Forside:Kongsvinger kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Kongsvinger)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Nord-Odal • Sør-Odal • Eidskog • Grue • Åsnes • Våler • Kongsvinger

Om Kongsvinger kommune
0402 Kongsvinger komm.png
Kongsvinger kommune er en kommune i Hedmark, med navn etter administrasjonssenteret Kongsvinger. Den grenser mot Eidskog, Sør-Odal og Grue, samt til Edas, Arvikas og Torsby kommuner i Värmlands län. Kommunen ble opprettet den 15. april 1854, da den ble utskilt fra Vinger kommune som kjøpstad. I 1876 ble en del av Vinger kommune med 206 innbyggere lagt til Kongsvinger kommune, og i 1964 ble Vinger kommune og Brandval kommune innlemmet i Kongsvinger kommune. Senere har kommunen fått overført en del av Grue kommune, og overført en del til Eidskog kommune.

Kommunen regnes med til Glåmdalen. Tradisjonelt var det bare Vinker og Austmarka sokn som ble regna med til dette distriktet, men kommunen i sin helhet deltar i regionssamarbeid i Glåmdalen, og Kongsvinger er regionssenter.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Innsjøen Møkeren
Røykbadstu på Varaldskogen

Finnskogrunden er en historisk vandrerute som går i området rundt innsjøen Møkeren i Kongsvinger kommune.Runden er på cirka 60 kilometer og følger hovedsakelig sti, noe grusvei og en liten del asfaltert vei. Naturlig start- og sluttpunkt for ruta er Austmarka sentrum, men runden kan gås fra en rekke startpunkter, eller bitvis. Ruta som beskrevet her går fra Austmarka med klokka. Ruta er tilrettelagt og merket av DNT Finnskogen og Omegn.

Fra Austmarka bygdetun følges merkingen langs fylkesveien og over elva. Ved veistumpen «Svingen» tar ruta av mot vest. Stien kommer etter hvert inn på Austmarkaleden og denne følges videre nordover. Videre følges sti og kjerrevei nordover i furuskog og litt myrlende til Toppenso og Opset og nordover til overnattingshytta Høgmo, som er Fagernes utmarkslags hytte. Videre følges skogsbilvei til Øvre Masterud passeres og E 16 krysses. Turen går videre over nye furumoer innunder Sæterberget. Avstikker opp til toppen er verdt klatringen: «Dronningens utsikt» er ett av de aller beste utsiktspunktene på hele Finnskogen og verdt en avstikker (lenke: Dronningens utsikt). Merkingen tar deg videre over Tobakberget og så nedpå skogsbilveg ved Mengen. Snart krysses fylkesveien og man begynner på stigningen mot Oppkjølberget, som også byr på flott utsikt.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 26. juli 1923: utsnitt av omtale av Sigvard Larsen i forbindelse med at han hadde vært politimann i nær 50 år.
Sigvard Larsen (født 3. juli 1848 i Brandval i dagens Kongsvinger kommune, død 26. januar 1928) var politimann. Etter å ha arbeidet noen år i hovedstadsområdet, begynte han som politibetjent på Lillehammer i 1879, hvor han forble helt til han gikk av 1. januar 1924. På begynnelsen av 1900-tallet var Larsen forkjemper for ny politilov, og han omtales gjerne som Politilovens far. Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i Politibladet. Larsen gikk inn for en tidsmessig og demokratisk omlegging av politietaten, som han sammenfattet i setningen Politiet må bli en beskyttelse for folket, av og ved folket.   Les mer …

Den tidligere Vingers Sparebank i Kongsvinger. Banken har sia 1988 vært en del av Sparebanken Hedmark.
Foto: Cato Edvardsen (2009)
Vingers Sparebank, også skrevet Vinger Sparebank, ble oppretta 1. mai 1851 med kapital fra bygdemagasinmidler. Initiativtaker var postmester Ole Johansen Tommelstad. Banken var eid av kommunene Kongsvinger, Vinger og Eidskog. Hovedkontoret lå i Kongsvinger, sentrum i bankdistriktet, men det ble i 1907 oppretta et avdelingskontorSkotterud. I 1988 ble banken sammen med Østerdalen Sparebank innfusjonert i Sparebanken Hedmark   Les mer …

Kongsvinger stasjon i 2007.
Foto: Trond Strandsberg
Kongsvingerbanen ble åpnet 3. oktober 1862, og den strakte seg fra Lillestrøm til Kongsvinger. Den ble forlenget til Magnor og knyttet til det svenske jernbanenettet i 1865, og banestrekningen fram til riksgrensa fikk navnet Grensebanen. Denne hadde fra 1918 den 14 km lange sidelinjen Vestmarkalinjen som gikk fra Skotterud stasjon og hadde primært godstrafikk, men også begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.

Lengden fra Lillestrøm til grensa er 121,7 km. I 1951 ble Kongsvingerbanen elektrifisert.

Stortinget vedtok i 1857 å bygge banen, og den ble kostnadsberegnet til 7,4 millioner kroner. Kongsvingerbanen er Norges første jernbanestrekning som ble bygd med statlig aksjemajoritet. Staten sto for 88,4 % av aksjene, private for 4 % og kommuner, amtskommuner og sparebanker for 7.8 %.

Arkitekter for flere av stasjonsbygningene fram til Kongsvinger var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, fra Kongsvinger til riksgrensa Georg Andreas Bull. Bygningene som ble bygget i sveitserstil, er i dag fredet. Omkring stasjonsbygningene vokste det opp større og mindre trafikknutepunkt og stasjonsbyer.   Les mer …

Arsenalet på Kongsvinger festning
Foto: Tor Egil Riegels Strand

Kongsvinger festning er et festningsanlegg i Kongsvinger i Hedmark. Den ble påbegynt i 1681 og sto ferdig i 1689. Festningen er orientert mot Sverige, og som en følge av Karlstadforliket ble den i 1905 tatt ut av bruk. Selve festningen har aldri vært i kamp, men et tilknyttet fort, Vardåsen, var i kamp i 1940.

Etter at Gyldenløvefeiden endte i 1679, begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra Värmland til Christiania, som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved Glomma. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes Tråstad skanse ble anlagt 16571658, og på stedet hvor festningen ligger ble Vinger skanse anlagt 16731674.

Et forslag til den nye festningen ble tegnet av Johan Caspar von Cicignon, men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester Anthony Coucheron. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i 1682, ble festningen tatt i bruk, med Georg Reichwein (1630-1710) som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i 1683 ble dette endret til Kongsvinger festning.

  Les mer …

Andreas Samuel Krebs er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Andreas Samuel Krebs (født 1767 i Galmsbull på Jylland, død 28. mars 1818 i Christiania) var offiser i den norske hæren. Han ble kjent som «helten fra Matrand» etter å ha ledet de norske styrkene til seier i slaget ved Matrand under krigen mot Sverige i 1814.

Under krigen mot Sverige 1808–1809 var Krebs major. Han deltok i kampene ved Høland, slaget ved Rødenes og slaget ved Enningdalen i 1808, og utmerket seg i disse trefningene.

I 1810 ble han oberstløytnant, og samtidig ble han utnevnt til kommandant på Kongsvinger festning.

Han ble så i 1816 oberst og adjutant hos Karl II. I 1818, kort tid før hans død, ble han sjef for Akershusiske ridende jegerkorps.

Krebs' grav er bevart på Krist kirkegård i Oslo. Monumentet har et portrett av Krebs utført av Brynjulf Bergslien. Navnet på gravminnet er skrevet Samuel Andreas, altså omvendt av det som er vanlig i litteraturen.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Kongsvinger kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kongsvinger kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler