Kommandantboligen på Kongsvinger festning
| Kommandantboligen på Kongsvinger festning | |
|---|---|
| |
Foto: Per Tore Broen (2025).
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | Tidlig 1600-tallet, flyttet til festningen i 1683. |
| Første eier: | Forsvaret |
| Arkitekt: | Ukjent |
| Materiale: | Panelt bindingsverk |
| Formål: | Kommandantbolig |
| Sted: | Kongsvinger festning |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Fylke: | Innlandet |
Kommandantboligen på Kongsvinger festning er en historisk bygning som har tjent som bolig for festningens kommandanter siden 1600-tallet.
Selv om bygningen er eldre ble den oppført på festningen rundt 1683 og bygningen ligger sentralt på festningsområdet.
Historie
Eldre historie
Kommandantboligen på Kongsvinger festning er opprinnelig fra Nordre Nor ved Nor skanse i Vinger. Begge Nor-gårdene ble kjøpt av sogneprest Anders Middelfart rundt 1663. Han satte sønnen på den ene og svigersønnen på den andre gården. Gamle papirer stadfester klart at det var hans sønn og arving fenrik Peder Andersen som solgte huset til forsvaret i 1683. Prisen var 20 riksdaler. Bygningen ble så flyttet opp til Kongsvinger festning.
Bygget ble da montert opp på festningen i 1683 og har fra den gang til tidlig 2000-tall fungert som bolig for festningens kommandanter.
Opprinnelig var bygningen i to etasjer pluss tak, men forsvarets ledelse mente bygningen var for synlig og dermed utgjorde et godt siktemål for svenske kanoner. Man valgte derfor å fjerne andre etasje i 1694 slik at bygget bestod av kjeller, første etasje og så tak. Byggets andre etasje ble oppført som separat bygning og ble tatt i bruk samme år som offisersbolig. Kjelleren som utgjør kommandantboligen, er rester etter ammunisjonslagrene til gamle Vinger skanse. Bygget er panelt bindingsverk. Bruken av bindingsverkteknikk er relativt sjeldent i Vinger, spesielt på så gamle bygninger.
I 1733 eksploderer kruttårnet i en voldsom eksplosjon. Dette skader også kommandantboligen som så må gjennomgå omfattende reparasjoner. Siden den gang har konstruksjonen gjennomgått omfattende restaureringer og oppussingsarbeider.
Kongelige besøk
Kommandantboligen på Kongsvinger festning har ikke bare vært bolig for festningens øverste befal, men også et symbolsk og praktisk sentrum for militær og kongelig tilstedeværelse gjennom flere hundre år. Dens betydning har naturlig nok tiltrukket seg oppmerksomhet fra den dansk-norske, svensk-norske og senere den norske kongemakten. Flere konger, dronninger og andre kongelige har besøkt festningen og overnattet i Kommandantboligen.
Det første kjente kongelige besøket fant sted i 1685, da kong Christian V av Danmark og Norge besøkte Kongsvinger festning 13. og 14. juni. Dette var kort tid etter at hovedverket var ferdigstilt, og besøket markerte festningens offisielle overtakelse og strategiske betydning i regionen.
Den 8. juli 1733 besøkte kong Christian VI festningen. Hans ankomst var et ledd i en større reise gjennom Norge for å inspisere rikets tilstand og befestninger.
Prins Karl av Hessens opphold i 1788
Prins Karl av Hessens opphold på Kongsvinger festning i 1788 er tett knyttet til Tyttebærkrigen – en lite kjent, men like fullt dramatisk konflikt mellom Danmark-Norge og Sverige. Som øverstkommanderende for de norske styrkene spilte Karl en sentral rolle i strategiske disposisjoner på Østlandet, og Kongsvinger festning ble et viktig punkt i hans militære planlegging. Han bodde i festningens kommandantbolig i omkring tre måneder gjennom ulike opphold i 1788 og 1789.
Karl av Hessen besøkte Kongsvinger allerede i 1773, og dette første møtet skulle legge grunnlaget for hans videre strategiske interesser i området. Kommandanten på festningen den gangen klaget i etterkant over at prinsens følge hadde hatt med seg så mange hester at de spiste opp en femtedel av alt høyet i Kongsvinger. Forholdet mellom prins Karl og kommandanten på Kongsvinger, Johan Ludvig Maximilian de Biellart, var anstrengt. Under prinsens besøk ble det utvekslet skarpe kommentarer. Biellart kritiserte både prinsens danskkunnskaper og tilstanden på kanonene og da prinsen forsøkte å avbryte ham i samtale, ba han ham vente, siden han snakket med "forstandige mennesker". Dette la grunnlaget for et langvarig dårlig forhold mellom de to.
Kong Karl Johans besøk i 1839
Kong Karl Johan besøkte Kongsvinger festning flere ganger i sin regjeringstid. Det finnes faktisk en gjenstand igjen fra et av besøkene som i dag er eid av Anno museum Kongsvinger. Det er noe så spennende som en tallerken med blomsterornamenter. Tallerkenen er et minne fra da kommandant Wilhelm Sissener anskaffet et nytt servise til kongens besøk.
Meldingen om kongens besøk i 1839 kom i god tid i forveien, så god tid at kommandantparet Wilhelm og Maren Sissener bestemte seg for å bestille et helt nytt middagsservise fra England. Middagsserviset kom i god tid før kongebesøket, i flere kasser som ble pakket opp av forsiktige hender, og var til hele 40 personer. Så kunne kongen og hans følge komme, og det var sikkert et stolt kommandantpar som tok imot og ønsket velkommen til en flere retters middag i kommandantboligen, som mest sannsynlig fant sted i den største stuen som i dag går under navnet kongerommet.
Maren og Wilhelm Sissener ville gjøre stas på kongen, den gamle vennen fra mer enn 30 år tilbake. Ettersom kongen aldri lærte seg verken norsk eller svensk, ble det snakket fransk som jo var begge de to herrers morsmål. Kommandant Wilhelm Sissener var født i Belgia. At Maren Sissener også behersket fransk, kan vi nok anta. Under besøket var også dronning Desideria av Sverige-Norge med, dette var første og eneste gang dronningen besøkte Kongsvinger festning. Hun var ellers kjent for å sjeldent reise fra Stockholms behageligheter.
Omkring 30 soldater fra Vingerske kompani stod æresvakt da de kongelige ankom festning. Til Sisseners store skrekk kom ikke dronningens bagasjevogn seg inn festningens ytre port, vognen var rett og slett for høy. Sissener beordret derfor straks å grave veien ned, slik at vognen kunne passere. I forkant av kongen kom deler av hans svenske følge. Det var ingeniøroffiser Roosen som hadde hatt ansvar for å pynte utendørs til kongens ankomst, mens kommandantfruen Maren hadde ansvar for alt inne i kommandantboligen.
Ingeniøroffiser Roosen hadde vært sterkt delaktig i de nasjonalistiske kreftene tilbake i 1814. Han hadde derfor pyntet inngangsdøren over kommandantboligen med utelukkende norske farger. Det svenske følget til Karl Johan bemerket dette og krevde at pynten ble tatt ned. Roosen nektet og de kranglet helt til Karl Johan kom. Kongen skal ha bemerket at pyntet var pen, og gått rett inn uten videre diskusjon.
Solør-dikteren Hans Schulze var bare en liten gutt da besøket fant sted. Han og andre smågutter fra byen og grendene rundt ble rekruttert av Sissener til være fakkelbærere når kongen skulle ankomme festningen. Hans stod der med en stor fakkel i hånden i festningens alle og ventet på sin konge. Så kunne han omsider se en lysstripe der nede i dalen. Det var faklene til bøndene rundt byen som hadde møtt kongens følge og lyste opp for han på veien inn til festningen.
«Vi svingede vore fakler, skrege hurra af alle lifsens kraft og stirrede paa den statselige konge der tog hatten af og nikket til os med sit vennelige smil», skrev Hans om opplevelsen. Det er tydelig at dette satte spor, ikke minst da Sissener lot alle småguttene komme opp til kommandantboligen senere på kvelden og se kongen en gang til på nært hold. Det var også under besøket i 1839 at Thomas von Westen Engelhardt, daværende eier av Lier gård i Kongsvinger, ble utnevnt av kongen personlig til ridder av Sverdordenen.
Hans Glad Bloch var født i Sør-Odal i 1791. Han var en nær venn av kong Karl Johan og i 1834 samt 1843-44 kongens personlige førsteadjutant. Bloch var tilstede under middagen på Kongsvinger festning og skrev kort om det i et brev til sin hustru. Foruten at han beskriver middagen som meget hyggelig får vi ikke vite stort. Det eneste av interesse vi får vite er hva deler av menyen var.
Bloch skriver: «Og aldeles utsøkt var de snurrede kyllinger og det rike dessertbordet med den lækreste Biørn-bær creme». Karl Johan var en utrolig kresen mann. Mange kilder bekrefter at han syntes norsk tradisjonskost var aldeles forferdelig og foretrakk nettopp kyllingretter på sine besøk i Norge. Snurrede kyllinger er en forholdsvis enkel rett laget av kyllinger stekt i en jerngryte med smør og persille, servert med en saus på enten sild eller ansjos som er kokt med løk og eddik. Biørn-bær-creme var en av datidens hit-desserter for overklassen og var bjørnebær vendt inn i en tykk eggekrem smaksatt med kanel og sitron.
Kilder
- Kongsvinger festnings historie på Nasjonale Festningsverks hjemmesider
- «Kongsvinger festning», Wikipedia
- Verneplan Kongsvinger festning. Forsvarsbygg, 2006.
- Hansen, Knut Ingar: Kongsvingers historie: Festningen og Leiren 1682-1720. Kongsvinger-Vinger historielag, 2005.
- Thomassen, Helge: «Forsvaret i Kongsvinger». I Kongsvinger – byen og folket. Redigert av Kari Gjerstadberget. Kongsvinger kommune, 2004.