Akerselva

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Ankerbrua over Akerselva
Kroki over strekningen fra Sandaker til Vaterland. Tegna av W.F. Ramm, 1806.
Kart over Akerselva mellom Sandaker og Sagene. Utsnitt av kart utarbeidet av stadskonduktør C. H. Grosch i 1857. Grensen mellom Christiania og Aker er trolig tegnet inn etter utvidelsen.

Akerselva er ei cirka 8 kilometer lang elv i Oslo som renner fra Maridalsvannet til Bjørvika. Elva har en stor del av Nordmarka som nedbørfelt. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene Frysja og O. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles Oset. Deretter følger noen små fosser og Brekkedammen. Nedenfor dette renner elva forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser i området kjent som Stilla før man kommer ned til Nydalen. Elva renner deretter forbi Sagene, Grünerløkka og over Kuba før den passerer Vaterland og Grønland, og renner ut i Bjørvika - det siste stykket i rør.

Vannkraften i Akerselva har vært utnyttet i lange tider. Den første kornmøllen man kjenner til lå på Sandaker, seinere kom det flere til, og etterhvert også tømmersager - noe for eksempel navnet Sagene vitner om. Elva var en forutsetning for industrialiseringa i Oslo på 1800-tallet. Blant bedriftene kan nevnes Akers mekaniske verksted som ble etablert i 1842, Vøien bomuldspinderier kom i 1845 og Foss bryggeri i 1891.

Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i Vilhelm Dybwads sang «Akerselva». Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien.

Fram til 1860-åra var Akerselva ei god lakseelv, men fabrikkenes stadige utslipp gjorde slutt på det. Helt fram til 1990-tallet tok utslipp med jevne mellomrom liv av alt levende i elva. Det er nå over, noe som gir stadig bedre bade- og fiskemuligheter. I 2010 finnes lite igjen av industribedrifter langs elva, selv om Bjølsen Valsemølle og Lilleborg fabrikker holdt stand lenge. Industribyggene har blitt boliger og restauranter.

Det går i 2011 turvei blant parkanlegg nesten hele veien fra Oslo havn i krysset Bispegata - Nylandsgata og til Oset. Den er oppretta som en del av Akerselva miljøpark, et sammenhengende parkområde fra Maridalsvannet til Nybrua. Miljøparken består av flere mindre parkanlegg som er forbundet med turveier.

Næringsvirksomhet

Kildene nevner kverner ved Sandaker i 1341, ved Vøyen i 1363 og Nedre Foss mølle i 1396. Dette er de første kornmøllene vi kjenner, men det er ingen grunn til å tro at ikke vannkrafta i Akerselva ble utnytta også tidligere enn dette. Kornmøllene kan kanskje sies å ha vært det mest konstante, for mens alle andre bransjer har lagt ned langs elva, drives fortsatt Bjølsen Valsemølle.

Sager hadde man også langs elva i middelalderen. På 1600-tallet ble drifta av disse kommersialisert, da tømmereksport og spekulasjoner i salg av krongods ga muligheter til å bli rik. Man begynte også å foreldre treet på andre måter. I 1696 kom Norges første papirfabrikk, Bentse Brug. I løpet av 1700-tallet kom det til flere, en ved Beierbrua og en ved Jerusalem. Bentse Brug ble både den første og den siste papirmølla ved Akerselva; de andre la ned i løpet av 1800-tallet og Bentse Brug ble nedlagt omkring 1900.

Bentse Brug til venstre for Akerselva på maleriet «Fra Akerselven» (1897-1901) av Frits Thaulow
Foto: Sotheby's/privat eie

Fra 1840-åra begynte det å komme ny industri langs elva. Det hadde hittil være industri knytta til primærnæringene, men med den industrielle revolusjon kom det nye kraftkrevende bransjer. Akers mek. Verksted ble grunnlagt i 1842. Den opprinnelige verkstedsbygningen står fortsatt mellom bygningene til Christiania Seildugsfabrik. Andre bedrifter fulgte. Brødrene Jensens mek. Verksted ble grunnlagt ved Øvre Foss i 1848. Denne bedriften flytta etterhvert oppover langs elva og ble til Myrens Verksted. Christiania Spigerverk ble grunnlagt i Nydalen i 1853. Mekaniske verksteder og metallindustrien var ikke alene om å hente kraft fra fossene. I 1845 kom Vøiens Bomuldsspinderie, også kjent som Graahs spinneri etter grunnleggeren Knud Graah. Hjula Væveri ble grunnlagt rett ved Graahs fabrikk i 1855. Hjulas grunnlegger Halvor Schou hadde tidligere drevet et mindre veveri i Brenneribakken. Grunnleggelsen av nye bedrifter fortsatte gjennom 1800-tallet, med blant annet Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted fra 1873, Akerselvens mek. Verksted fra 1891 og Foss Bryggeri fra 1897/1898.

En konsekvens av industrialiseringa var at sagene fra 1850-åra ble revet, den ene etter den andre. Det var 24 sager ved Akerselva i 1820-åra, og etter andre verdenskrig var bare Brekke Bruk helt øverst ved Maridalsvannet igjen. Den ble nedlagt først i 1965. Men industrien møtte også nye tider. Transport av energi over større avstander ble etterhvert muliggjort, og bedriftene trengte ikke lenger ligge rett ved elva, de trengte bare nett fra et kraftverk. I 2010-åra hadde dermed nesten all den gamle industrivirksomheten langs Akerselva forsvunnet. Bare Bjølsen Valsemølle var i full drift, men også denne bedriften hadde lagt om mye. På Spigerverket er det også småindustri i noen av bygningene. Man kan også finne mindre bedrifter andre steder, men det er bare Spigerverket og Valsemølla som kan vise til kontinuitet. De fleste bygningene har fått andre bruksområder, som spisesteder, gallerier, atelierer, forretninger og kontorer. Rundt Spigerverkets anlegg i Nydalen har det vokst fram en ny bydel, med boligkomplekser, forretninger og kontorbygninger. Vulkan har blitt til et flerbruksområde, og på Graahs spinneri er det kabaretscene, serveringssted og kontorer for flere firmaer.

Til tross for nedleggelsene har mange av bygningene fått stå. Området langs Akerselva, hvor man har oppretta Akerselva miljøpark som består av flere mindre parker forbundet med en turvei som går helt fra Nybrua til Maridalsvannet, er derfor svært rikt på industrielle kulturminner.

Galleri

Kilder

Ekstern ressurs


Df-logo.jpg
Les historie om samme emne på Kulturrådets nettsted Digitalt fortalt.

Koordinater: 59.969269° N 10.78795° Ø