Kongsvinger festning

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Arsenalet på Kongsvinger festning
Foto: Tor Egil Riegels Strand

Kongsvinger festning er et festningsanlegg i Kongsvinger i Hedmark. Den ble påbegynt i 1681 og sto ferdig i 1689. Festningen er orientert mot Sverige, og som en følge av Karlstadforliket ble den i 1905 tatt ut av bruk. Selve festningen har aldri vært i kamp, men et tilknyttet fort, Vardåsen, var i kamp i 1940.


Opprettelsen

Etter at Gyldenløvefeiden endte i 1679, begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra Värmland til Christiania, som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved Glomma. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes Tråstad skanse ble anlagt 16571658, og på stedet hvor festningen ligger ble Vinger skanse anlagt 16731674.

Et forslag til den nye festningen ble tegnet av Johan Caspar von Cicignon, men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester Anthony Coucheron. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i 1682, ble festningen tatt i bruk, med Georg Reichwein (1630-1710) som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i 1683 ble dette endret til Kongsvinger festning.


Sentraldepot

Kongsvinger festning.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)

1700-tallet ble festningen forsterket. Den opprinnelige kommandantboligen og bakeribygningen står fortsatt, men ellers reiste man høyere bygninger. Dette minsket forsvarsevnen noe; de nye bygningen var svakere og lettere å treffe. Årsaken til at man allikevel gjorde dette var behovet for et sentraldepot for militæravdelingene i Sør-Norge. Festningen fikk et stort arsenal, og det ble reist en ny kaserne slik at den ble bedre egnet til forlegning av tropper.

Napoleonskrigene

Fra 1808 til 1814 var festningen en sentral del av forsvarsplanene for Sør-Norge. Skansene «Se til høyre», «Prins Fredrik» og «Norske Løve» ble anlagt vest for festningen 18111813. Besetningen var på 900 mann i 1808, og dette økte til rundt 1200 i 1814. I 1808 rykket svenske soldater helt fram til Glomma, for første og siste gang etter at festningen var bygget. I denne perioden stod det flere slag i grenseområdene, blant annet ved Lier skanse og på Trangen i Åsnes kommune. Festningen fungerte som hovedforsyningsbase for de norske styrkene i området gjennom hele denne krigen.

Unionsoppløsningen

I 1905 var festningen også sentral i forsvarsplanene. Det ble bygget en rekke nye grensebefestninger, og i nærheten av Kongsvinger festning kom Vardåsen fort og Gullbekkåsen fort. De var underlagt festningskommandanten på Kongsvinger, og anleggene blir benevnt som Kongsvinger befestninger. Karlstadforliket førte til at det ble opprettet en demilitarisert sone langs grensen, og de fleste anleggene ble nedlagt. Kongsvinger festning hadde en historisk verdi og fikk stå, men det ble lagt sterke begrensninger på bruken.

Andre verdenskrig

Utsikt fra Kongsvinger festning.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)

I 1939 ble et tysk prisemannskap fra «Deutschland» som hadde bordet SS «City of Flint» internert på Kongsvinger festning, sammen med åtte tyske flygere. Ettersom de ikke var krigsfanger hadde de stor frihet, og kunne gå rundt i Kongsvinger.

I april 1940 kapitulerte festningen uten kamp. Vardåsen fort ble allikevel forsvart av frivillige, mange av dem Finlandsveteraner som nettopp hadde ankommet Norge.

Det ble senere opprettet en SS-skole i regi av Germanske SS Norge på festningen. Enkelte nordmenn satt også fengslet her under krigen.

Etter krigen

Etter frigjøringen i 1945 og fram til juni 1946 ble festningen brukt til internering av nordmenn dømt for landssvik, blant annet satt lyrikeren Rolf Jacobsen der. Etter krigen holdt Artilleriets befalsskole til på festningen. I 1959 tok så Akershus Heimevernsdistrikt (HV 04) over. Distriktet ble nedlagt sommeren 2005, og den eneste militære tilstedeværelse etter dette er et kommandantskap på tre personer. Nasjonale Festningsverk har en festningsforvalter og driftspersonell der.

Kongsvinger Festningsmuseum er innredet i proviantmagasinet fra 1682, den eldste bevarte bygningen på anlegget.

Litteratur

  • Kongsvinger festnings historie på Nasjonale Festningsverks hjemmesider
  • «Kongsvinger festning»Wikipedia på bokmål og riksmål
  • Verneplan Kongsvinger festning. Forsvarsbygg, 2006.
  • Hansen, Knut Ingar: Kongsvingers historie: Festningen og Leiren 1682-1720. Kongsvinger/Vinger Historielag, 2005.
  • Thomassen, Helge: «Forsvaret i Kongsvinger». I Kongsvinger – byen og folket. Redigert av Kari Gjerstadberget. Kongsvinger kommune, 2004.

Eksterne lenker

Koordinater: 60.19951° N 12.0116° Ø