag heter Fjellkleiva.
Dalsveien Nedre Ormerud vei Oppegård Kart fra 1940 over området, hvor veien er inntegnet, viser navnet Nedre Ormerudvei.
Dalsveien Radka Toneffs vei Oppegård Norsk jazzmusiker og komponist, hun deltok i Melodi Grand Prix i 1980 og 1981, fikk Spellemannprisen i 1977 (beste vokalist) og 1993 (Jazz), Norsk Jazzforbunds Buddy-pris i 1982. Hun blir fremdeles ansett som en av Norges aller fineste jazzvokalister. Hennes samarbeidsplate med Steve Dobrogosz, Fairytales, ble i 2011 kåret til tidenes norske plate av 100 norske musikere (Morgenbladet). Kilde: wikipedia
Einerveien Eineringen Oppegård Veien er kort og går i en sirkel. Beholder «Eine» i navnet. Veien ligger i et område hvor flere veinavn har en knytning til trær.
Kirkeveien Haslebakken Oppegård På gamle kart er veien benevnt som Haslebakken.
Orreveien Orrestubben Oppegård Veien er ikke lang – derfor Orrestubben. Beholder orre i navnet.
Orreveien Bokfinkveien Oppegård Det er mange observasjoner av bokfink i området.
Ospelia Lønnelia Oppegård Følger løvtretemaet som er i området.
Ospelia Eikelia Oppegård Flere har plantet eiketrær i området.
Parkveien Gamle Parkvei Oppegård Parkveien har eksistert i mange år og Gamle Parkvei har en forbindelse med det opprinnelige navnet.
Parkveien Fjeldbergveien Oppegård Gamle kart over området hvor veien er inntegnet, viser navnet Fjeldbergveien.
Rugdeveien Flaggspettveien Oppegård Det er mange observasjoner av flaggspett i området.
Rugdeveien Dueveien Oppegård Det er mange observasjoner av duer i området.
Skogveien Skogkanten Oppegård Skogkanten har en klar referanse til topografien – veien går langs skogkanten på Rikeåsen.
Tårnveien Sanghytteveien Oppegård Hytta lå der vannverket ligger i dag, på kommunens eiendom ved Stangåsen. Hytta ble blant annet benyttet av Myrvoll Hornmusikk og fikk derfor benevnelsen «Musikkhytta». Hytta ble også kalt sanghytta på folkemunne.
Tømmerveien Hestelassveien Oppegård Historisk vei knyttet til den tidligere tømmerindustrien i Oppegård. Langs denne veien ble det transportert mye tømmer med hester.
Åsenveien Omadressering til Kringsjåveien Oppegård Omadressering forenkler veinett i Sætreskogen.
Åsenveien Eivind Barcas vei Oppegård Eivind Barca (1925 -2010) var lokalhistoriker fra Oppegård. Han har skrevet boka «Oppegård kommunes historie» til 50 års jubileet for Oppegård kommune i 1965. Styremedlem i Oppegård historielag fra starten. Skrevet «Landstormens 60 år 1916-1976» Tildelt Oppegård kommunes miljøpris 1962. Var en av «Gutta på skauen» i Milorg. Plassert i Q-laget ved Gaupestein i Ski. Barndomshjemmet lå nede ved Idrettsplassen på Oppegård like ved Dalens Hage i dag.
Bakkeveien Skorhaugbakken Ski Veien ligger i Skorhaugåsen, og betegnelsen «bakken» beskriver terrenget veien ligger i.
Bakkeveien Fenrik Fennefoss' vei Ski Torstein Fennefoss var fra Ski, han bodde i Nordbyveien. Han var avsnittsjef og motoren i Milorg under krigen i vårt distrikt (D:11.1. som omfattet hele Follo samt Tomter og Spydeberg). Fennefoss var fenrik fra befalskolen og var i begynnelsen av 20-årene. Han var den eneste med militær utdannelse av de som var med å starte Mil.org i vårt område. Han fikk utmerkelse med diplom fra general Eisenhower og kronprins Olav etter krigen.
Bekkeliveien Blåveisbekken Ski Blåveisbekken hadde sitt tidligere løp i området. Bekken er nå lagt i rør.
Bekkeliveien Anton Husebys vei Ski Anton Huseby var områdesjef og motor i Milorg under krigen i vårt distrikt, (D:11.1.1.). Huseby var uten militær utdannelse, egentlig nærmest å betrakte som skoleelev, men venn av Torstein Fennefoss. Han vokste i stillingen som områdesjef. Området besto av en betydelig gruppe mannskaper. Det kampklare Q-laget var underlagt områdesjefen. Han fikk utmerkelse med diplom fra general Eisenhower og kronprins Olav etter krigen.
Damveien Damfaret Ski Området ved Damveien på Fjeld har historie fra ca. 1658, mulig tidligere. Her var det en steindemning som demmet opp vann til drift av en vannsag. Vannsaga het «Damberg». Dammen og demningen er i dag restaurert.
Elgfaret Tangenfaret Ski Elgfaret munner ut i et våtområde som ligger i enden av Tangentjern. Området rundt heter Siggerudtangen.
Elgfaret Gaupeveien Ski Området har dyrenavn på eksisterende veier. Ved å velge Gaupeveien fortsetter man med dyrenavn. Gaupe er vanlig i Siggerudområdet.
Fjellveien Stigningen Ski Veien ligger på det høyeste punktet av Idrettsveien sentralt i Ski. Veien er kort og har en svak stigning.
Fjellveien Rådmann Rønnebergs vei Ski Erling Rønneberg var ordfører i Ski kommune fra 1958 til 1963 og deretter var han i 27 år Ski kommunens første rådmann. Han sto bak dagsorden, og var en viktig pådriver for, mange store saker i kommunen. Han fikk Ski kommunes kulturpris i 1999.
Greverudveien Skaubygdveien Ski Området ble tidligere omtalt som Skogbygda/Skaubygda.
Greverudveien Lommetjernveien Ski Veien ligger øst for Lommetjern, i nær tilknytning til tjernet.
Hareveien Tangenbakken Ski Veien ligger ved foten av Tangefjellet og brukes av lokalbefolkningen som startområde for turer opp på Tangefjellet og inn i Sørmarka/Østmarka.
Hareveien Beverstien Ski Området har dyrenavn på eksisterende veier. Ved å velge Beverstien fortsetter man med dyrenavn. Bever er vanlig i Siggerudområdet.
Holteveien Konduktørveien Ski «Konduktørens bolig» fra slutten av 1920-tallet ligger ved starten av veien. Byggets eier var konduktør på jernbanen ref. historiske dokumenter (Niku oppdragsrapport 44/2014 s. 25) "Dette er en stor og staselig bygning, som står tydelig frem i lokalmiljøet på denne siden av jernbanebroen, både med hensyn til størrelse, materialitet (mur og ikke tre) og byggestil." Bygget har i dag adresse Nordbyveien 9, men har regulert innkjøring fra dagens Holteveien.
Holteveien Raveien Ski Raet i Ski var viktig for den første bosettingen i dette området. Holteveien er historisk sett en del av den Fredrikhaldske Kongevei – Østre Kongevei, som gikk gjennom Ski langs raet.
Jotunveien Slorabekken Ski Slorabekken går langs denne veien.
Noråsveien Borghild Holmsens vei Ski Borghild Holmsen (1865-1938) ble født på Vevelstad gård. Hun var pianist, musikkritiker og komponist. Etter studier i Oslo og Leipzig var hun musikklærer og kritiker i Bergen. Som kvinnelig komponist måtte hun jobbe mot fordommer for å få undervise i komposisjon på et profesjonelt nivå.
Noråsveien Åkerveien Ski Noråsveien ligger i dag i hovedsak langsmed åker.
Røsslyngveien Finstadskogen Ski Røsslyngveien ligger ved kanten av Finstadskogen. Skogen vest for Røsslyngveien skal bygges ut, og det foreslåtte nye navnet vil minne om den tidligere beliggenheten ved skogkanten.
Rådyrveien Salamanderveien Ski Follo er et veldig viktig kjerneområde for salamandere, som bare finnes i tre adskilte områder i hele Norge. Salamanderen finnes spredt rundt i det meste av Nordre Follo. Den ene salamanderarten, storsalamander, er blant ansvarsartene Fylkesmannen har gitt Ski kommune et spesielt ansvar for å ta vare på.
Sagveien Sagtomta Ski Det sto et dampsagbruk her tidligere.
Sagveien Sagodden Ski Det sto et dampsagbruk her tidligere.
Solveien Solsvingen Ski Solveien går i en sving og bevarer «sol» i veinavnet.
Sætreveien Eplehagen Ski Dette sentrumsnære området var før preget av store eplehager. Navnet vil minne om hvor landlig det var her og hvor store hager det en gang var i området.
Sætreveien Lensmann Westgaards vei Ski Willy Westgaard var lensmann i Ski i 33 år (1929-1962). Westgaard var også lensmann under hele krigen og klarte å beholde jobben samtidig som han holdt seg utenfor Nasjonal Samling. Han hadde kontakt med ledelsen for de tyske styrkene som holdt til på Monsrud. Han fikk dermed et visst innblikk i tyske planer og kunne melde fra til nordmenn som kunne komme i vansker med okkupasjonsstyresmaktene (kilde: Ski bibliotek). Westgaard var XU- agent for Hjemmestyrkene med rapportering til Hjemmestyrkene i Oslo og regjeringen i London.
Vestliveien Krakelsrudveien Ski Eikeli gård het tidligere Krakelsrud. Navnet er avmerket på kart fra 1775/1776. I 1923 ble navnet endret til Eikeli. Krakelsrudveien er derfor et passende navn med historisk tilknytning.
Vestliveien Gunhild Zieners vei Ski En av pionerene innenfor norsk arbeider og kvinnebevegelse Gunhild Ziener (1868-1937), ble født på Krakelsrud gård, nå Eikeli gård. Hun var med å opprette Arbeiderpartiets kvindeforbund og ble i 1901 første formann. Hun var også aktiv i kommunalpolitikken.

Kilder