Oslo kommunes kunstsamlinger

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Munchmuseet i Bjørvika, med boligområdet Munch brygge til venstre.
Foto: Premeditated (2019).
Vigeland-museet (1920-1928), arkitekt Lorentz Harboe Ree.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Joseph Grimelands Blinde tiggere fra Marrakech ved Røa kirke.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Oslo kommunes kunstsamlinger var tidligere en egen etat i Oslo kommune, fra 2005 del av den tidligere Kultur- og idrettsetaten, fra 2008 bare Kulturetaten. Formålet er å forvalte Oslo kommunes kunst i offentlige rom.

Innhold og organisering

Oslo kommunes kunstsamlinger er fra 2005 organisert som en fagavdeling i Kulturetaten, og er ansvarlig for Munchmuseet (inkludert Rolf Stenersens gave til Aker herred), Vigelandsparken, Vigeland-museet, Amaldus Nielsens malerisamling og Ludvig O. Ravensbergs malerisamling, for skulpturer og annen billedkunst i byrommet og i kommunens eie, herunder i klrkene, skolene og Oslo rådhus, samt kunst i kommunale institusjoner.

Totalt er den ansvarlig for rundt 20 000 kunstverk.

Samling

Samlingen omfatter kunstverk fra 1500-tallet og fram til i dag og er et bredt spekter av kunstneriske uttrykk.

Den største delen av samlingen er modernistisk kunst fra 1900-tallet. Både maleri, skulptur, grafikk, tegning, fotografi, videoverker og performancekunst er i samlingen. Samlingen blir utvidet gjennom direkte oppdrag til kunstnere, utlyste konkurranser, donasjoner og innkjøp.

Bakgrunn

Den ble opprettet i 1946 for å administrere Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo etter sin død i januar 1944.

Samlingens første direktør Johan Henrik Langaard måtte ta hånd om den store samlingen fra Edvard Munch, både etterlatt av ham, men også i gaver fra andre, som Rolf Stenersen, senere også fra Inger Munch.

Dette arbeidet kulminerte med åpningen av MunchmuseetTøyen i mai 1963.

Finansiering

Kunstsamlingen finansieres gjennom Oslo kommunes kunstordning, hvor 0,4 prosent av kommunens investeringsbudsjett årlig avsettes til kunst. Midlene går til permanente kunstprosjekter, midlertidige satsinger, innkjøp fra kunstnere, visningssteder og gallerier.

Kilder