Johan Henrik Langaard (1899–1988)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Henrik Langaard, her konservator i Nasjonalgalleriet.

Johan Henrik Langaard (født 13. mars 1899 i Kristiania, død 22. september 1988 i Oslo) var kunsthistoriker, museumsmann, og den første direktør for Oslo kommunes kunstsamlinger og slik ansvarlig for etableringen av Munchmuseet.

Han var også en av mellomkrigstidens ledende norske kunstkritikere og en produktiv forfatter av kunstfaglig litteratur, i første rekke om Edvard Munch.

Bakgrunn og familie

Barndomshjemmet, hovedbygningen på Rolighed
Foto: Vidar Iversen (2015).

Langaard var født i Kristiania som sønn av grosserer og eier av Frydenlunds bryggeri, Knud Christian Langaard (1849–1922) og Anna Louise Paaske (1858–1949), som den nest yngste barn av ni. Han vokste opp på familieeiendommen Rolighed, også kjent som Langaardsløkken, i Professor Dahls gate 32, hvor faren tre år før hans fødsel hadde oppført hovedbygningen i nyrenessansestil, ved arkitekt Harald Olsen.

Han ble gift og skilt tre ganger:

  • 1922: billedkunstner Unni Lund
  • 1944–1948: kunsthistoriker Ingrid Lindbäck f. Ruud
  • 1948–1952: Ebba Helena Thulin

Han søster Andrea Christine Langaard (1883–1958) var gift med politikeren, statsråden og museumsmannen Jørgen Brunchorst som da følgelig var hans svoger.

I Aker adressebok 1934/35 er han bosatt i Sørkedalsveien 35 ved Sørbyhaugen stasjon.

Utdanning

Etter examen artium som privatist i 1919, tok han examen philosophicum ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Kristiania, fikk han en solid kunstfaglig utdannelse ved École du Louvre i Paris og studiereiser i Frankrike, Italia, Tyskland, Nederland, Storbritannia, USA, Sovjetunionen, Kina og Egypt, foruten Skandinavia.

Han hadde et bredt interessefelt, både innen klassisk og moderne europeisk kunst.

Virke

Fra åpningen Munchmuseet på Tøyen i mai 1963, kong Olav V får omvisning av Langaard. Foran er byens ordfører Rolf Stranger.

Museum

I 1929 ble han ansatt ved Nasjonalgalleriet som sekretær og bibliotekar. Fra 1937 til 1941 var han konservator fram Søren Onsager ble innsatt som direktør av NS-myndighetene etter direktør Jens Thiis som var syk og døde året etter.

I 1945 ble Langaard konstituert som direktør da Onsager ble fengslet.

Han ble i 1946 ansatt som direktør for den nyopprettede kommunale etaten Oslo kommunes kunstsamlinger hvor han satt fram til 1965, og hadde her ansvaret for Vigeland-museet, Vigelandsparken, Amaldus Nielsens samling, Rolf Stenersens gave til Aker, kommunens utsmykninger og Edvard Munchs testamentariske gave som endte åpningen av Munchmuseet våren 1963.

Han satt i den rådgivende komitéen i kunstneriske spørsmål for Oslo rådhus.

Forfatterskap

Langaards første kunstfaglige publikasjon, Expressionisme og kubisme i Frankrig ble gitt ut i 1922, og ble innledningen til en omfattende produksjon som sakprosaforfatter. I de to første tiårene skrev han om emner som spente over et et bredt spekter, men han særlig norsk samtidsmalerkunst, og han var i 1920-årene en forkjemper for de unge kunstnerne.

Han hadde også fra 1922 en omfattende produksjon som kunstanmelder i dagspressen, herunder Tidens Tegn, Verdens Gang og Morgenbladet, og en periode i tidsskriftet Kunst og Kultur (1928–1931).

Ettermæle

I 1963 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av den svenske Vasaorden og ridder av Dannebrogordenen og Finlands Hvite Rose. Han ble også tildelt det østerrikske Stort ærestegn (Großes Ehrenzeichen) for fortjenester og kommandør av den belgiske Leopold IIs orden.

Han tilbrakte det meste av sin pensjonisttilværelse fra 1965 i Firenze.

Han ble gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Bibliografi

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johan_Henrik_Langaard_(1899–1988)&oldid=2630370»