Jørgen Young (1781–1837)
Jørgen Young (døpt 17. april 1781 i Vinger, død 26. februar 1837 i Christiania) kom til Christiania rundt år 1800. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på Bordtomtene i Bjørvika forsvant i en katastrofal brann i 1819. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.
Oppveksten i Kongsvinger
Jørgen Young ble født på Skansgården i Vinger og døpt 17. april 1781. Foreldrene var Elisabeth Kristine Jørgensdatter og den svenske gårdbrukeren Ole Jong, som senere tok navnet Young. Han ble oppkalt etter morfaren Jørgen Poulsen Skansgården, tilknyttet Kongshaug-slekten i Grue. Foreldrene inngikk forlovelse samme dag som dåpen fant sted.
Youngs oppvekst var preget av tidlige familiære tap. I april 1785 døde hans yngre søster Maren Margaretha, 1 ½ år gammel. Senere samme år, i oktober, døde både moren og den nyfødte lillebroren Poul med få dagers mellomrom. Elisabeth Kristine ble 21 år gammel, og sønnen omkring fire uker. Faren Ole Young døde tre år senere, 32 år gammel, og i 1789 døde også morfaren Jørgen Poulsen.
Oppveksten på storgården Skansgården i Kongsvinger var preget av økonomiske utfordringer, et resultat av morfarens ambisiøse, men ofte mislykkede forretningsvirksomhet. Gjeld og rettstvister var tilbakevendende temaer, særlig knyttet til forsøkene på å utvide familiens engasjement i tømmerhandelen. Morfaren, Jørgen Poulsen Skansgården, lyktes aldri i å stabilisere økonomien og døde med betydelig gjeld.
I 1785 er faren, Ole Young, oppført som bordskriver for godseier Bernt Anker, som på det tidspunktet eide Kongsvinger-gården Nor Vestre. Det finnes bevart korrespondanse som dokumenterer Ankers vilkår for kjøp av tømmer fra distriktet, hvilket gir innsikt i den økonomiske konteksten familien opererte i.
Det er ukjent hvem som hadde hovedansvaret for oppdragelsen av Jørgen Young etter foreldrenes død, men det er sannsynlig at dette lå hos morens slekt. Etter at moren døde før sin egen far, tilfalt arven etter Jørgen Poulsen hennes brødre, som overtok henholdsvis gårdene Skansgården og Skinnarbøl, samt tilhørende eiendommer som Skalfuruberget og Benterud.
Beskjeden start
Fra sin beskjedne oppvekst som gårdbrukersønn i Kongsvinger arbeidet han seg opp til å bli den rikeste mann i hovedstaden. I folketellingen 1801 står han som krambodsdreng hos kjøpmannen Johan Christensen i Storgata. Etter alt å dømme oppnådde han borgerskap kort tid etter. Omtrent samtidig giftet han seg med Johanne Torgersen, som var datter av Niels Torgersen, eieren av byens skipskran. Hans far igjen var den velholdne Torger Erichsen Lysaker, så noe penger kan nok Jørgen Young ha giftet seg til. I hvert fall gikk det bare én vei: Oppover.
Grosserer med eget fjøs og bryggeri
Han slo seg først opp som kjøpmann med base i Fjerdingen utenfor sentrum, omtrent der Christian Krohgs gate ligger i dag, men i 1821 flyttet han til Storgata 3 rett ved Kirkeristen. Dette huset kjøpte han av kjøpmannen Paul Thrane (1751–1830) – Waldemar Thranes far. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han etablerte også sitt eget bryggeri, som etter hans død ble kjøpt av Christian Julius Schou. I dag er restene av Youngs bryggeri en del av Ringnes og Carlsberg-konsernet.
Stortingsmann
I Storgata førte Young et gjestfritt hus. Underveis i sin forretningskarriere var han blitt en av byens eligerte menn, som var betegnelsen på et utvalg av borgere som med rådgivende stemme deltok i styret av de større norske og danske byene under eneveldet (innført 1660). I 1820 ble han også valgt som en av hovedstadens stortingsrepresentanter. Valget var indirekte, og typisk for det urutinerte politikermiljøet, greide et stort flertall av valgmenn fra embetsklassen å forskusle valget, slik at de regjeringsvennlige embedsmennene endte opp med å velge tre ytterst opposisjonelle kjøpmenn – i tillegg til Young var det Marcus Pløen og Even Bernhard Stenersen. Alle tre har fått gater oppkalt etter seg i byen – Young fikk i tillegg et helt torg: Youngstorget. Torget var lenge et kutorg, men fra 1850-årene ble gjøglerbodene fra Christianiamarkedet flyttet hit, og aktiviteten økte. Fra 1852 ble torget kalt Nytorvet, men for å hedre Jørgen Young ble navnet i 1951 endret til Youngstorget. Endringen var også begrunnet med det faktum at Young var eier av Youngsløkken - et område som opprinnelig inkluderte Ankerløkken og som etter hvert ble utvidet i flere retninger. Tidlig på 1800-tallet ble området også benyttet som havnehage for besetningen i Youngs fjøs som lå noe nærmere Stortorvet.
Sageier og mølleeier
Young var ved ligningen i 1833 byens mest velholdne mann.
Ved Sagelva i Strømmen eide han både sager og mølle. Etter tellingen i 1837 var han oppført med disse sagene ifølge Skedsmo III, side 1174:
2 Ryen sager
2 Nedre og Øvre Kvernhus sager
2 Nedre og Øvre Høibro sager
Kartvedleggene gjenspeiler dette.
På utsnittet av Hovedjernbanens planleggingskart i originalutgave fra 1850 er daværende eiere av sager og møller tegnet inn. Young står her som eier av Høybro sag på elvas østside, Tversaga nedenfor Tårnsagene på vestsiden samt Young mølle ved Sagelvas utløp i Nitelva, nær Skjærva. Merk at nord her peker på skrå opp mot høyre.
Dette skjematiske kartet viser sager og møller ved Sagelva på 1850-tallet. Young står her som eier av følgende sager og møller: 7. Høybro sag på elvas østside der Strømmen Trævarefabrik ble etablert på vestsiden i 1884. 15. Tversaga nedenfor Tårnsagene. 21. Young mølle ved Sagelvas utløp i Nitelva, nær Skjærva.Kilde: Sagelva: med landskapet omkring gjennom fem hundre år.
Torvdag på Youngstorget mellom 1899 og 1930. Bildet hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Anmerkninger til bildet var: Påskrift arkivark: Jongstorvet. Foto Narve Skarpmoen.
1. mai-demonstrasjonen på Youngstorget i 1908. Kilde: Forlaget H. Østholt
Kart Christiania 1840. Vi ser at det i Fjerdingen fortsatt var plass til havnehage for Youngs store besetning.
Litteratur og kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. S. 711-1480. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri. Oslo 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar 2007: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar og Ragnar Halgunset 2015: Strømmenkverna. Utgitt av Sagelvas Venner.
- http://oslohistorie.no/
- Wikipedia