Germanske SS Norge

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Båndstripe nederst på venstre erme på uniformsjakken.
Foto: Justismuseet
Germanske SS Norge marsjerer på Slottsplassen i Oslo, trolig er i forbindelse med «De falnes dag» i september 1944
Drammensveien 99 i Oslo (Aschehougvillaen). 1941-43 var bygningen hovedkvarter for Germanische Leitstelle in Norwegen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
GSSN hadde sine kontorer i Drammensveien 105.
Foto: Anders Beer Wilse (1924).
Siste utgave av Germaneren, 5. mai 1945, med nekrolog over Hitler dekorert med dødsrunen

Germanske SS Norge (GSSN) var en norsk avdeling av Schutzstaffel (SS). Den ble opprettet som ledd i en plan om å opprette et pangermansk Allgemeine SS. Organisasjonen ble opprettet i 1942 og tvangsoppløst ved frigjøringa. Den hadde sitt hovedkontor i Drammensveien 105.

Opprettelsen

Forløperen til GSSN var Norges SS, som ble opprettet i mai 1941 med 150 medlemmer. Da Tyskland måneden etter angrep Sovjetunionen meldte så mange av medlemmene seg som frontkjempere at organisasjonen kollapset. Man besluttet derfor å opprette Germanske SS Norge, med politiminister Jonas Lie som leder og justisminister Sverre Riisnæs som nestleder. Den høytidelige opprettelsen fant sted 21. juli 1942.

Formål

GSSN skulle, som andre avdelinger av Allgemeine SS i okkuperte land, bidra til oppbygging av et storgermansk samband. Enheten ga politisk, ideologisk og militær skolering med sterk vekt på raseideene i nasjonalsosialismen og ville fremme pangermanismen. Medlemmene måtte være «menn av nordisk rase».

Enheten utførte blant annet politioppgaver under razzia på Hardangervidda i 1943 og i Nord-Norge vinteren 1944/45, i samarbeid med tysk politi, og i forbindelse med deportasjonen av jødene høsten 1942 ble tredve mann fra Germanske SS Norge sendt til Oslo for å bistå i arrestasjonene av jøder.

Omfang

I mai 1943 hadde Germanske SS Norge 931 medlemmer, og ved utgangen av 1944 var det 1285. Av disse var en betydelig andel polititjenestemenn. Omkring halvparten av medlemmene var til enhver tid på Østfronten.

I tillegg til fullverdige medlemmer, som oppfylte de rasemessige krav og hadde kommet gjennom en ettårig aspirantperiode, fantes det også støttemedlemmer. Dette var de som enten ikke kunne eller ville bli fulle medlemmer, men som oppfylte det rasemessige kravet. Mot slutten av 1944 var det opp mot 4000 støttemedlemmer.

Det ble opprettet en SS-skoleKongsvinger festning, der rekruttene fikk opplæring i ideologi, organisasjon og historie.

Verving ble foretatt gjennom Germanische Leitstelle in Norwegen i Drammensveien 99 i Oslo.

Organisatorisk tilknytning

Germanske SS Norge var både en særorganisasjon under Nasjonal Samling, og dels en avdeling av SS. Vidkun Quisling hadde selv sørget for tilknytningen til NS, som blant annet førte til at medlemmene måtte sverge en troskapsed til Quisling som fører. Samtidig betydde tilknytningen til SS at man måtte avlegge troskapsed til Adolf Hitler. Dette kompromisset førte til at det kunne oppstå lojalitetskonflikter, og det var fra starten av en kraftig rivalisering mellom Hirden og GSSN.

GSSN var dermed en del av den pangermanske, völkisch-orienterte venstreopposisjonelle fløyen av NS som sto til dels i skarp opposisjon kristne/nasjonale fløyen, særlig representert ved Quisling og partisekretæren Fuglesang.

Ledelsen i GSSN ble etterhvert mer og mer i opposisjon til ledelsen i NS. Dette gjaldt særlig stabsleder Leif Schjøren og Egil Holst Torkildsen, som var redaktør for avisen Germaneren som var GSSNs organ og kom ut hver annen uke. På den annen side var det mange i NS som mente at GSSN var i strid med den norske nasjonalisme de sto for. Denne konflikten mellom det nasjonale og det pangermanske gjorde seg også gjeldende i andre land. Samtidig ble GSSN stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og Germaneren uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker.

Mot slutten av 1944 ble det ryddet opp i rekkene, slik at man sikret lojalitet mot Quisling og Nasjonal Samling. Schjøren og Torkildsen ble i januar 1945 avsatt og sendt til Tyskland etter et angivelig protysk kuppforsøk med Quislingsfløyen.

Ledelse

Den øverste ledelse av avdelingen lå hos SS i Tyskland, med Heinrich Himmler som øverstkommanderende. Lokalt var Jonas Lie og Sverre Riisnæs henholdsvis leder og nestleder, men begge disse hadde som statsråder også mange andre oppgaver. Man hadde derfor også en operativ stabsleder. Den første av disse var SS-Hauptsturmführer Olaf T. Lindvig, fra august 1942 til april 1943. Deretter var Leif Schjøren stabsleder fram til februar 1945. I de siste krigsmånedene fungerte Jonas Lie som stabsleder.

Egil Holst Torkildsen var redaktør for Germaneren fram til nyåret 1945, og deretter tok Per Pedersen Tjøstland over. I startfasen hadde Hans S. Jacobsen vært fungerende redaktør.

Grader

Germanske SS Norge overtok uniformene fra det tyske Allgemeine SS
Foto: NS årbok 1944
Hirden Norges SS / GSSN Allgemeine SS
Grader
Hirdmann SS-mann SS-Mann
Nestspeider SS-stormmann SS-Sturmmann
Speider SS-rodefører SS-Rottenführer
Nestlagfører SS-nestlagfører SS-Unterscharführer
Lagfører SS-lagfører SS-Scharführer
Kommandersersjant SS-nesttroppfører SS-Oberscharführer
Troppsfører SS-troppfører SS-Hauptscharführer
Nestsveitfører SS-neststormfører SS-Untersturmführer
Sveitfører SS-stormfører SS-Obersturmführer
SS-høvedsmann SS-Hauptsturmführer
Fylkingfører SS-stormbannfører SS-Sturmbannführer
Nestregimentfører SS-neststandartfører SS-Obersturmbannführer
Regimentfører SS-standartfører SS-Standartenführer
SS-nestbrigadefører SS-Oberführer
SS-brigadefører SS-Brigadeführer
Stabssjef Stabsleder

Litteratur

Eksterne lenker