Vinger kirke
| Vinger kirke | |
|---|---|
| |
| Vinger kirke. Foto: Oskar Aanmoen (2023)
| |
| Sted: | Kongsvinger |
| Byggeår: | 1697–1699 |
| Endringer: | Klokketårn 1855 |
| Kirkegård: | Vinger kirkegård |
| Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
| Bispedømme: | Hamar bispedømme |
| Prosti: | Solør, Vinger og Odal prosti |
| Prestegjeld: | Vinger prestegjeld |
| Fellesråd: | Kongsvinger kirkelige fellesråd |
| Sokn: | Vinger sokn |
| Materiale: | Tømmer |
| Sitteplasser: | 450 |
Vinger kirke er hovedkirka på Kongsvinger, og tidligere hovedkirke for Vinger prestegjeld. Korskirka i tømmer ble oppført 1697–1699, og het opprinnelig Vår Frelsers kirke.
Historie
Den tidligere soknekirka, Vinger stavkirke, sto på den andre sida av Glåma. Den var utsatt for flom, og det kunne også være vanskelig å krysse over dit når elva var flomstor eller isen var utrygg. Det ble derfor bestemt at man skulle bygge ny kirke nærmere Kongsvinger festning, i Øvrebyen. Foran kirka var det ekserserplass, som i dag har blitt til parkeringsplass. Det var festningskommandant Johan Nicolai Møllerup som la ned grunnsteinen, og biskop Hans Rosing som vigsla den 6. januar 1699, bare få måneder før han gikk bort.
I 1855 sto dagens klokketårn med løkkuppel ferdig. Det ble også foretatt andre ombygginger da. Kirka var opprinnelig rødbrun, men i 1868–1869 ble den malt hvit, og det har den vært siden.
Bygging av et krematorium nord for kirka ble påbegynt i 1971, og det ble tatt i bruk i 1973.
Kirkeskansen
Da kirken stod ferdig i 1699 ble den bygd innenfor vollene til en allerede eksisterende stor skanse. Denne skansen var anlagt ikke senere enn 1658. Antakelig ble den bygd under Krabbekrigen. Skansen rundt kirken var strategisk plassert, ikke bare som et forsvarspunkt, men også for å kontrollere all trafikk til og fra sundstedet. Kartet som viser skansen best er fra 1750 og er samtidig det siste kartet over Kongsvingers befestninger som viser skansen tydelig. Kartet er håndtegnet og datert 1750. Hvem som har tegnet det vites ikke. Antakelig må skansen ha blitt demontert en gang mellom da, og Tyttebærkrigen i 1788, for da nevnes ikke skansen i det hele tatt.
Den syvtaggede skansen rundt Vinger kirke var konstruert etter prinsippene for stjerneformede befestninger, inspirert av renessansens forsvarsteknikker. En slik konstruksjon ga maksimal beskyttelse mot fiendtlige angrep, samtidig som den muliggjorde effektiv kryssild mot angripere. Skansen besto av en sammenhengende jordvoll forsterket med palisader og tømmerverk. Vollene ble bygget av jord, stein og tømmer og hadde en høyde på om lag tre til fire meter. Ytterst var det en tørr grav – en grøft på opptil to meter dyp som gjorde det vanskelig for fienden å storme stillingen.
De syv taggene (bastionene) var plassert med jevne mellomrom langs skansen. Disse utspringene sørget for at forsvarerne kunne dekke hele omkretsen av befestningen og beskyte fienden fra flere vinkler, noe som reduserte risikoen for blinde soner. Inngangen til skansen var en solid port i tømmer.
Skansen var forsterket med en sentral brønn og i tillegg lå «Corps de Garde» rett utenfor selve skansen. I 1703 ble det like øst for kirken ført opp en Corps de Garde for å føre kontroll med trafikken fra sundstedet. Veien fra ferjestedet ved Sør-Tråstad gikk den gang opp mellom kirken og vaktstua Først mellom 1773 og 1793 ble ny vei anlagt vest for kirken. Vaktstua var en tømmerbygning med målene 10 x 17,5 alen delt i to rom med peis i hvert rom. Bygningen blir på 1700-tallet vekselvis kalt Corps de Garde eller Brannvakten.
Løkkuppelen
Løkkuppel er nokså sjeldent i Norge. Det er et russisk element, som har spredt seg noe også utenfor ikke-ortodokse nasjoner. I Norge er det helt klart Nord-Norge som har flest løkkupler, blant de få som finnes i Norge.
Hvorfor Vinger kirke fikk løkkuppel vet ingen helt sikkert, men det skjedde under en stor rehabilitering som pågikk fra 1850 til 1855. I 1855 skiftet også kirken farge, før var kirken rødbrun med hvite kanter.
En antakelse er at byggherren under rehabiliteringen var fra et land hvor løk-kuppel var vanlig, at han foreslo kuppel og sånn ble det. Den historien har aldri blitt verifisert, men er ikke usannsynlig. Man var ikke fullt så nøye på den tiden og utenlandske byggmestre var helt vanlig. Dessuten har løk-kuppelen en dyp kristen symbolikk. Den symboliserer flammene som viste seg på himmelen ved pinsebefalingen.
Inventar
En sølvdisk fra 1693, som altså ble med fra stavkirka, er inngravert med navnene til giverne og daværende sokneprest Frantz Andersson Cold. Han var også sokneprest da den nye kirka ble innvia og fram til sin død i 1720. Det er også bevart andre gjenstander fra stavkirka, som en tinnstake til talglys fra 1600-tallet og en alterstake av messing fra samme århundre.
Et krusifiks fra middelalderen er også bevart. Opprinnelig ble dette lagt på lager, trolig fordi det var fra katolsk tid. Døpefonten fra middelalderen ble også satt på lager.
De gamle kirkeklokkene har blitt støpt om i flere omganger. I 1829 var det dårlig klang i begge klokker, og de ble da sendt til Ole Hansen Skirbakk på Elverum. som støpte dem om til ei ny klokke i 1830. Samtidig ble det bestilt ei helt ny klokke fra Anders Riise, og den ble levert i 1834. Den ene av dem sprakk og måtte repareres i 1958.
Prekestolen fra stavkirka ble flytta over, men ble raskt kassert. I 1704 nevnes en ny prekestol med himling, som ser ut til å ha blitt skifta ut på 1800-tallet.
Alteret.
Døpefonten.
Prekestolen
Kirkeskipet sett fra galleriet.
Litteratur og kilder
- Vinger kirke på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Bleken-Nilssen, Toralv: Vinger kirke 1697-1947. no. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vinger kirke 1699-1999 : fra garnisonkirke til soknekirke : kirke i 300 år - menighet i 900 år. Utg. Vinger menighetsråd. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Rasta, Per Erik. (1992). Kongsvinger festnings historie. [1] : Vakten ved Vinger - Kongsvinger festning 1682-1807. Kongsvinger kommune.
- Verneplan: Kongsvinger festning.
- Kartverkets arkiv: Hedemarkens amt nr 9-vest: Carte von Kønigs-Winger. (1750).