Kolbotn
- Se også kolabotn for stedsnavnet Kolbotn/Kølabånn generelt.
Kolbotn, også skrevet Kølabånn (trad. dialekt) og Kullebunden (dansk skrivemåte), er et tettsted i Nordre Follo kommune i Akershus. Tettstedet er bygd på og rundt den gamle gården, og hovedtunet, som går under navnet Kullebunden hovedgård, står ennå.
Før 1870–80-årene var Kullebunden bare en gård. Tidligere Oppegård kommune tilhørte den gang Oppegård sogn i Nesodden herred. Det sentrale området i sognet var det som i dag er Svartskog, på vestsiden av kommunen. Ved bygging av jernbanen i 1870-og 80-årene ble det anlagt stasjon i det området som den gang het Sætre, og var det stedet som da var mest utviklet. Stasjonen fikk navnet Oppegaard stasjon. Først i 1890-årene ble Kullebunden station opprettet (stoppested fra 1895), og bygging av boligområdene rundt stasjonen medførte at Kullebunden etter hvert ble et mer og mer sentralt sted i sognet.
Ved opprettelse av Oppegård som egen kommune i 1915, ble Kullebunden valgt som administrasjonssentrum for den nye kommunen. Oppegård rådhus ble oppført mai 1977 til desember 1978, ark. Bjart Faye Mohr og ligger på Kolbotn. Etter at Oppegård kommune ble slått sammen med Ski 1. januar 2020, har det pågått en debatt om hva bygget skal brukes til. De viktigste servicefunksjonene i den nye kommunen ble nemlig overført til tettstedet Ski på dette tidspunktet.
Navnet ble offisielt endret til Kolbotn av staten etter en lokal navnestrid i 1923. Kolbotn kirke ble bygd i 1932. Kolbotn har eget vinmonopol på Kolbotn torg.
Navnet Kølabonn, som uttales /"kø:ɽɑ,bɔn:/, er et vanlig navn i bygdene rundt Oslofjorden, og i former som kølabotn, kolabotn o.l. i det meste av Sør-Norge. Navnet er sammensatt av køl (kull, kol) med bindevokal (eldre genitiv) -a-, og bånn (bunn, botn) og viser til produksjon av trekull til bruk i jernmiler og masovner. Råvaren var tre, særlig furu og gran, og kullmilene etterlot seg ringer av svart kull på skogsbunnen.[1]
Kølabånn ble oftest skrevet som Kullebund, en direkt oversettelse av dialektnavnet, på dansk. Det har blitt spekulert en del i andre tolkningsmåter av navnet med utgangspunkt i den danske skrivemåten. En hypotese var 'kald bunn', en annen hypotese går på 'bunnen mellom kollene'. Rent naturmessig kunne vel begge passe, men dialektuttalen og helheten av kølabånnene i området viser at disse alternative tolkningsmåtene ikke er rimelige.
I forbindelse med bevegelsen for å fornorske skrivemåten av stedsnavn etter unionsoppløsningen i 1905 ble det også aktuelt å se på stedsnavnene i Oppegård kommune. I 1923 ble beslutningene om nye og moderniserte navn på flere steder i kommunen gjennomført. Staten overprøvde de lokale stridighetene mellom navnene Kullebunden, Kølabånn og Kolbotn, og bestemte at Kolbotn skulle være navn på stedet. Forfatteren Oskar Braaten bodde på Kolbotn en tid og var engasjert i navnedebatten.
Galleri
Kolbotnvannet, 1922.
Forretningsgården Aulestad lå like ved Kolbotn stasjon.
Kolbotn stasjon med Aulestad til høyre
Pynten var et kjent serveringssted like vd Kolbotn stasjon
Kolbotn stasjon og nærmeste område
Kafé Rasten (rett fram) var et populært samlingssted
Boliger i Holteveien
StasjonenFoto: Siri Johannessen (2010).
Oppegård rådhusFoto: Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) (2010).
Villa Strandli i Solbråtanveien, hvor forfatteren Oskar Braaten bodde fra 1914 til 1918Foto: Leif-Harald Ruud (2021).
I 2008 åpnet kjøpesenteret Kolbotn torg, her er inngangen fra Jan Baalsruds plass
Kulturhuset KolbenFoto: Siri Iversen (2009).
Generasjonsparken på Kolbotn.Foto: Siri Iversen (2019).
Villaen Liljevik i Theodor Hansens vei 13. Byggeår 1910.Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
Fotnoter
- ↑ Tollnes, Roar L.: «Kølabånn. Spor etter en omfattende virksomhet» på Sandefjord biblioteks nettsider
Koordinater: 59.8105611° N 10.8038917° Ø