Halvor Haavelmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Halvor Haavelmo
Foto: Norske skulefolk (1934)

Halvor Haavelmo (født 25. november 1886 på Gol, død 16. august 1967 i Skedsmo) var lærer, lokalpolitiker og lokalhistoriker i Skedsmo på Romerike. Han er særlig kjent for bygdebøkene om Skedsmo, og som lærer brant han spesielt for skolehagene. Haavelmo var opprinnelig Venstre-mann, men ble av okkupasjonsstyret utpekt til Skedsmo-ordfører under andre verdenskrig, etter å ha sittet nærmere 30 år i herredsstyret. Økonomen Trygve Haavelmo (1911-99) var sønnen hans.

Bakgrunn, utdanning og familie

Haavelmo vokste opp på garden Håvålmoen på Gol, som sønn av bonde Halvor O. Haavelmo og Ingeborg, født Eikro. Han tok i 1907 eksamen ved Elverum lærerskole og fikk rett etterpå post i hjembygda Gol.

Han var først gift med Jenny Gundersen (1890-1923), datter av bonde M. Gundersen og Sofie Aspestrand. Halvor og Jenny Haavelmo fikk sønnene Trygve og Sverre (1913-84). I 1931 gifta han seg opp att med Helene Læret (1898-1988), datter av bonde Hans Læret og Mathilde Sti.

Lærer i Skedsmo

I 1908 ble Halvor Haavelmo lærer ved Gjellerås skole i Skedsmo. Seinere var han i femten år bestyrer for Sagdalen skole (1931-45). Han var også leder av skolekontoret og ivra for skolehagesaken. Det var Haavelmo som grunnla skolehagene i Skedsmo, og i 1928 skreiv han ei lærebok om dette emnet, til bruk ved lærerskolene.

I 1954 gikk han av med pensjon. I et minneord i Aftenposten skildres Haavelmo som «en meget dyktig lærer og meget avholdt».

Lokalpolitiker og organisasjonsmann

Gjellerås skole mellom 1915 og 1925. Halvor Haavelmo i bakerste rekke med hatt.
Foto: Akershusbasen

Haavelmo grunnla i 1925 Skedsmo Bondeungdomslag, et lag som blant annet var opptatt av fysisk fostring. I januar 1931 åpna lagets nye hoppbakke, Karterudbakken, og Aftenpostens referent meldte at sønnen «Sverre Haavelmo hoppet stilfullt 41,5 m, dagens lengste hopp. Efter rennet satte han bakkerekord på 42,5 m.»

Halvor Haavelmo satt seinere i stevnenemnda i Romerike Ættehistorielag. Han hadde også flere kommunale tillitsverv, i likhet med mange andre lærere på denne tida. I over 30 år satt han i herredsstyret og hadde ombud som likningssekretær, forlikskommissær og kommunerevisor. I perioden 1926-31 satt han i skolestyret. Halvor Haavelmo var også viseordfører i to perioder.

Haavelmo var Venstre-mann, og rundt 1930 satt han i styret for fylkespartiet i Akershus. Høsten 1930 kom Haavelmo og et annet styremedlem, Olav Midttun, i mindretall da de gikk mot et forslag om at Akershus Venstre skulle inngå listeforbund med de tre andre borgerlige partiene.

Under andre verdenskrig, fra 1941 til 1945, var Haavelmo ordfører i Skedsmo, oppnevnt av Nasjonal Samling og okkupasjonsstyret. Da krigen var slutt, måtte Haavelmo gå av som ordfører. Samtidig trakk han seg også fra bestyrerstillinga på Sagdalen skole.

Skedsmos historie

Halvor Haavelmos fritid ble delt mellom lokalpolitikken og interessen for lokalhistorie. Han er i ettertid best kjent for å ha skrevet trebindsverket om Skedsmos historie. Som pensjonist fikk han svært god tid til dette interessefeltet, og skal ha drevet med lokalhistorisk arbeid til like før han døde. Mesteparten av bøkene han utga, handler om Skedsmo, men i 1963 kom også ei gards- og ættebok for hjemgrenda på Gol.

Bibliografi

Kilder og litteratur


Eksterne lenker