Blokkhus
Et blokkhus er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig i grovt tømmer, men etter hvert ble også stein brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en skanse eller festning.
Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling med portvakt. Det var ofte palisader rundt bygningen.
I Trondheim, ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet, på Brattøra lå det før bybrannen i 1681 et blokkhus og det er kjent enda et til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet. Blokkhuset ved Brattøra er avtegnet på Olof Nauclers kart av 1658. Dette var en del av byens hovedbefestning før Munkholmen ble bygd til slikt formål og før Kristiansten Festning ble bygd. Det er nevnt at det ble avfyrt kanonsalutt her fra blokkhuset da svenskene kom og overtok byen etter Roskildefreden i 1658.
Kjente blokkhus
- Blokkhusene i Stavern er karakteristiske for stedet.
Kilder og litteratur
- Blokkhus i Store norske leksikon.
- Magnussen, Kjeld: Festningsordbok. Utg. Nasjonale festningsverk. Oslo. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.