 Marthinsen (tredje fra venstre) sammen med andre ledende NS-medlemmer foran Slottet i 1944. Foto: Ukjent Karl Alfred Nicolai Marthinsen (født 25. oktober 1896, død 8. februar 1945) var sjef for Statspolitiet under den tyske okkupasjonen 1940–1945. Statspolitiet var en politisk styrke med ansvar blant annet for å bekjempe Hjemmefronten, og Marthinsen ble på grunn av sin stilling der likvidert.
Marthinsen startet sin karriere på sjøen. Han tok så befalsutdannelse. Under den finske vinterkrigen i 1939–1940 deltok Marthinsen i overvåkingen av norske kommunister i Nord-Norge. Etter den norske kapitulasjonen i 1940 gikk han inn i politiet. Han steg i gradene, og i 1941 var han en av de sentrale initiativtakerne til opprettelsen av Statspolitiet, som han ble sjef for. Han fikk tittelen politigeneral, og rapporterte direkte til politiminister Jonas Lie.
Hans sønn Kjell Andreas Marthinsen (1924–1944) var SS-Untersturmführer i Waffen-SS og hadde utdanning fra SS-Junkerschule Tölz fra september 1943 til mars 1944, og ble drept i en flyulykke 16. oktober 1944.
Våren/sommeren 1944 ble han landshirdsjef, en posisjon han hadde til sin død. Les mer …
 Av skipet som eksploderte var det ingenting igjen, men vi ser vrakrester og branner – og i forgrunnen kystruteskipet D/S «Rogaland» i ferd med å synke ved kaia. Foto: Maltry / Bundesarchiv i Bergen fant sted i krigsåret 1944, nærmere bestemt på morgenen den 20. april. Det brøt ut brann i et nederlandsk frakteskip, som var rekvirert av tyskerne, med sprengstoff ombord. Da brannen nådde dette, ble det utløst en enorm eksplosjon som raserte store deler av Bergen sentrum og tok minst 154 liv. Nærmest uansett hvordan man måler – tap av menneskeliv, materielle skader, mengden sprengstoff og så videre – er dette den største eksplosjonsulykka i Norge noen gang. Omkring 4800 nordmenn og 83 tyskere ble såra som følge av eksplosjonen. Glass og steinsplinter som kom i stor hastighet, førte til svært mange øyeskader. Bergen hadde to øyeleger, og de innså raskt at de måtte tilkalle assistanse fra Oslo. Det ble oppretta provisoriske lasaretter for å gi førstehjelp til de mange som var skadd.
131 bygninger ble fullstendig ødelagt av eksplosjonen, og 117 ble så rasert at de måtte rives. 45 andre bygninger hadde omfattende skader, men kunne reddes, og hele 3500 bygninger hadde mindre skader. Les mer …
 Petter Lillebrænd. Foto: Studentene fra 1915 (1942) (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned. Les mer …
Petter Moen (født 14. februar 1901 i Drammen, død 8. september 1944) var aktuar og motstandsmann. Han omkom ved fangeskipet Westphalens forlis utenfor svenskekysten. I ettertid ble hans dagbok fra fengselsoppholdet i Norge før avreisen med Westphalen utgitt; Petter Moens dagbok.
Etter invasjonen i 1940 ble Moen tidlig involvert i illegalt arbeid og engasjert i den illegale presse. Tidlig i 1943 ble Moen redaktør for London-Nytt. I februar 1944 ble Petter Moen ble arrestert sammen med sin kone og flere andre i en tysk presse-aksjon. Kona ble sendt til Grini, der hun satt resten av krigen.
Det ble senere kjent at Moen var lederen for gruppen rundt London-Nytt som sto bak Aula-brannen 28. november 1943.
Moen ble satt først arrestert i Møllergata 19, og her skrev han en hemmelig dagbok, som ble funnet og utgitt etter hans død, Petter Moens dagbok. Dagboksnotatene ble gjort under svært vanskelige forhold. Han hadde ikke skrivesaker, men brukte i stedet ei nål til å stikke hull som danna bokstaver i toalettpapir. Dette var et tidkrevende arbeid, og det var hele tida fare for at vaktene skulle oppdage boka og ødelegge den.
I september 1944 ble Petter Moen sendt ut av landet sammen med en rekke andre fanger på det tyske skipet Westphalen. Skipet forliste ved Marstrand ved svenskekysten, og Moen var blant flere omkomne. Blant andre omkomne kan nevnes Ansgar Sørlie. Les mer …
 Minnesmerket står i ein park rett ved Kirkelandet kyrkje. Foto: Chris Nyborg (2017) som omkom under holocaust vart avduka søndag 29. juni 2003. Bronsestatuen på sokkel av fjøresteinar frå Klubba er laga av bildehoggar Tore Bjørn Skjølsvik. Minnesmerket er finansiert ved privat innsamling, gåver og støtte frå Kristiansund kommune. Føre andre verdskrigen var Kristiansund på Nordmøre blant dei byane i Noreg som hadde størst andel jødiske innbyggjarar. Med Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge 9. april 1940 vart det slutt på det stort sett trygge livet for kristiansundsjødane — først med tysk terrorbombing av Kristiansund, og seinare med antijødiske lovar, og hausten 1942 med arrestasjonar og deportasjon av alle jødar nazistane greidde å finne. Les mer … | 
