Øvre Langelandsveg
Øvre Langelandsveg er beliggende i Kongsvinger kommune i Innlandet fylke.
Veien strekker seg gjennom blant annet bydelene Langeland, Midtbyen og Øvrebyen og er en del av postnummerområdet 2213 Kongsvinger.
Veien går nordvestover fra Vestre Solørveg ved Kirkebakken til Oslovegen. Den er ca. 2 kilometer lang.
Veien er oppkalet etter den tidligere sorenskrivergården Øvre Langeland.
Historie
Veien er oppkalt etter gårdene på Langeland som alle het Langeland. Gården har spilt en sentral rolle i byens militære, sosiale og samfunnsmessige utvikling. Langeland-gårdene var store gårder i Vinger sogn. I dag er det lite igjen av de opprinnelige gårdene. De få hovedbyggene som finnes igjen, er i dag rene boliger.
Det lange steingjerde borte ved Sorenskrivergården Øvre Langeland skal visstnok være laget av slaver fra Kongsvinger festning omkring 1774.
I 1798, ble det etablert et sykehus på Skjæret, og flere gårder, inkludert Langeland, ble brukt som midlertidige sykehus for militæret. Dette var også i bruk under krigen i 1808 og 1814.
Galgebakken var det offisielle retterstedet i Kongsvinger i tidligere tider, og det lå i området ved Langeland.
Omgivelser
Øvre Langelandsveg er en sentral vei i Kongsvinger og har tilknytning til flere nærliggende gater. Den ligger i nærheten av Kongsvinger festning og er en del av det historiske bymiljøet i området. Øvre Langelandsveg er godt tilknyttet kollektivtransport. Nærmeste togstasjon er Kongsvinger stasjon, som ligger omtrent 15 minutters gange unna fra den østlige delen. Flere busslinjer betjener området, inkludert linjene 105 og 120. Nærmeste bussholdeplasser er Skrivervegen og Langelandshjemmet.
Veien har vært gjenstand for vedlikehold og oppgraderinger. I 2013 ble det rapportert om behov for vegvedlikehold i Øvre Langelandsveg, og det har vært tiltak for å forbedre infrastrukturen i området.
Øvre Langelandsveg er preget av variert bebyggelse. Langs veiens nordlige del finner man hovedsakelig eneboliger, mange oppført på midten av 1900-tallet. Enkelte eiendommer består av tomannsboliger eller rekkehus, særlig i den øvre delen av veien, med bygg som gjerne er fra 1990- og 2000-tallet. Det finnes også en del leilighetsbygg, spesielt på sørsiden av veien. Øvre Langelandsveg har i liten grad næringsbebyggelse, og området består nesten utelukkende av boliger. Arkitektonisk varierer uttrykket fra funksjonelle etterkrigshus til moderne eneboliger og rekkehus, noe som gir veien et sammensatt preg.
Se også
Kilder
- Seglsten, Johan: Byen vår – gamle Kongsvinger 1855-1963 – en veileder til gater og eiendommer. Utg. Kongsvinger-Vinger historielag, 2017.
- Vigeland, Nils P. (1954). Kongsvinger 1854-1954. Kongsvinger: Kongsvinger kommune.
- Broen, Per Tore & Raabe, Knut. (2023). Gater og veier i Kongsvinger med navn etter personer. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger Historielag.
- Brynn, Olaf. (1929). Kongsvinger: en historisk oversikt 1682-1854-1929. Kongsvinger: Hedemarkens Amtstidende Boktrykkeri.