Oskar Braaten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933.
Foto: Akershusmuseet
Oskar Braatens gravminne på Vår Frelsers gravlund.
Oskar Braatens plass i bydel Sagene i Oslo ble navngitt i 1959. Den ligger nær hans fødested.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Oskar Braaten (født i Kristiania i 1881, død i Trysil i 1939), var forfatter av romaner, noveller og skuespill.

Oskar Braaten ble født i Sandakerveien 12 på Sagene i Kristiania. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, emigrerte til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på Sagene skole, i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i.

Forfatterskapet

I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, Kring fabrikken. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet Ungen. Sammen med Den store barnedåpen fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk.

Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på vikadialekt, og kan betegnes som en form for "heimstaddiktning". Nesten all handlingen foregår i et lite område langs Akerselva.

Nanna Thorvaldsen

Braaten giftet seg med fiolinisten Nanna Thorvaldsen (1884-1966) i 1910. Hun forsørget ham i skriveperiodene, noe som ga dem en arbeidsfordeling som var svært uvanlig på den tida. Det fikk også sine ekko i forfatterskapet.

Kolbotn

Braaten bodde på Kolbotn i Oppegård kommune i årene 1914 til 1921. Bodde først til leie på Midtodden mens de ventet på at deres eget hus i Solbråtanveien skulle bli ferdig. Bøkene Bams, Ulvehiet og Mathilde ble skrevet på Kolbotn samt Den store barnedåpen, men da i novelleform.

Braaten skrev mye for revyer og harselerte over mange lokale forhold. Han ble valgt inn i herredsstyret i 1919 for Venstre som varamann, men ble snart fast medlem. Han var også medlem av innsamlingskomiteen for egen kirke på Kolbotn. Han var formann i bibliotekkomiteen og i «omdøpelseskomiteen» for å se på steds- og stasjonsnavnene i Oppegård kommune. Han foreslo navnet Kolbotn som ble vedtatt. Hans kone Nanna var en habil fiolinist og de to opptrådte flere ganger til inntekt for ett eller annet i bygda.

Galleri

Litteratur

Lenker