Kongsvinger stasjon

Kongsvinger stasjon
Kongsvinger stasjon. Foto: Trond Strandsberg/Wikipedia Commons
Bygningsdata
Byggeår:	1862
Arkitekt:	Heinrich Ernst Schirmer & Wilhelm von Hanno.
Byggmester:	Johan Heinrich Günther Schüssler
Materiale:	Panelt tømmerhus med svalehaleskjøter.
Teknikk:	Sveitserstil
Formål:	Togstasjon.
Adresse:	Jernbaneplassen 1
Postnummer:	2211
Sted:	Kongsvinger
By:	Kongsvinger
Kommune:	Kongsvinger
Fylke:	Innlandet
Gnr.:	72
Bnr:	209

Kongsvinger stasjon åpnet i 1862, som endestasjon på den nye Kongsvingerbanen. Under åpningen var kongen til stede. Stasjonen ble tegnet av Schirmer og von Hanno, byggmester var Günther Schüssler.

Jernbanen til Kongsvinger

Kongsvinger stasjon ble åpnet den 3. oktober i 1862 av Hans Majestet Kong Karl XV. Likevel kom første tog til stasjonen allerede 14. mai det året. Det var et «prøve-tog» fra Lillestrøm og godstrafikken startet alt 4. juli med regulær trafikk. 1867 var det første året det ble gjennomført statistikk, da betjente stasjonen 56.000 passasjerer, i 1926 var dette steget til 89.000.

Selv om Kongsvingerbanen er Norges nest eldste jernbanestrekning, så er det den eldste som alltid har vært statseid, ettersom Hovedbanen faktisk var i privat eie helt frem til 1926. Da Stasjonsbygningen her stod ferdig i 1862 så var dette også endeholdeplass. Grensebanen til Charlottenberg ble ikke ferdigstilt før i 1865 og først i 1871 kunne man ta tog helt til Stockholm.

Da Kongsvingerbanen skulle anlegges var det en veldig anspent situasjon mellom Norge og Sverige. De fleste så på det som uunngåelig at det skulle blir krig mellom de to nasjonene. Derfor ønsket forsvarsledelsen av toglinja skulle ligge vest for Glomma. Slik kunne man fortsette å bruke jernbanen ved en krig og ha Glomma som vollgrav, slik det hadde vært i århundrer. Det som satte en stopper for dette var at østsiden av elva var både flatere og hadde bedre grunnforhold. Det ville derfor bli ekstremt mye dyrere å bygge jernbanen vest for elven og derfor havnet banen der den ligger i dag, fordi det var lettest og billigst.

I 1893 åpnet en sidelinje fra Kongsvinger til Flisa, og i 1910 ble linjen ført fram til Elverum som Solørbanen. Dermed hadde man en forbindelseslinje mellom Kongsvingerbanen og Rørosbanen.

Bygningen

Selve stasjonsbygningen ble bygget i sveitserstil av Johan Heinrich Günther Schüssler, en innflyttet tysker som også oppførte andre viktige bygg i byen. Arkitektene var, som for andre stasjonsbygninger langs Kongsvingerbanen, Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno.

Stasjonsbygningen er et monumentalt innslag i bybildet, symmetrisk anlagt, med to fremspringende gavler. I gavlene finner vi den sirkeldekoren som også ble benyttet på de øvrige stasjonen langs strekningen, og som ble svært populær innen villabebyggelsen også her i Kongsvinger.

Tømmerterminalen

Her på stasjonsområdet finner vi også Norges største tømmerterminal med 750.000 kubikk tømmer som håndteres der årlig. Det er også Norges eldste depot for tømmer. Her har det vært tømmerlagring lenge før toget i det hele tatt var oppfunnet. Siden 1680-tallet har Norsenga vært lagringsplass for tømmer her i gamle Vinger.

Vanntårnet

I dag er det dessverre ikke mange av de originale bygningene som fortsatt står ved Kongsvinger stasjon, men det var en egen by, en stasjonsby da stasjonen stod klar og i årene etter. Stasjons vanntårn var et monumentalt tårn som stod tilknyttet stasjonen. Bygget i murstein, med flotte buede ornamenter og spisstak. Den 25. august i krigsåret 1944 var det et forferdelig regnvær over Kongsvinger og rett ved siden av vanntårnet gikk det en liten bekk. Denne flommet over ga setningsskader på vanntårnet som gjorde at det rett og slett tiltet litt og ble synlig skjevt. Det fikk likevel stå som Kongsvingers skjeve tårn i mange tiår og nå et artig minne om stasjonsbyens unike historie.

Nyere historie

Fra ruteskiftet 15. juni 1951 ble Kongsvingerbanen elektrifsert. Persontrafikken på Solørbanen ble nedlagt i 1994, men har fortsatt godstrafikk. Kongsvinger er alltid betjent av togekspeditør.

Kongsvinger stasjon ligger 78,79 km fra Lillestrøm, 100,28 km fra Oslo S og 148 moh.

Kilder og litteratur

• Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Kongsvinger stasjon, Bane NOR.
• Kongsvinger stasjon på Wikipedia på bokmål og riksmål.

Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.