Munchmuseet
Munchmuseet ble etablert i Tøyengata 53 i Oslo, og åpnet i 1963, hundre år etter kunstnerens fødsel. Ansvarlig for etableringen var Johan Henrik Langaard som første direktør for Oslo kommunes kunstsamlinger. I 2021 flyttet museet inn i nye lokaler i Bjørvika.
Bakgrunn
Allerede i sin levetid ble Munch involvert i en diskusjon om et eget museum for hans kunst, men han var litt delt i spørsmålet med tanke på sårbarheten i å ha alt på et sted, da med bombingen av Guernica i 1937 under den spanske borgerkrig i friskt minne, historiens første storskala bombing av sivile mål fra luften.
Men da kommunen arvet så og si hele hans samling, inklusive Akersamlingen, gitt av Rolf Stenersen til Aker herred før krigen, tvang en løsning med et eget museumsbygg seg fram. Med først i 1946 vedtok Oslo kommune at et eget museum for kommunens samling av Munchs kunst skulle bygges.
Ikke sjelden i politikkens verden ble det umiddelbart lange diskusjoner om lokalisering. Blant alternativene som ble lansert var ved Vigelandsparken på Frogner (et anlegg Munch for øvrig så på med stor misbilligelse), eller i sentrum, kanskje ved Slottet, eller på Grünerløkka hvor han vokste opp.
Løsningen ble på Tøyen, utfra en politisk målsetting og en byplanmessig vurdering om å få flere kulturbygg på Østkanten. Andre, som ønsket en mer prestisjetung plassering i byens sentrum var mer opptatt av den internasjonale interessen presentasjonen av Munchs kunst ville ha.
Arkitekt Georg Eliassen påpekte at tomtevalget var blitt en politisk hestehandel, og bemerket syrlig at plasseringen «ble tatt ut kanskje mere med tanke på en fordeling av kulturens goder etter byplanmessige synspunkter enn ut fra hensynet til de tusener som tidene fremover vil søke veg til Edvard Munch».
Tøyen
I 1953 ble det endelig utlyst arkitektkonkurranse, og hele 50 bidrag kom inn, og forslaget «Rondo Amoroso» med de forholdsvis unge Gunnar Fougner (40 år) og Einar Myklebust (30 år) som arkitekter. Sistnevnte var også arkitekt for en utvidelse og rehabilitering som ble sluttført i 1994, i anledning 50-årsdagen for Munchs død.
Kritiske røster mente imidlertid at kommunale og sosialdemokratiske hensyn gikk på bekostning og sto i veien for de internasjonale ambisjonene.
Denne debatten om museets form og innhold fortsatte gjennom byggeperioden. Enkelte klaget på at man ikke hadde greid å skape en ramme av internasjonalt format rundt Munchs kunst.
Ved åpningen fikk imidlertid det nye museet meget gode omtaler. Men interessen for museet skulke vise seg langt større enn hva det var tatt høyde for, og før 20 år hadde gått var behovet for oppdateringer kritisk. Slik sett var bygget i realiteten utdatert allerede ved åpningen. Daværende direktør Alf Bøe omtalte bygget som et «sparebygg» som hadde vist seg å «ikke holde mål». Den økende interessen for Edvard Munchs kunst var tydelig undervurdert.
Etter lange finaniseringsarbeider og alternative inntektskilder, som et offentlig lotteri av dubletter fra grafikksamlingen, fikk man til en utvidelse som åpnet i 1994. Dette var en rehablitetering av bygningsmassen inneholdt og et nytt inngangsparti, ny administrasjonsdel.
Bjørvika
De som opprinnelig ønsket et sentralt beliggende og internasjonalt orientert paradebygg fikk viljen sin 22. oktober 2021 da det nye Munch-museet åpnet i Bjørvika, med adressen Edvard Munchs plass 1. Bygget, kalt «Lambda», er tegnet av det spanske arkitektkontoret Herreros Arquitectos. Grunnsteinen ble lagt ned 14. oktober 2016. Den offisielle åpningen ble foretatt av kongeparet. Museet markedsføres under betegnelsen MUNCH, skrevet med skråstilte store bokstaver mot venstre, slik man kan se det på fasaden som museets logo.
Museet inneholder Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune, og har den største samlingen av Munchs kunst, med omkring 1 100 malerier, 15 500 grafiske blad fordelt på 700 motiver, 4 700 tegninger, samt seks skulpturer. I tillegg kom nesten 500 trykkplater, 2 240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler. Munchs omfattende brevsamling ble senere testamentert til museet av hans søster, Inger Munch, sammen med et betydelig antall originalverker, særlig fra 1880-årene.
I 2021 ble et nytt opparbeidet parkområde på rundt et dekar sør for det nye museet i Bjørvika gitt navnet Inger Munchs brygge. Dette området står på peler i fjorden og er åpnet for publikum og er en del av Havnepromenaden.
Dagens Munch-museum i Bjørvika inneholder også samlingen som kunstsamleren Rolf Stenersen donerte til daværende Aker kommune før krigen (tidligere samlet i Stenersenmuseet), samt samlingene til Amaldus Nielsen og Ludvig O. Ravensberg.
Galleri
Fra utstillingsrommene i det opprinnelige museet.Foto: Nasjonalbiblioteket (1964)
Inngangspartiet til det opprinnelige museet etter ombyggingen i 1994.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Munchmuseet fotografert i april 2022.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra utstillingene i det nye museet i Bjørvika; sal med monumentalverker av Munch (forarbeider til aula-utsmykningen).Foto: Stig Rune Pedersen (2022)
Kilder
- Museets nettsider
- Faltin, Annette: «Munchmuseet» i Store norske leksikon
- Bygget på Tøyens historie