Øvre Langeland (Kongsvinger gnr. 51)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Øvre Langeland
Langeland Øvre - Sorenskrivergården i Kongsvinger.png
Sorenskrivergården Øvre Langeland.
Alt. navn: Sorenskrivergården
Først nevnt: 1394
Rydda: Før Svartedauden, antakelig 900-tallet.
Sted: Vinger, Kongsvinger, Innlandet.
Sokn: Vinger sokn.
Fylke: Innlandet
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 51
Bnr: 105
Areal: 4,6 mål (2025)
Type: Sorenskrivergård
Adresse: Øvre Langelandsveg 67
Postnummer: 2214
Dette kartet over Kongsvinger viser blant annet Langeland, liggende rett til venstre for Kongsvinger festning.
Foto: Riksarkivet (1708).
Dette kartet over Kongsvinger viser blant annet Langeland, liggende rett til venstre for Kongsvinger festning.
Foto: Riksarkivet (1750).
Foto tatt fra Galgebakken, helt til venstre i bildet kan man se hovedbygget på Øvre Langeland gård, også kjent som Sorenskrivergården.
Andreas Samuel Krebs er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Flyfoto av gården med hagen.
Flyfoto av gårdens bygninger.

Øvre Langeland, også kalt Sorenskrivergården, er en tidligere gård, nå boligeiendom, tilknyttet Øvre Langelandsveg i Kongsvinger kommune.

Da gården ble bygget, lå den langt utenfor byen og et godt stykke unna trehusbebyggelsen under Kongsvinger festning.

I dag er den en del av byens sentrum og er omringet av bebyggelse, primært boliger på alle kanter.

Historie

Eldre historie

Arkeologer mener gården ble ryddet på 900-tallet. I følge Raudeboka fra 1394 eide Vinger kirke en øyresbol i Øvre Langeland. Denne eiendommen har siden gått tapt for kirken. Den kan ha gått over i kronens eie ved makeskifte. Gården lå lenge øde, men ble tatt i bruk igjen i 1593/94. På 1570-tallet ble den kalt "en eng".

I 1594 hadde gården en skyld på 1 fjerding malt og ble klassifisert som ødegård. Etter hvert ble skylden halvert, og eiendommen fikk status som halvgard. Gården var da eid av kronen, og leid ut. Den første brukeren vi kjenner til etter ødetiden var Nils, som ble drept rundt 1600 av Mogens Traastad. Drapet skjedde under en rettssak i Oslo, og Mogens ble dømt for mord. Nils' sønn svarte full skyld i 1623, senere halv skyld.

I 1634 ble Peder Langeland beskyldt for å ha stjålet en bukk fra Ole Traastad og solgte den videre. Peder Langeland betalte skatt på gården i 1642. Kort tid etter dette blir Halkjell oppført som ny leietaker av gården, det er usikkert om han er Peder sin sønn eller ny leietaker. Han hadde husdyr og ble skattlagt på gården i 1657 og 1667. Først i 1670 blir gården solgt av staten og kjøperen er da Lars Sæter. Han kom fra gården Sæter, ikke langt unna.

Hyppige eierskifter på 1700-tallet

Lars Sæter eide ikke gården lenge og etter han fulgte flere hyppe eierskifter. I 1683 kjøpte Knut Petersen Kreutz halve gården. Kreutz hadde vært sjef ved artillerikompani på festningen fra 1682. Han var også lagmann og bodde i Øvrebyen. Sønnen Jens Kreutz fikk skjøte på eiendommen i 1694. Jens ble senere kaptein ved et dragonregiment og bodde i Vinger. I 1709 overdro han halve gården til svogeren sin. Dette begynte Øvre Langeland sin tid som gård for offiserer og menn fra det militære.

Etter en rekke eierskifter er det en svigersønn av Jens Kreutz som klarer å sikre seg fullt eierskap over hele Øvre Langeland. Han het Peter Olsen Einerud og bodde i Øvrebyen. Einerud avanserte senere til stykkjunkeren i Stavern, da pantsatte han Øvre Langeland til Christiania-kjøpmannen Jens Hellesen Holter. Holter overdro i 1723 bruksretten til Jørgen Andersen Tandberg. Tandberg bodde på gården og brukte jorden selv.

I 1723 ble det opplyst av Tandberg at gården da kunne så 3 tønner blandkorn og 7 tønner havre, og avle 18 lass høy. Buskapen bestod av 2 hester, 10 storfe, 6 sauer og 6 geiter. Jorda ble vurdert som middels god, men en del av gården lå i frostutsatt område. Skog var det lite av, og husdyrbeite og høsting måtte leies. Tandberg fikk offentlig synsbefaring i 1724, og det ble da funnet at disse bygningene fantes på Langeland: Stuebygning, bryggerhus, stolpebod (stabbur), en liten bu med innredet kjeller, stall med høyloft, fjøs, småkretterfjøs og grisehus, kornlåve, vedskjul, kjeller (tørkehus) og en kornlåve ved elva. Det ble også notert at det kunne være noen "bjørke- og orretreer og små tallbusker", men ikke i slik grad at det kunne regnes som skogbruk.

Konkurs general og svensk rømling som eier

I 1731 stilte Tandberg gården som sikkerhet for et lån på 1 000 riksdaler. Tandberg solgte deretter gården til kjøpmann Jens Holter i 1736. Etter dette går gården gjennom en rekke eierskifter frem mot 1764 da den blir kjøpt opp av generalløytnant Frølich for 1 200 riksdaler. Hans sønn Frølich flyttet inn på Langeland. Generalen lånte etter hvert 400 riksdaler av Nils Nicolai Heber. I 1762 lånte han også 1 000 riksdaler av justisråd Christian Anker med pant i Øvre Langeland.

Generalløytnanten ble slått konkurs kort tid etter og i 1766 ble gården solgt på auksjon til svenske Gunilla Staedler som lånte pengene til gården fra Erik Anker. Hun klarte ikke å betale gjelden og rømte tilbake til Sverige. Erik Anker fikk da eierskapet i gården.

Anker solgte gården videre til forstmester Johan Caspar Barth for 900 daler. Han lånte pengene av krigsråd Ole Arntzen fra Grinder-godset i Grue. Men heller ikke Barth beholdt gården lenge. I 1770 solgte han den til kremmer og offiser Iver Korperud. Etter noen år ble Korperud gift med den rike og velstående Johanne Kristine Torstadsdatter Heber, som var datter av tidligere underoffiser Andreas Heber. Korperud tok avskjed som offiser og ble kremmer. Gjennom ekteskapet med Johanne fikk han midler til å kjøpe seg en fin tittel, kammerråd. Familien bodde på Øvre Langeland.

Innen 1781 hadde kammerråd Heber overtatt Øvre Langeland etter å ha kjøpt den opp bit for bit. Kammerråd Heber døde i 1798, og enken Johanne Kristine ble boende. Hun solgte senere halve gården til sin sønn Jens Knut, som hadde arvet den første halvdelen ved sin fars død. I 1801 ble gården delt i to og solgt på auksjon. Krigskommisær Engelhardt på gården Vennersberg og prokurator Hans M. Schnitler kjøpte hver sin del. I 1802 kjøpte Schnitler ut Krigskommisær Engelhardt og ble eneeier. Schnitler erstattet de aller fleste byggene på gården med nye moderne bygg og pusset opp hovedhuset og brukte eiendommen som bolig for seg og sin familie. Han eide gården frem til 1811 da han solgte den til oberst og forhenværende kommandant Krebs.

Gården under og etter oberst Krebs

Utdypende artikkel: Andreas Samuel Krebs

Den mest kjente av eierne av gården er oberst Samuel Andreas Krebs. Krebs ble kommandant på Kongsvinger festning i 1810 og fungerte frem til 1811. Krebs hadde eid Grønnerudgården, en bygård i Øvrebyen, men da han gikk av som kommandant var det behov for stabile inntekter og han ønsket derfor å kjøpe en gård. Han solgte derfor Grønnerudgården og i 1811 kjøpte han Øvre Langeland gård og flyttet da direkte fra kommandantboligen på Kongsvinger festning til gården som ligger ikke langt unna.

Frem til Krebs sin overtakelse hadde gården vært eid av prokurator Hans Müller Schnitler. I 1813 ble det norske universitetet opprettet, og Krebs satte samme år opp et gavebrev som sikret verdien av en tønne bygg fra gården til universitetet hvert år framover.

I et brev fra 17. mars 1817 kommer Krebs inn på driften av gården Øvre Langeland: "Nu skulle De see Langeland min gode Mejdell! Det har forbedret sig brav og især har jeg i afvigte Aar, da de fleste fik slet Avling, faaet overmaade godt Korn. Jeg har hele Vinter træsket paa 3de Lover med 8 Mand og er endnu ikke færdig – saaledes maae det ene bøde paa det andet."

Krebs døde i 1818 og hadde da eid gården i syv år. Enken, Else Krebs og alle barna, måtte selge Øvre Langeland gård i 1819 til løytnant Erik Sporring Rynning for 6.200 speciedaler. Noe av løsøret fulgte da med handelen.

Løytnant Erik Sporring Rynning eide gården bare noen få år. Han solgte den i 1822 til Peter Soelfeldt som bodde i Øvrebyen. Dette resulterte i en del uenigheter og odelssaker så Erik Rynning tok gården tilbake og solgte den på nytt i 1825, da til Kristian Olsen Rustad som også eide storgården Vangen like ved. I forbindelse med salget ble gården delt. Den ene halvparten ble i 1826 solgt til distriktslege Torkild Kleve Schultze. Dette er gården vi i dag kjenner som Sorenskrivergården. Han eide og bodde på gården frem til sin død i 1847. Da ble gården solgt til Opplysningsvesenets fond.

Sorenskrivergården

Opplysningsvesenets fond kjøpte gården i 1847, og fra 1850 ble gården sorenskrivergård i Vinger. I Vinger hadde sorenskriveren tilhold på storgården Øvre Øyset fra 1716. Senere ble embetsboligen flyttet til storgården Nesteby ved Vingersjøen. Fra 1850 og helt frem til 1970 var sorenskrivergården lokalisert på Øvre Langeland.

I 1875 da Fredrik August Wessel Berg var sorenskriver, hadde han på garden en besetning på 2 hester, 6 kyr, 1 kalv og 1 gris. Det var sådd ½ tønne rug, ⅝ tønne bygg, 5 tønner havre til matkorn og 2 tønner til grønnfor, ⅝ tønne erter og grasfrø tilsvarende 10 kg og satt 13 tønner poteter.

Maren C. Dahl var født i Kongsvinger og vokste opp på Sorenskrivergården. Hun var 18 år da familien flyttet fra gården til hovedstaden. Som den aller første kvinne i landet tok Maren C. Dahl i 1890 eksamen ved Det Kongelige Frederiks Universitets juridiske fakultet i Christiania. Hun var dermed landets først kvinne med juridisk embetseksamen og den andre med avlagt embetseksamen overhodet.

I 1928 kunne Kongsvinger Arbeidsblad melde at et hund hadde forvillet seg inn på Sorenskrivergården og drept en av sorenskriverens kalkuner. Hunden fikk gå fra det med at eieren betalte for kalkunen. Men da hunden noen dager etter kom tilbake på gården og drepte ytterliggere to kalkuner forlanget sorenskriver Rolf Jacobsen at hunden skulle avlives.

I 1970 ble sorenskriverkontoret flyttet til Gågata i Kongsvinger sentrum, hvor Vinger og Odal sorenskriverembete hadde sine lokaler frem til de flyttet inn i det nye sorenskriverkontoret i Jernbanegata 3.

Sorenskrivere

Følgende sorenskrivere hadde Øvre Langeland som embetsbolig og arbeidssted:

  • Hans Peter Rested, var sorenskriver i perioden 1847-1866
  • Fredrik Aug. Wessel-Berg, var sorenskriver i perioden 1866-1880.
  • Jacob Rolsdorph Andersen, var sorenskriver i perioden 1880-1890.
  • Albert Knagenhjelm Blix, var sorenskriver i perioden 1890-1917.
  • Rolf Jacobsen, var sorenskriver i perioden 1917-1935.
  • Wilhelm Faye-Hansen, var sorenskriver i perioden 1936-1944.
  • Lauritz Markus Aas, var sorenskriver i perioden 1944-1947.
  • Olav Svendsen, var sorenskriver i perioden 1947-1969.

Nyere historie

Etter at sorenskriverembetet flyttet til nye lokaler i 1970, har Sorenskrivergården blitt solgt og siden fungert som enebolig. Det var sorenskriver O. Svendsen som i 1970 kjøpte sorenskrivergårdens hovedhus og tun til privat bolig.

De gamle jordene ble solgt og utviklet av KOBBL til blokkleiligheter. Skogen er i dag en egen bydel under navnet Skriverskogen og primært utbygd med eneboliger og rekkehus.

Umiddelbart sør-øst for hovedbygningen ligger i dag Langeland skole, oppkalt etter gården. Langeland skole ble etablert i 1973 og har siden den gang vært en sentral barneskole for elever fra 1. til 7. trinn. Skolen har gjennomgått flere utvidelser. Skolen har i dag omtrent 340 elever.

I 2021 ble eiendommen lagt ut for salg med en prisantydning på 7,5 millioner kroner, noe som vakte stor interesse og lokalavisen Glåmdalen omtalte salget gjennom flere artikler. Eiendommen er i dag en enebolig med tilhørende stabbur og garasje, og ligger på en solrik tomt tilknyttet Øvre Langelandsveg på 4,6 mål i bydelen Langeland.

Bygningene

Hovedbygningen ble oppført ikke senere enn år 1750 og er ca. 400 kvadratmeter stor. Bygningen representerer klassisk norsk trehusarkitektur fra 1700-tallet og har beholdt mange av sine opprinnelige detaljer. Som embetsbolig for sorenskriveren spilte gården en sentral rolle i det lokale rettsvesenet og samfunnslivet. Dens bevarte tilstand gjør den til et viktig kulturminne i Kongsvinger.

Stall og grisehuset ble sist utbedret i 1931. Det originale stabburet står fortsatt samt deler av en grunnmur til den revne stallene. Ellers er de andre gårdsbyggningene og bruksbygningene revet.

Det lange steingjerde på nordsiden av Øvre Langelandsveg skal visstnok være laget av slaver fra Kongsvinger festning omkring 1774.

Hovedbygget hadde opprinnelig seks arker i andre etasje, disse har siden blitt byttet ut mot ett sentrert midtbygg på 1960-tallet.

Bruk og plasser

Navn Bnr. Først nevnt Notat
Langelandskøyen 2 1820 Langelandskøyen er trolig identisk med nedlagte Toresheimen.
Haveløkken 4
Oppset 7

Kilder