Bayern

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Fra Grosshesselohe, München (1885), malt av Hulda Grønneberg (1844-1924).

Bayern (offisielt: Freistaat Bayern) er en delstat i Tyskland. Den grenser grenser til Sveits, Østerrike og Tsjekkia, samt de tyske delstatene Sachsen, Thüringen, Hessen og Baden-Württemberg. Delstatshovedstad og største by er München. Bayern består i dag av sju distrikter (Bezirke): Oberbayern, Niederbayern, Oberpfalz, Oberfranken, Mittelfranken, Unterfranken og Schwaben. Disse sju distrikta gjenspeiler til en viss grad historiske inndelinger og nåtidige kulturforskjeller - Det opprinnelige hertugdømmet Bayern tilsvarte i grove trekk distrikta Oberbayern og Niederbayern, og mange av de andre områdene i den nåværende delstaten kom under kongedømmet Bayern først under Napoleonskrigene.

Historie

De eldste kjente innbyggerne i Bayern var keltere. De delene av delstaten som ligger sør for Donau var del av Romerriket, og hørte til provinsen Raetia, der hovedstaden var Augusta Vindelicorum (nå Augsburg). I folkevandringstida kom flere germanske stammer inn i området, en av dem var bajovarene, som gav landskapet sitt navn. I løpet av tidlig middelalder ble Bayern del av Frankerriket, senere Det tysk-romerske riket. Bayern ble et hertugdømme, og Fredrik Barbarossa gav det i len til Otto av Wittelsbach. Under Trettiårskrigen fikk hertugen av Bayern kurfyrsteverdighet, og fra og med denne krigen spilte kurfyrstedømmet Bayern en viktig rolle som mellomstor makt i Det tysk-romerske riket.

Bayern omfattet på dette tidspunktet grovt sett de nåværende regionene Oberbayern og Niederbayern, fra 1600-tallet Oberpfalz. De frankiske og schwabiske regionene hadde fram til tidlig 1800-tall sin egen historie, og var politisk sterkt splittet. Her fantes geistlige fyrstedømmer som bispedømmet Würzburg og bispedømmet Bamberg, verdslige fyrstedømmer som markgrevskapet Ansbach, samt frie byer som Augsburg og Nürnberg – som begge lenge var større byer enn München. Til de frie byene hørte også Nördlingen, der den svenske hæren led nederlag i 1634.

Under Napoleonskrigene ble Bayern alliert med Frankrike, og under Napoleons omorganisering av de tyske grensene ble fyrstedømmet utvidet til det omfattet stort sett alle områder i dagens delstat, samt Rheinpfalz (nå del av Rheinland-Pfalz) og Tirol (som gikk tilbake til Østerrike etter krigene). Ikke minst ble Bayern kongedømme fra 1806. Bayern levde videre som sjølstendig kongedømme utover 1800-tallet. I 1866 kjempet bayrerne på Østerrikes side mot Preussen, men fikk en mild fredsavtale. I den fransk-tyske krigen av 1870 gikk de i allianse med Preussen, og ble del av det nye keiserriket Tyskland – dog med stor grad av sjølstyre.

Etter første verdenskrig abdiserte kongen, og Bayern ble åsted for kuppforsøk fra både ytre venstre og ytre høyre. Bayern ble en viktig delstat under Det tredje riket – om enn NSDAP hadde under gjennomsnittlig oppslutning i mye av delstaten, og særlig Nürnberg spilte en viktig symbolsk rolle. Etter andre verdenskrig var Bayern den eneste delstaten som avviste den vesttyske grunnlova av 1949, men landet gikk likevel inn i den nye forbundsrepublikken. Delstaten tok imot rundt 2,5 millioner østflyktninger, hovedsakelig sudettyskere. Økonomien har blomstret i etterkrigstida, og Bayern er i dag den rikeste delstaten i Tyskland.

Bayern og Norge

Bayern er ikke den delen av Tyskland som har hatt størst påvirkning på Norge - delstaten ligger langt sør og i innlandet, og er for en stor del katolsk. Ikke desto mindre har det vært noen viktige forbindelser også hit.

En tidlig og velkjent person som kom fra Bayern til Norge er naturlig nok unionskongen Christoffer av Bayern (konge 1442-1448), som var fra Oberpfalz. I løpet av de neste hundreåra kom også to slekter til Norge som begge hadde røtter i byen Weißenburg i Mittelfranken, nemlig Døderlein og Kraft. Fra Mittelfranken kom mest sannsynlig også Jørgen Jørgensen von Ansbach (1510–1591), borgermester i Skien. Riksgreve Carl Jacob Waldemar von Schmettow (1744-1821) var våren 1814 Christian Frederiks forhandler med de svenske myndigheter og norsk kommanderende general nordafjells under den etterfølgende krigen mot Sverige.

Industrien i Bayern har skapt ringvirkninger for bedrifter og arbeidsplasser i Norge; ikke minst bilindustrien som delstaten er kjent for i form av Audi (Ingolstadt) og BMW (München).

Bayern har hatt en spesielt vellykka eksport til Norge, nemlig øltypen bayerøl - som også har gitt Oslo fengsel avdeling B kallenavnet Bayer'n ettersom det var ølbryggeri der.

Under andre verdenskrig fikk en rekke norske frontkjempere offisersutdannelse ved SS-Junkerschule Tölz i Bad Tölz i Oberbayern, rundt 50 kilometer sør for München. Totalt er det identifisert 235 som ble tatt opp som elever ved skolen i Bad Tölz, og av disse ble 141 uteksaminert fra skolen.

Fotnoter

Litteratur