Blokkhuset på Kongsvinger festning

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Blokkhuset på Kongsvinger festning
Blokkhuset.png
Blokkhuset slik det fremsto i 1756.
Bygningsdata
Byggeår: 1696
Andre navn: Kongens blokkhus
Første eier: Forsvaret
Arkitekt: Ukjent
Materiale: Laftet tømmer, spir i kobber fra 1704, mursteinsgulv fra 1783.
Formål: Blokkhus/forsvarsverk
Endringer: 1698: Tak med loft og lemmer bygget. 1704: Klokketårnet tilført.
Sted: Kongsvinger festning
Kommune: Kongsvinger
Fylke: Innlandet
Blokkhuset, på en modell av Kongsvinger festning som står på Forsvarsmuseet i Oslo.
Foto: Oskar Aanmoen (2025).
Blokkhuset sett fra ytre murverk.
Foto: Oskar Aanmoen (2025).

Blokkhuset på Kongsvinger festning er en tidligere bygningen som stod på kongens batteri. Bygningen stod på festningen fra 1696 til 1808.

Kongens batteri, også kalt Kongens bastion, ligger inne på Kongsvinger festning der flaggstanga står i dag. I tiden mellom 1779 og 1909 var denne flaggstangen sentrum for all geografisk oppmåling av Sør-Norge. Så dette er et særdeles historisk viktig punkt på Kongsvingers festning.

En noe mindre kjent historie, men kanskje vel så interessant er at det har vært et byggverk der også, som for lengst er revet. Et blokkhus med klokketårn og spir i kobber.

Historie

Et blokkhus blir til

Historien til kongens batteri starter sammen med etableringen av festningen. Batteriet ligger rett over hovedporten og er derfor strategisk meget viktig. Allerede fra etableringen av batteriet her slet man med fukt som gjorde skade på den indre porthvelvingen. Det ble derfor besluttet allerede i 1696 at man skulle bygget et blokkhus der, som stod ferdig samme år. To år senere i 1698 fikk bygget tak med loft og lemmer.

Vi vet at det har vært minst ni blokkhus på Kongsvinger. I 1696 ble blokkhus på kongens batteri bygget, men dette var ikke det første. Festningens donjon, eller hoved-tårn, var også på dette tidspunktet utformet som et blokkhus, da med tre etasjer hvorav den øverste etasjen hang utover sidene på resten av tårnet og var større. Dette tårnet eksploderte i 1733.

Stormen i 1726

Kongsvinger og hele Glåmdalen ble våren 1726 herjet av en stygg storm som gjorde mye skade. På Kongsvinger festning gikk det verst utover blokkhuset over kongens batteri. Vinden tok med seg deler av taket, men skånet heldigvis tårnet, klokken og spiret. Likevel måtte deler av blokkhuset bygges opp igjen dette året.

I 1758 ble blokkhuset sitt tak ytterligere restaurert og utvidet slik at det kunne dekke hele porten under. I 1783 ble det råtne tømmergulvet i blokkhusets første etasje erstattet av et nytt gulv bestående av intet mindre enn 18.000 murstein som stod på høykant i grov sand.

Blokkhuset blir revet

Under Napoleonskrigene ble festningen kraftig forandret. Dårlige og gamle deler ble revet, for å gjøre festningen kampklar. På dette tidspunkt var selve blokkhuset rukket å bli 112 år gammel. Bygget var i dårlig stand og ble beskrevet som «et ildsfarlig skur». Derfor ble det besluttet å rive blokkhuset med klokketårn og spir, våren 1808.

Det eneste spor av dette bygget som fortsatt kan skimtes i dag er festningsklokken, den er fra midten av 1700-tallet og var den klokken som stod i blokkhuset helt frem til den ble tatt ned fra tårnet i 1808.

Klokketårnet

Det vakre klokketårnet med spir i kobber kom først på blokkhuset over kongens batteri i 1704. Det var ingen tilfeldighet. Festningen fikk en overhaling i anledning besøket til selveste kong Frederik IV, som gjestet festningen fra 14.-15. august dette året. Klokketårnet med spir stod ferdig til kongebesøket og ble nok noe høytidelig innviet ved kongens besøk.

Det var denne klokken som holdt festningens soldater og leirens innbyggere i takt med tiden. Her ble klokketiden varslet gjennom hele dagen. Kommandanten hadde et urverk i sin dagligstue som ble dobbelt kontrollert med et solur på Gyldenløves bastion, og så slo man i klokken så alle kunne vite hva tiden var.

Se også

Kilder

  • Aanmoen, Oskar. (2023). Blokkhuset med klokketårn på Kongens batteri. Medlemsblad for Kongsvinger-Vinger historielag, nr. 1/2023. s. 14-18.
  • Riksarkivet: 0047 - KG I 297 Klokketårn, Kongsvinger festning. RA/EA-5930/T/T043/T043a/T043a06/0047.
  • Neubert, Poul. (2006). Verneplan for Kongsvinger festning. Oslo: Forsvarsbygg.
  • Rastad, Per Erik. (1992). Kongsvinger festnings historie – Vakten ved Vinger: Kongsvinger festning 1682-1807. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum.