 Wenche Stenersen fra Oslo, her fra tiden i Theta-gruppen, var eneste kvinne i gruppen og overtok som kodeansvarlig i februar 1942. Foto: Bilde fra Kristian Ottosen: Theta Theta : et blad fra motstandskampens historie, 1940-1945 Theta-gruppen var en motstandsgruppe i Bergen som bestod av ungdommer mellom 19-22 år under andre verdenskrig og var operativ fra desember 1941 til juni 1942. Gruppens kjernevirksomhet var maritim etterretning formidlet ved radiokontakt med den britiske etterretningen. Dette omfattet all tysk skipsfart langs kysten, både militær og sivil. Hovedkvarteret ble etablert i et lite rom i Enhjørningsgården på Bryggen i Bergen. En av gruppens store bragder var å fange opp at «Tirpitz» var i norske farvann, noe som førte til senking av skipet i november 1944.
Gruppen ble navngitt av den britiske etterretningstjenesten som ga navn til telegrafsenderne rundt omkring i Europa fra det greske alfabetet, hvor «Theta» den åttende bokstaven. Les mer …
 Pater Finn Thorn. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1926 (1951). Finn Anders Thorn (født 18. januar 1906 i Kristiania, død 17. september 1998 i St. Josephsøstrenes hjem på Grefsen i Oslo) var katolsk ordensgeistlig og litteraturforsker. Han var den første norske dominikaner etter reformasjonen, og fra 1939 til sin død var han tilknyttet dominikanerklosteret i Oslo. Thorn var engasjert i økumenisk arbeid og var også aktiv som foredragsholder og skribent, særlig om litterære emner.
Finn Thorn tok examen artium på latinlinja på Fagerborg skole i 1926, og begynte deretter å studere teologi i Oslo. Han avbrøt etter hvert teologistudiet og gikk til filologi, samtidig som han orienterte seg i retning av den katolske kirke. Han konverterte til den katolske kirke 30. november 1928 for pastor Arne Sund i Oslo.
Thorn avbrøt sine studier i Oslo for godt i 1931, og dro til Paris, der han begynte på en presteutdanning med filosofistudium ved Institut Catholique 1931-1932. I 1932 gikk han inn i Dominikanerordenen, og studerte deretter videre ved de franske dominikanernes studiehus Le Saulchoir i Kain i Belgia 1933-1939. I 1937 ble han ordinert til prest i Le Saulchoir-klosteret, og overført til dominikanarklosteret i Oslo, som han var knyttet til fram til sin død.
Les mer …
 Rasch-Tellefsen-bygget ble bygd i 1957 og ble utvidet i 1967. (2010) Bjarne Rasch-Tellefsen (født 31. desember 1921 i Narvik, død 5. mars 2016 i Harstad) var grossist, medlem av Odd Fellow Losjen og forkjemper for å utbedre kommunikasjonene i Harstad-regionen. Han var gift med Asrunn (f. Hansen 3. mars 1923, d. 21. mai 2012) Rasch-Tellefsen, Harstad.
Rasch-Tellefsen startet i mai 1945 grossistvirksomhet for kosmetikk i Harstad i et lokale på 35 kvm i Helga Lind-gården. Han var lenge alene i bedriften, men arbeidet seg gradvis opp, og oppnådde å skape en betydelig en gros-handel med manufaktur. Bedriften utvidet etter hvert med avdeling for eiendom- og finansvirksomhet. Les mer …
 Hjørmund Kummen på sine eldre dagar. Foto frå familien. Hjørmund Kummen (fødd i Skjåk 6. februar 1916, død i Seattle, USA, 2000) var ingeniør og krigsflygar. Mesteparten av yrkeskarrieren sin hadde han etter krigen i Canada og USA, der han hadde der leiande stillingar i fly- og krigsindustri.
Hjørmund tok ingeniørutdanning i Uppsala. Deretter gjekk han inn i flyvåpenet ( Hærens flyvåpen) i Noreg. I april 1940 var han mekanikarsersjant på Flygerskolen på Kjeller. Kummen var vakthavande befal den 8. april. Om ettermiddagen beordra skolesjefen rittmeister Normann evakuering av dei om lag 30 øvingsflya på staden. Kummen hadde det fyrste døgnet ansvaret for vakthaldet over flya som var halde i skjul ved Øyeren.Den 8. mai 2012 vart det avduka ein minneplakett over Hjørmund Kummen ved familiens gravstad ved Skjåk kyrkje. Les mer …
 Den første kommandoplassen på HKB 16./981 Risenaes Foto: John Erling Blad (2008) var en tysk fortifisert stilling på Risenes i Sygnefest i Gulen kommune. Den tyske militære benevnelsen på stillingen ble HKB 16./981 Risenaes. Stedet var utstyrt med forberedte kanonstillinger, kommandobunkere, forlegningsområde i fjellanlegg med utskutte tunneler for alternative rømningsveier. Det er også sprengt ut flere mindre huler for sikring av materiell og personell.
Fortet kom aldri under direkte angrep, men 14. november 1944 ble DS «Gula» angrepet og bombet av alierte fly idet skipet passerte Dingja. Kapteinen rente skipet på grunn ved Vardeneset, midt i det tyske kystfortet, og de tyske mannskapene på stedet hjalp til med redningsarbeidet og å slukke brannen ombord.
Rester av fortet er fortsatt bevart og har de siste årene blitt brukt til røyking av laks og makrell. Les mer … | 
