Tøyengata
Hopp til navigering
Hopp til søk
Tøyengata i bydel Gamle Oslo går fra Grønlandsleiret til Finnmarkgata og er 975 meter lang, hvorav de siste 150 er gang- og sykkelvei. Den er nå sperret for biltrafikk nedenfor krysset med Jens Bjelkes gate.
Gata ble navnsatt allerede før byutvidelsen i 1857, og har navn etter Tøyen hovedgård.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 1856 | Bygård | Grønland Manufaktur-Magasin ble drevet her fra 1892 til ca 1970. | |
| 2/4/6 | 1872 / 2005–2006 | Bolighus / Kjøpesenter | Kjernen i Tøyengata 2 er to en-etasjes hus fra begynnelsen av 1700-tallet som stadig er blitt påbygd og endra.[1] Etter brann i 1872 ble bakgårdsbygningene gjenoppbygd i mur og hovedhuset rehabilitert etter tegninger av arkitekt A. Berg-Pedersen.
Idag er Grønlands Basar sammenføyd med Tøyengata 2, 4 og 6. Omkring tjue butikker i senteret, som har inngang fra Grønlandsleiret og Norbygata. Basaren bruker adressa Tøyengata 2. |
|
| 10 | 1820-åra | Bolighus | Toetasjes tømmerbygning. Familien til klokker Anders Arnesen Haavind bodde her fra eiendommen ble skilt ut i 1827 til ca 1860. I 1846 var det en treværelsers leilighet i hver etasje. I 1862 overtok snekkesvennen Johan Dahl. I denne perioden kom det opp stall og vedskjul i bakgården, og leilighetene ble delt i flere rom. To år senere eide Johan Jensen gården. I 1905 ble første etasje innreda til butikk.[2] | |
| 12 | Bolighus | |||
| 13 | 1872 | Bygård | Arkitekt A. Berg-Pedersen. | |
| 14 | 1825 | Bolighus | Toetasjes dobbeltgård i tømmer. Oppført over én etasje, forhøya til to i 1857. | |
| 15A | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 15B | 1875 | Bygård | Arkiekt A. Hansen. | |
| 16 | 1820-åra | Bolig | Toetasjes tømmerhus med sidefløy. | |
| 17 | 1895 | Bygård | Arkitekt G. Heinecke. | |
| 19 | 1897 | Bygård | Anne Ohren drev tannlegekontor her fra 1933. | |
| 20 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 21 | 1872 | Bygård | ||
| 21C | 1871 | Bygård | Arkitekt M. Pedersen. | |
| 22 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 24 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 25 | 1898 | Bygård | Femetasjes bygård. Arkitekt Chr. O. Bjerke og A.Y. Johannessen. Aakebergveien Kooperative Selskab åpna butikk her i 1912, senere Oslo Samvirkelag avd. 9. Butikken ble nedlagt i 1950. | |
| 26 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Fireetasjes gård med fabrikkbygning fra 1898, arkitekt Heinrich Jürgensen i bakgården. Tidligere Fortuna Mek. Verksted, som blant annet produserte heiser. Ellen Brandvold (1868–1940) drev dagligvareforretning her på starten av 1900-tallet. | |
| 27 | 1896 | Bygård | Arkitekt Frithjof Aslesen. | |
| 29 | 1898 | Bygård | Arkitekt Eduard Carlén. Lagerbygning i bakgården. | |
| 30 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 31 | 1911 | Produksjonslokale | Arkitekt Alfred Christian Dahl. Tidligere Kiellands dropsfabrikk, produsent av drops og andre sukkervarer. | |
| 32 | 1988 | Bygård | Leiegård oppført for USBL i samarbeid med Oslo Byfornyelse. Arkitekt, Asplan Prosjekt v/ Bård Isdahl og Erlend Løvstakken. På gateplan siden 2008 Galleri MAP. | |
| 33 | 1911 | Produksjonslokale | Oppført for Kiellands Fabrikker til tilbygg til nr. 31, arkitekt Alfred Christian Dahl. | |
| 35 | 1902 | Bygård | Arkitekt Carl A. Aaman. | |
| 36 | 1887–1890 | Bygård | Arkitekt O. Olsen. | |
| 37 | 1902 | Bygård | Ark.Arkitekt Carl A. Aaman. | |
| 38 | 1887–1890 | Bygård | En av gråbeingårdene, ark. O. Olsen. Bymuseet har en museumsleilighet her. Renovert av Oslo Byfornyelse 1981–1983. Bryggerhus fra 1887–1890 i bakgården (38D). | |
| 39 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 40 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Bryggerhus fra 1887–1890 i bakgården. | |
| 41 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 43 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 45 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
| 47 | 1913 | Bygårder | Tøyen arbeiderboliger. Tre bygårder på adressen, alle i nybarokk stil, ark. Kristen Rivertz. Dette var byens første kommunale boliger. | |
| 53 | 1963 | Museum | Munch-museet. Arkitekt G. Fougner og E. Myklebust. |
Referanser
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)