Tøyen hovedgård
| Tøyen hovedgård | |
|---|---|
| |
| Våningshuset fra 1679 Foto: Vidar Iversen (2009).
| |
| Alt. navn: | Norrønt: Tọðin |
| Først nevnt: | Middelalderen |
| Sted: | Tøyen |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 128 |
| Ant. bruksnr.: | Tre bruk fra 1716 Tre husmannsplasser i 1771: Smedplassen Tambourplassen Leerengplassen |
| Type: | Setegård, herregård, matrikkelgård |
| Adresse: | Monrads gate |
| Postnummer: | 0562 |
Tøyen hovedgård er en av de tidligere storgårdene i Oslo. Dagens våningshus ble bygget i 1679 og er trolig Oslos eldste stående tømmerbygning.[1] Huset ligger i dag i Universitetets botanisk hage og er eiet av Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
Det norrøne navnet er satt sammen av tað (gjødsel), og vin (naturlig eng), og viser til områdets fruktbare jord.
Herregård
Lensregnskapene etter 1600 nevner gården som Nonneseter klostergods. Kansler Jens Bjelke kjøpte den i 1640-årene, og den omtales som setegard i 1645.[2] I 1670 fikk sønnen Henrik Bjelke «adelige sæædegårds-rettigheter» for gården, og den ble da den eneste i Aker som kunne omtales som en herregård.[2]
I 1643 ble Leerengen og Kjølberg Ødegård lagt inn under Tøyen, og i 1681 ble ytterligere resten av Kjølberg lagt inn under gården som slik ble en hovedgård.
I 1716 ble gården delt i tre bruk, hovedbølet Tøyen (hovedbølet), Lille Tøyen og Solhaug
Tøyen, bnr 1
I 1679 ble det stående våningshuset oppført, første gang beskrevet i 1721. Det er oppført i to etasjer i panelt tømmer og mansardtak, samt to enetasjes sidefløyer, også i tømmer. Etter en ombygging i 1779 fikk den dagens utseende.
Tøyen mistet privilegiene da skipper Jørgen Flood kjøpte den i 1793.[3]
I 1812 ble hovedbølet, bnr 1 overdratt til kong Frederik VI, samme samme år ble gården i en kongelig resolusjon overdratt til det nyopprettede Kgl. Frederiks Universitet, og gården er fortsatt i universitetets eie. Jordveien rundt gårdsanlegget ble opparbeidet til botanisk hage i 1820-årene.
Lille Tøyen, bnr 9
Gårdsanlegget lå ved dagens Hovinveien 6, tidlige Kjølberg. Den ble i 1841 kjøp av Jørgen Youngs sønn Niels Olafsen Young (1816–1890) som utviklet anlegget med blant annet ny stor låve, drivhus, og i 1861 en ny hovedbygning i sveitserstil.
I 1896 ble gården kjøpt av Kristiania kommune som etter hvert brukte hovedbygningen som tuberkulosesanatorium for 45 barn fram til 1927 da pasientene ble overført til Vardåsen sanatorium i Asker kommune. Det ble deretter oppført i årene 1920-1922 en to og en halv etasjes sykehjemsbygning sørvest for den gamle hovedbygningen, oppført i pusset tegl i nybarokk, arkitekt Andreas Dedekam Messel. Lille Tøyen sykehjem skulle opprinnelig ha kapasitet til 100 beboere, men da barnesykehuset flyttet, ble den gamle hovedbygninghen gjort om til et anneks med 32 sengeplasser. Den gamle hovedbygningen ble revet da det ble oppført en ny sykehjemsbygning i 1980-åra.
Solhaug, bnr 41
Solhaug lå ved dagens Økernveien 66. Det meste av området ble en del av Keyserløkka da dette området ble utbygget etter andre verdenskrig.
Våningshuset, en en og en halv etasjes villa i sveitserstil fra rundt 1860, nå kalt Villa Solhaug, er bevart innen utbyggingsområdet og brukes som grendehus, adresse nå er Einars vei 14b. Under andre verdenskrig brukte den tyske okkupasjonsmakten huset til kontorer.
Referanser
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ uio.no: Tøyen hovedgård er Oslos eldste tømmerbygning Besøkt 20. oktober 2010
- ↑ 2,0 2,1 Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Tøyen hovedgård» på Naturhistorisk museums hjemmesider.