Jørgen Young (1781–1837)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Storgata 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter Hausmanns gate, var den gang et åpent englandskap.
Foto: Theodor Kielland-Torkildsen/Oslo Museum (1896).

Jørgen Young (døpt 17. april 1781 i Vinger, død 26. februar i Christiania) kom til Christiania rundt år 1800. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på Bordtomtene i Bjørvika forsvant i en katastrofal brann i 1819. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.

Skjematisk kart fra 1854 som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.
Foto: Halvor Haavelmo: Fra bondegårder til by.

Beskjeden start

Fra sin beskjedne oppvekst som gårdbrukersønn i Kongsvinger arbeidet han seg opp til å bli den rikeste mann i hovedstaden. I folketellingen 1801 står han som krambodsdreng hos kjøpmannen Johan Christensen i Storgata. Etter alt å dømme oppnådde han borgerskap kort tid etter. Omtrent samtidig giftet han seg med Johanne Torgersen, som var datter av Niels Torgersen, eieren av byens skipskran. Hans far igjen var den velholdne Torger Erichsen Lysaker, så noe penger kan nok Jørgen Young ha giftet seg til. I hvert fall gikk det bare én vei: Oppover.

Grosserer med eget fjøs og bryggeri

Han slo seg først opp som kjøpmann med base i Fjerdingen utenfor sentrum, omtrent der Christian Krohgs gate ligger i dag, men i 1821 flyttet han til Storgata 3 rett ved Kirkeristen. Dette huset kjøpte han av kjøpmannen Paul Thrane (1751–1830) – Waldemar Thranes far. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han etablerte også sitt eget bryggeri, som etter hans død ble kjøpt av Christian Julius Schou. I dag er restene av Youngs bryggeri en del av Ringnes og Carlsberg-konsernet.

Stortingsmann

I Storgata førte Young et gjestfritt hus. Underveis i sin forretningskarriere var han blitt en av byens eligerte menn, som var betegnelsen på et utvalg av borgere som med rådgivende stemme deltok i styret av de større norske og danske byene under eneveldet (innført 1660). I 1820 ble han også valgt som en av hovedstadens stortingsrepresentanter. Valget var indirekte, og typisk for det urutinerte politikermiljøet, greide et stort flertall av valgmenn fra embetsklassen å forskusle valget, slik at de regjeringsvennlige embedsmennene endte opp med å velge tre ytterst opposisjonelle kjøpmenn – i tillegg til Young var det Marcus Pløen og Even Stenersen. Alle tre har fått gater oppkalt etter seg i byen – Young fikk i tillegg et helt torg: Youngstorget. Torget var lenge et kutorg, men fra 1850-årene ble gjøglerbodene fra Christianiamarkedet flyttet hit, og aktiviteten økte. Fra 1852 ble torget kalt Nytorvet, men for å hedre Jørgen Young ble navnet i 1951 endret til Youngstorget. Endringen var også begrunnet mi det faktum at Young var eier av Youngsløkken - et område som opprinnelig inkluderte Ankerløkken og som etter hvert ble utvidet i flere retninger. Tidlig på 1800-tallet ble området også benyttet som havnehage for besetningen i Youngs fjøs som lå noe nærmere Stortorvet.

Sageier og mølleeier

Young var ved ligningen i 1833 byens mest velholdne mann.
Ved Sagelva i Strømmen eide han både sager og mølle. Etter tellingen i 1837 var han oppført med disse sagene ifølge Skedsmo III, side 1174:

2 Ryen sager
2 Nedre og Øvre Kvernhus sager
2 Nedre og Øvre Høibro sager

Kartvedleggene gjenspeiler dette.

Litteratur og kilder

  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. S. 711-1480. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri. Oslo 1955. Digital versjonNettbiblioteket
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
  • Bunæs, Steinar 2007: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
  • Bunæs, Steinar og Ragnar Halgunset 2015: Strømmenkverna. Utgitt av Sagelvas Venner.
  • http://oslohistorie.no/
  • Wikipedia