Knud Christian Langaard
Knud Christian Langaard (født 5. august 1849 i Christiania, død 31. august 1922) – gjerne kalt bare Christian Langaard - var industrileder og kunstsamler, i en årrekke en del av ledelsen av familiebedriften Frydenlunds bryggeri, samtidig som han var en betydelig kunstsamler og mesén.
Familie
Knud Christian Langaard var sønn av grosserer og initiativtaker til etableringen av Frydenlunds bryggeri, Mads Langaard (1815–1891), og Lovise Jakobine Knudsen (1824–1904). Han var først gift med sin kusine Ellevine («Ella») Marie Langaard (1857–1890), deretter, som enkemann med Anna Louise Paaske (1858–1949), og er gravlagt med dem begge. Han var far til Johan Henrik Langaard (1899–1988), den første direktør for Oslo kommunes kunstsamlinger, og var svigerfar til Jørgen Brunchorst (1862–1917).
Liv og virke
Etter handelsutdannelse begynte Christian Langaard i 1870 ved familiebedriften Frydenlunds bryggeri, som hans far hadde vært med på å grunnlegge i 1859. Mellom 1870 og 1873 gjennomgikk han den bayerske landbrukshøyskolens bryggerskole i Freising i Bayern, og ble deretter soussjef ved Frydenlunds bryggeri. Etter hvert overtok han ledelsen av bryggeriet i samarbeid med sin far.
Ved farens død i 1891 overtok Christian Langaard også som formann i selskapets direksjon, en posisjon han hadde til sin død i 1922. Som administrativ leder for bryggeriet satt han til 1916. Langaard var også medlem av direksjonen for St. Halvards Bryggeri og Nora Mineralvannfabrikk, og han grunnla blant annet Lillehammer Dampsag og Høvleri.
Langaard var dessuten en betydelig kunstsamler, både av folkekunst og kunstindustriobjekter, og donerte og testamenterte kunst til både Kunstindustrimuseet, Nasjonalgalleriet og Norsk folkemuseum.
Langaard var med på å stifte Norges Bryggeriforening, Kristiania Bryggeriers Forening, Kristiania Roklubb og Kongelig Norsk Automobilklub.
På 1890-tallet overtok Langaard løkkeneiendommen Rolighed (Langaardsløkken) i Kristiania etter sin far (adresse Professor Dahls gate 32). Her fikk han i 1896 oppført en murvilla i nyrenessansestil (arkitekt Hans Olsen), og her bodde han livet ut. Eiendommen ble overtatt av Oslo kommune i 1964 og utleid til Norsk Revmatikerforbund. Den ble i en plan fra 1987 regulert som kommunalt parkområde, og går nå under navnet Langaardsløkken eller Youngsparken.
Ettermæle
I en nekrolog på forsiden av Aftenpostens aftennummer 31. august 1922 ble Christian Langaard beskrevet slik (utdrag):
| En af Kristianias mest kjendte mænd, og en af landets betydeligste og mest indflydelsesrige industridrivende, grosserer Christian Langaard, er ved 2-tiden inat afgaaet ved døden efter lang tids sygeleie, 73 aa gammel. … Skjønt Christian Langaard saaledes stod i aller forreste række blant handelens og industriens mænd, var det dog en anden side af hans virksomhed, som særlig havde gjort hans navn kjendt og afholdt ikke bare her i landet, men ogsaa langt udenfor dets grænser. Det var hans virksomhed som kunstsamler, og i det hele hans altid vaagne interesse og store offervilje, naar det gjaldt kunstneriske og kulturelle formaal. Han var mæcen i ordets gode betydning og i en udstrækning, som desværre er yderst sjelden i vort land. | ||
Langaard ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1904 og kommandør av 1. klasse i 1914. Et bronserelieff av ham finnes i Kunstindustrimuseet i Oslo.
Langaards gate i bydel Frogner i Oslo fikk navn etter familien Langaard i 1928, gata ligger nær familiens løkke Rolighed.
Christian Langaard er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Grosserer er benyttet på gravminnet.
Kilder og referanser
- Aftenpostens aftennummer 31. august 1922.
- Erling Petersen m. fl.: Frydenlunds Bryggeri 100 år. (Frydenlunds Bryggeri 1959).
- Knud Christian Langaard i Historisk befolkningsregister.
- Folketellingen for Kristiania 1910
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om slekten Langaard hos snl.no
- Bodil Sørensen om Knud Christian Langaard i Norsk biografisk leksikon.