Forside:Andre verdenskrig

Om Andre verdenskrig Tyske soldater på Karl Johans gate i april 1940. Foto: Ukjent / Arbark Andre verdenskrig, fra et norsk ståsted også kjent som okkupasjonen 1940–1945 var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med første verdenskrig som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene Tyskland, Italia og Japan og de allierte, som omfattet Storbritannia, Frankrike, Canada, USA, Sovjetunionen, Kina og en rekke andre land. Da det brøt ut krig på kontinentet i september 1939 forholdt Norge seg nøytralt, men som i første verdenskrig var det klart at landet hadde klare sympatier til de allierte. Nøytraliteten ble brutt ved angrepet på Norge 1940, da Tyskland uten forutgående krigserklæring gikk til angrep på en rekke norske byer den 9. april 1940. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, men konge og regjering hadde innen det kommet seg i sikkerhet i England. En fem år lang okkupasjon fulgte. I denne perioden hadde Nasjonal Samling ledet av Vidkun Quisling formelt makten i landet, mens den tyske okkupasjonsmakten representerte den reelle makthaver, Tysklands diktator Adolf Hitler.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Wollert Wilhelm Valle. Foto: Studentene fra 1900 (1925) Wollert Wilhelm Valle (født 29. mars 1880 i Nesna, død 8. april 1961) var advokat og NS-politiker. Han holdt til i Land fra 1916 til 1942 og deretter i Hamar. Den opprinnelige Venstre- og målmannen beveget seg via Frisinnede Venstre til Nasjonal Samling. Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. Sammen med Pressedirektoratet rakk han blant annet å legge ned Oppland Arbeiderblad, Velgeren (seinere gjenopptatt som Oplendingen), Totens Blad, Dagningen og Hamar Stiftstidende og satte inn flere NS-redaktører som Johan Woll i Østlendingen, Henrik A. Månum i Valdres, Bernhard Dippner i Hamar Arbeiderblad (nyordnet under navnet Hedemarkingen), Rolf Jacobsen i Kongsvinger Arbeiderblad (nyordnet under navnet Glåmdalen) og flere forskjellige redaktører i Gudbrandsdølen. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader. I 1942 flyttet han fra Dokka til Høyensalgata 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for Likvidasjonsstyret, først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom.   Les mer … Andreas Larsson Aanderaa Foto: Norske skolefolk (1952) Andreas Larsson Aanderaa (født 28. juni 1900 i Bremnes, død 1986) var lærar og heimefrontsmann. Han var son av bonde og fiskar L. L. Steinsbø og Helga Johanna f. Hollund. Andreas Larsson Aanderaa tok eksamen ved Stord lærarskule i 1923. Aanderaa vart i 1923 tilsett som lærar i Baugstø skulekrins i Skånevik. Seinare var han tilsett ved Høylandsbygd skule. Han tok òg over garden Årvik i Kvinnherad kommune, farsgarden til kona, men dreiv han ikkje sjølv. Andreas Larsson Aanderaa vart i 1926 gift med Ragnhild Margrethe Butler Aarvik, dotter av Olav Butler J. Aarvik og Gudrun f. Bondhus. Dei fekk fire søner.   Les mer … Kristian Holst var en betydelig forretningsmann som hadde en hånd med i mye positivt som skjedde i Harstad på hans tid. Foto: Bildet er utlånt fra familien. Samasjøen var lenge et betydelig industriområde der Kristian Holst drev mangfoldig forretningsvirksomhet. Bryggen til venstre er opprinnelig fra Gullvik på Store-Mola i Lofoten og ble først flyttet til Leirvåg i Bjarkøy, så ca. 1860 til Steinavær i Andfjorden, der Ditlev Wibe Lund hadde fiskemottak, sildsalteri og landhandel. I 1917 ble brygga oppkjøpt av Kristian Holst og plassert i Samasjøen. Der ble den påbygd en eller to etasjer. Bygget til høyre er tidligere Hindø Canning, oppført i 1919. Det ble drevet hermetikkvirksomhet her ennå i 1960-årene. I dag (2016) er det Harstad Mek. Verksted AS som eier bryggene og annonserer at de gjerne vil avhende dem med formål å flytte og bevare dem. I bakgrunnen skimtes boligen til Kristian Holst på Rabben. Foto: Gunnar Reppen 2009. Annonse fra Kristian Holst i Harstad Tidende 14.03.1910. Kristian Holsts bolig på Rabben. Foto: Sør-Troms museum/Magdalene Norman. Kristian Fredrik Holst, født 26. august 1885 på Sama, døde 27. oktober 1950, var en fremstående forretningsmann og politiker i Harstad. Holst var ordfører i Trondenes, stortingsmann og frimurer. Han var sønn av Job Thode Holst (1837-1914) og Ragnhild Weltzien Holst (1852-1900), og ble i 1908 gift med Maren Anna Normann født 4. august (1885-1969) fra Skjærstad, Kasfjord. De fikk fem barn. I 1914 bygde familien bolig på Rabben.   Les mer … Hermann Fischer. Herman(n) Fischer (f. 1. januar 1893 i Litauen; d. 2. januar 1943 i Auschwitz) var ein forretningsmann, cellist, målmann og sjakkspelar i Kristiansund. Han tok over forretninga Beklædningsmagasinet Fix etter faren i 1914 og dreiv ho med eit kortare avbrott fram til tidleg i 1940-åra. Han var cellist i Kristiansund Symfoniorkester og leiar av orkesteret. Hermann Fischer vart fødd den 1. januar 1893 i Leckava (jid. Latskeve) i Litauen som den eldste av åtte born av foreldra Dina f. Bekker (f. 1872 i Leckava; d. 1943 i Auschwitz) og Abraham Fischer (1867–1942). Han vaks opp hovudsakleg i Trondheim, der familien hadde busett seg midt i 1890-åra — den første tida i Nedre Møllenberg gade 36B (Folket. 1900), og seinare i Krambodgate 15 (Folket. 1910) og Innherredsvn. 27. Hermann gikk på 7-årig folkeskule ved Bispehaugens folkeskole i Trondheim, og deretter utdanna han seg ved K. Solbergs handelsskole. Han må nok òg ha fått god opplæring i cello som vi ser av rolla hans i Kristiansund Symfoniorkester, men vi veit ikkje enno kven læraren hans var. Han gifta seg med Gusta Berman i Trondheim den 19. september 1915.   Les mer … Etterstadleiren, Lager Etterstad på Etterstad i Oslo, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen Nachschub-Batallion tilhørende Wehrmacht, i tilknytning til hadde SS-Totenkopf-Verbände en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av Stalag 303. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1949) Krigsfangeleire i Norge under andre verdenskrig ble i det meste av krigen brukt til sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger. De norske krigsfangene fra den første perioden ble for det meste sluppet raskt ut, med unntak av noen som gikk rett over til å bli politiske fanger. Etter krigens slutt fikk de tyske soldatene i landet status som krigsfanger, og ble holdt internert eller satt til minerydding og andre oppgaver. Denne artikkelen omhandler primært de tyske leirene som ble drevet fra 1941 til 1945.   Les mer … Edvard Tallaksen. Johan Edvard Tallaksen (født 17. august 1918, død 29. november 1944 var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var fenrik i Kompani Linge og medlem av Oslogjengen. Han ble født i Kristiansand, og etter skolegang jobbet han i farens forretning der. I 1939 studerte han i Tyskland, og lærte seg da flytende tysk. Da Norge ble invadert i april 1940 meldte han seg til tjeneste og kjempet på Østlandet. I august 1941 tok han seg så over til Skottland i en åpen motorbåt. Han ble tatt inn i Noric 1, Kompani Linge, den 16. september 1940. 12. september 1943 ble han sluppet i fallskjerm over Aust-Agder sammen med Birger Rasmussen og Armand Tønnes.   Les mer …		Se også Bibliografi:Andre verdenskrig Forside:Andre verdenskrig/Arbeidsoppgaver   Eksterne ressurser Aftenposten fakta er tidligere publiserte artikler som er tematisk organisert og strukturert… Krigstrykksamlingen skal samle dokumenter og bilder med tilknytning til krigen i Norge 1940-1945… NorgesLexi har som hovedprioriteringsområder 2. verdenskrig, særlig i Norge og i forbindelse med Norge… Okkupasjonshistorisk arkiv ved Porsgrunn bibliotek har omfattende omtale fra distriktiet… Den andre verdenskrig er en portal på bokmålswikipedia… Commons er et medielager for Wikimedia-prosjekter, strukturert i gallerier og kategorier…   Kategorier for Andre verdenskrig ▼ Andre verdenskrig ► Angrepet på Norge 1940 ► Arbeidstjenesten ► Falne under andre verdenskrig ► Falstadfanger ► Fangeleire under andre verdenskrig ► Fellesaviser ► Festung Norwegen ► Frigjøringsdagene 1945 ► Frontkjempere ► Frontsøstre ► Grini fangeleir ► Grinifanger ► Hirden ► Hjemmefronten ► Holocaust ► Hverdagsliv under andre verdenskrig ► Kirkenesfanger ► Konsentrasjonsleirfanger ► Krigsmedaljen ► Lærerstriden ► Motstandsfolk ► Nasjonal Samling ► Nortraship ► Okkupasjonsmakta ► Operasjoner under andre verdenskrig ► Organisation Todt ► Polititroppene ► Slaget om Narvik ► Sonderabteilung Lola ► Tysklandsfanger ► Utefronten   Andre artikler Andre verdenskrig Administrasjonsrådet Edward Montgomery Jens Christian Hauge Hendingar i Lesja 9. april - 2. mai 1940 Grini fangeleir Trandumskogen Pan-gruppa Pelle-gruppa Reichskommissariat Sprengningen av Akersgata 55 Sprengningen av Grensen 17 Reiret Naudlandinga på Vinsternes Krigshistorie Hemnes i Nordland/06: Krigsfanger i Korgen Krigshistorie Hemnes i Nordland/14: På brakkedans Krigsseilerne Utestyrkene Gudbrandsdalen krigsminnesamling Krigens kulturminner i Oslo Statsakten på Akershus Politidepartementet (1940–1945) Smålos (sjekte 1943) Alf Pettersen Tangen fort Buldo (Tysnes) Gulltransporten Minnesmerke over falne/omkomne fra Harstad Eika ved Ankerveien Direktoratet for fiendtlig eiendom Krigsminnesmerket ved Tanum kirke Aviser under andre verdenskrig Olav Sanden Bjarne Flesseberg Gulskogen leir Krigsminnesmerket ved Friheim Vestby 9. april 1940 Krigsminnesmerket ved Knaben gruver Krigsminnesmerket i Hornnes Andre verdenskrig i Vestre Toten Berg arbeidsleir Lapplandskrigen D/S Folden Grefsrudleiren Kampene ved Midtskogen Sverre Egeland (1913–1944) Arnor Nilsen (1916–1941) Frank Olsen (1916–1943) Harald Langfeldt Reinhardsen (1919–1942) Sigrid Steinnes Løkse