Søren Onsager
Søren Onsager (født 6. oktober 1878 i Holmestrand, død 28. november 1946 i Oslo) var en kunstmaler. Han er særlig kjent for sine aktbilder, portretter og interiører og landskaper med nakne figurer. Under andre verdenskrig ble han som medlem av Nasjonal Samling innsatt som professor ved Statens kunstakademi og i 1941 direktør for Nasjonalgalleriet.
Han var elev av Harriet Backer og Kristian Zahrtmann, mottok også avgjørende inntrykk av Edvard Munch og fransk kunst.
I perioden 1925 til 1929 drev han sammen med Anders C. Svarstad en privat malerskole. Han var også før krigen aktiv i kunstnerorganisasjonene og mye benyttet som jurymedlem i forbindelse med utstillinger i Norge og i utlandet.
Som direktør ved Nasjonalgalleriet under okkupasjonen foretok han en «opprydning» i galleriet og luket ut hva han og hans likesinnede oppfattet som eksempler på uheldige tendenser i 1900-tallets kunst (kubisme, tysk ekspresjonisme, fauvisme med mer), og gav en hedersplass til utpregede tradisjonalister.
I 1942 arrangerte han en norsk parallell til den famøse utstillingen «Entartete Kunst» i Tyskland 1937. Den norske utstillingen ble kalt «Kunst og Ukunst», og omfattet blant annet bilder av Reidar Aulie, Arne Ekeland, Kai Fjell og Henrik Sørensen, som her fikk bildene sine stemplet som «ukunst». Han ble i 1942 utnevnt til fast medlem av de nyopprettede Kulturtinget.
Han ble i forbindelse med rettsoppgjøret tiltalt for landssvik, men han døde i fengselet etter lengre tids sykdom før hans sak kom opp.
Kilder
- Søren Onsager i Norsk biografisk leksikon
- Søren Onsager i Norsk kunstnerleksikon
- Søren Onsager i Historisk befolkningsregister