Øvrebyen (Kongsvinger)
Øvrebyen er navnet på den eldste og vernede bydelen i Kongsvinger som allerede i 1966 ble regulert som spesialområde bevaring; faktisk det første i landet.
I sør grenser Øvrebyen til bydelen Midtbyen.
Byen blir til
Utdypende artikkel: Vinger leir
Som følge av den spente situasjonen mellom Sverige og Danmark på 1600-tallet ble det reist en forsvarslinje av festninger fra København i sør til Trondheim i nord. I 1682 ble Kongsvinger festning etablert, og utover 1700-tallet oppsto det et aktivt og livskraftig samfunn på utsiden av det militære anlegget og ble omtalt som Vinger leir eller bare Leiren.
I 1681 begynner det store arbeidet med å erstatte Vinger skanse med en større festning i stein. En betydelig arbeidsstyrke av nasjonale soldater ble innkalt av Oplandske og Akershusiske regimenter. Kompaniene hadde en form for turnusordning. De første kom i april 1681, dette var ca. 200 mann. Fra juni og ut på høsten var det i alt over 550 mann som arbeidet på festningen. Det gikk med betydelige mengder av materialer, tømmer, planker, murstein, takstein, kalk, jern, krutt til sprengningsarbeider, never til taktekking. De mer fagmessig arbeidene ble ledet av utdannete håndverkere.
1681 er derfor å regne som starten på avviklingen av leiren ble anlagt rundt 1673 og starten på etableringen av Øvrebyen.
Byen vokser
Bebyggelsen består for det meste av trehus som daterer seg fra tidlig 1700-tall til slutten av 1800-tallet. Gatenettet er rektangulært og opptegnet av den luxembourgske adelsmannen Johan Caspar de Cicignon, som også tegnet opp en ny gateplan for Trondheim. Sørgrensen for bevaringsområdet, og dermed bydelen, befinner seg i overgangen mellom Øvre Langelandsveg, Storgata og Vestre Solørveg.
På 1700-tallet vokste Øvrebyen frem som et tettsted der offiserer, soldater, håndverkere og handelsmenn slo seg ned. Festningen skapte et stabilt økonomisk grunnlag for området, da mange innbyggere var direkte eller indirekte knyttet til militæret. Festningen var spesielt viktig under den store nordiske krig (1700–1721) og senere i ulike konflikter med Sverige. Øvrebyen fungerte som en naturlig base for soldater og forsyninger. Etter krigen avtok den akutte militære aktiviteten, men festningen fortsatte å være bemannet og påvirket samfunnsutviklingen i stor grad.
Gjennom 1700-tallet utviklet Øvrebyen seg gradvis til en sammenhengende bebyggelse langs veiene som førte opp mot festningen. Husene var i hovedsak bygget i tre, ofte i laftet tømmer, og var relativt enkle, men solide. Mange av bygningene var boliger for militært personell, men det var også flere boliger for kjøpmenn, håndverkere og skomakere som betjente garnisonen. Øvrebyen hadde en typisk struktur for en militærby med et sentralt torg og hovedgater som ledet opp mot festningen. Offiserene og de mer velstående innbyggerne bygde større og mer forseggjorte hus, ofte med panelte fasader og valmede tak. De militære myndighetene hadde stor innflytelse over byens utvikling, og mange av de tidlige bygningene var finansiert eller regulert av staten.
Utover 1700-tallet utviklet Øvrebyen seg også som et regionalt handelssentrum. Byens beliggenhet ved Glomma og nær grensen til Sverige gjorde den til et naturlig knutepunkt for handel. Det ble drevet handel spesielt med trelast, jernvarer, korn og andre varer som ble fraktet fra Vinger, Solør og Sverige mot hovedstaden eller varer fra hovedstaden som skulle til Sverige. Svenske handelsmenn kom ofte til Kongsvinger for å selge varer, og Øvrebyen ble et møtepunkt for kjøpmenn fra begge sider av grensen.
Øvrebyen fikk også et livlig håndverksmiljø. Smeder, snekkere, skomakere og bakere hadde sine verksteder her, og de forsynte både festningen og lokalbefolkningen med nødvendige varer og tjenester. Økonomien var i stor grad basert på samspillet mellom det sivile samfunnet og den militære garnisonen.
Bygninger
Øvrebyen er Kongsvingers eldste bydel og har en rekke historiske bygninger som gjenspeiler byens utvikling fra 1600- og 1700-tallet og fram til i dag. Mange av disse bygningene har militær, administrativ eller kulturell betydning og er viktige for byens identitet. Kongsvinger festning er selvsagt bydelens viktigste konstruksjon.
Kjente bygninger i Øvrebyen:
- Aamodtgården, bygård fra 1796.
- Christiansengården, bygård fra ca. 1770.
- Herudgården, bygård fra 1830.
- Herdahlsalen, bygård i mur fra 1885.
- Digerudgården, bygård fra ca. 1773.
- Mathesongården (Hultgrengården), bygård hvor de eldste delene av huset er fra siste halvdel av 1500-tallet.
- Rolighed, Vinger prestegård fra 1857–1859, bolig for familien Juell og Kvinnemuseum.
- Vinger kirke, bygd som garnisonskirke i 1699.
- Kongsvinger middelskole (nå Øvrebyen videregående skole).
- Liegården, bygård som var hjemmet til Jonas Lie.
- Gjemsegården, bygård fra 1799.
- Gyldenborg, eid av forsvaret men hovedsete for Kongsvinger museum.
En rekke av disse byggene omfattes av verneplanen for bydelen.
Kjente personligheter
Flere personer både med lokal, men også nasjonal betydning har tilknytning til bydelen.
Forfatteren Jonas Lie bodde en tid i Kongsvinger og gaten der han bodde, like ved Vinger kirke, har blitt oppkalt etter ham.
Dagny Juel bodde også i Øvrebyen, og barndomshjemmet hennes, Rolighed, huser nå Kvinnemuseet.
Olof Fabricius var en svensk-norsk offiser og kartograf som i perioder var tilknyttet Kongsvinger festning og bodde i Øvrebyen. Han var kjent for sitt arbeid med kartlegging av grenseområdene mellom Norge og Sverige på slutten av 1700-tallet. Hans nøyaktige kart over Kongsvinger-regionen bidro til militær strategi og utviklingen av festningsbyen.
Galleri
Parti fra Storgata mellom Løkkegata og Vollgata.Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Parti fra Jonas Lies gate med gamle Kongsvinger hotell sentralt i bildet.Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Krysset Storgata/Alfs gate.Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Parti fra Festningsgata sett mot sør.Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Storgata 114 ligger på hjørnet av Vollgata. Vi skimter Aamodtgården i bakgrunnen til venste.Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Gjemsegården fra omkring 1800 ligger like sørvest for Kongsvinger kirke.Foto: Leif-Harald Ruud (2024).
Øverst i Storgata, med adresse nr. 115, ligger Holm-gården.Foto: Leif-Harald Ruud (2024).
Den store bygningen i sveitserstil i Øvre Langelandsveg 1 ligger ved siden av Gjemsegården.Foto: Leif-Harald Ruud (2024).
Storgata 119 strekker seg langs sørsiden av Vollgata til Georg Stangs gate.Foto: Leif-Harald Ruud (2024).
Digerudgården på hjørnet av Sisseners gate og Georg Stangs gate er fra 1700-tallet.Foto: Leif-Harald Ruud (2024).
Litteratur
- Hansen, Knut Ingar: Kongsvingers historie: Festningen og Leiren 1682-1720. Utg. Kongsvinger-Vinger historielag. 2005. 216 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder
- Veileder for bevaring av Øvrebyen: www.byggogbevar.no
- Øvrebyen Vel: www.ovrebyen.no
- Artemisia.no: Bygningsoversikt etter område i Kongsvinger
- Kartverket: norgeskart.no