Forside:Andre verdenskrig

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om Andre verdenskrig
Tyske soldater på Karl Johans gate i april 1940.
Foto: Ukjent / Arbark

Andre verdenskrig, fra et norsk ståsted også kjent som okkupasjonen 1940–1945 var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med første verdenskrig som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene Tyskland, Italia og Japan og de allierte, som omfattet Storbritannia, Frankrike, Canada, USA, Sovjetunionen, Kina og en rekke andre land.

Da det brøt ut krig på kontinentet i september 1939 forholdt Norge seg nøytralt, men som i første verdenskrig var det klart at landet hadde klare sympatier til de allierte. Nøytraliteten ble brutt ved angrepet på Norge 1940, da Tyskland uten forutgående krigserklæring gikk til angrep på en rekke norske byer den 9. april 1940. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, men konge og regjering hadde innen det kommet seg i sikkerhet i England.

En fem år lang okkupasjon fulgte. I denne perioden hadde Nasjonal Samling ledet av Vidkun Quisling formelt makten i landet, mens den tyske okkupasjonsmakten representerte den reelle makthaver, Tysklands diktator Adolf Hitler.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
K.G. Wågen vart gjerne midtpunktet der han var til stades. Her (med tversoversløyfe) frå eit konfirmasjonsselskap i Skjåk i 1963.
Foto: Kristian Hosar.
Kristian Gerhard Wågen (fødd 9. september 1891 i Tingvoll, død 10. september 1982 i Skjåk) var lærar, underoffiser og lokalpolitikar. Han verka det meste av sitt vaksne liv i Skjåk. Der markerte han seg sterkt som kommunist på 1920-talet. Han gjorde mykje for å betre skulestellet i bygda, og har mykje av æra for at det kom i gang realskule i Lom og Skjåk. Han var målmann, og arbeidde for språkskifte til nynorsk i kommunen. I april 1940 stilte han som befal for lokale frivillige til motstand mot invasjonstroppane. Under okkupasjonen vart han arrestert og send til Kirkenes under læraraksjonen. Han vart også arrestert av Gestapo ved eit seinare høve. Wågen var handlekraftig, etter måten sjølvmedviten og hevda klåre meiningar. Han må seiast å ha vore ein omstridd person i Skjåk, iallfall i tida før krigen. Det hekk mykje saman med dei radikale politiske haldningane hans, men også med sider ved hans personlege livsførsel som folk ikkje tykte høvde så godt til hans rolle som kyrkjesongar, lærar og barneoppdragar.   Les mer …

Arne Sveen
Foto: Ukjent/Eiker Arkiv

Arne Sveen (født 29. september 1916 i Kristiania, død 26. mars 2005) var en av landets mest populære sangere i 1940- og 50-årene. Han ble født på Kampen i Kristiania, men vokste opp hos sine besteforeldre i Sarpsborg. Allerede som ung mann hadde Arne et sterkt ønske om å gå inn for sangen, og han begynte å ta timer hos en sangpedagog. Men tidene var trange og han hadde ikke råd til å fullføre utdannelsen. Likevel skulle det vise seg at han hadde stemme og musikalitet til å nå et stort publikum, både som turnésanger rundt i landet og som plateartist. I årene 1941-42 spilte han inn tre plater med Øivind Berghs Bristolorkester. Den største suksessen fra disse platene var tangoen Godnatt, lille firbente venn av Gård Gulliksen, en sang han framførte utallige ganger i årene som fulgte.

  Les mer …

Kommandosoldater ser på brennende fiskeoljetanker under raidet.
Foto: Kaptein Capt. Tennyson d'Eyncourt / War Office
(1941)
Første raid mot Lofoten (Operation Claymore), også kjent som Svolværraidet, var et raid mot tyske mål i Lofoten. Det ble gjennomført av SOE den 4. mars 1941. 52 nordmenn fra Noric 1, senere kjent som Kompani Linge, deltok; blant dem var kaptein Martin Linge. Raidet rettet seg mot mål i Svolvær, Stamsund, Henningsvær og Brettesnes. Skip med samlet tonnasje på 19 000 ble senket, og 18 bedriftslokaler ble ødelagt. Videre ble 213 tyskere og 12 medlemmer av Nasjonal Samling tatt til fange.   Les mer …

Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning åpnet dørene i 1970.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Norges Hjemmefrontmuseum (NHM), er en del av Forsvarets museer, med ansvar for okkupasjonshistorie. Det ligger på Akershus festning, i Det dobbelte batteri. NHM ble åpnet i 1970 og var en privat stiftelse før det i 1995 ble tatt over av Forsvaret.

Den første museumsbestyreren (fram til 1983) var Knut Haugland, kjent fra tungtvannsaksjonen og Kon-Tiki-ekspedisjonen. Styreleder i etableringsfasen fram til 1970, og deretter rådsmedlem til 1995, var Jens Christian Hauge.Hjemmefrontsmuseets samling er den mest omfattende innen okkupasjonshistorie. Den har spesielt vekt på Hjemmefronten, men dekker også hverdagsliv og andre temaer. I tillegg til utstillingen med gjenstander fra okkupasjonstiden har NHM en billedsamling på mer enn 20.000 bilder og en samling med over 2000 intervjuer med motstandsfolk. Arkiv- og dokumentasjonsavdeling har arkiver etter både offentlige og private arkivskapere. På vegne av Riksarkivet forvalter museet en rekke offentlige arkiver fra Forsvarets Overkommando. Arkivene omfatter materiale skapt av norske myndigheter både i London og i Stockholm.   Les mer …

Arne Thorbergsen – en av Harstads første idrettstjerner.
Foto: Harstad Idrettslags arkiv.
Arne Thorbergsen (født 24. februar 1904, døde 22. mars 1988) var en allsidig idrettsutøver, idrettsleder, lokalpolitiker og Milorg-medlem. De fleste vil forbinde Arne Thorbergsen med fotball og Harstad Idrettslag (HIL). Allerede som 14-åring ble han tatt ut på HILs førstelag og forsvarte plassen i over 20 år – for det meste som lagets kaptein. I 1931, 1933 og 1934 ble han uttatt til det nordnorske landsdelslaget, som den gangen hadde årlige kamper mot et nordsvensk landsdelslag. Han har også utmerket seg i friidrett, hopp, langrenn og var dessuten aktiv skytter og. på 1920-tallet var han sammen med brødrene Haakon og Sverre Dahl blant Harstad Turnforenings fremste konkurranseturnere. Han var medlem av kommunens idrettsutvalg fra 1938 til 1965, herav 15 år som formann. I fire perioder var han formann i HIL, inkludert perioden før og rett etter okkupasjonstiden, da laget ble reorganisert etter «idrettsstreiken» i tiden 1942-1945.   Les mer …

Biskop Eivind Berggrav var en av initiativtagerne til Den midlertidige kirkeledelse. Her fotografert under visitasreise i 1936.
Foto: Ukjent

Den midlertidige kirkeledelse var ledelsen i Den norske kirke etter at det hadde kommet til åpent brudd med Nasjonal Samlings kirkedepartement i 1942. Kirkeledelsen var en viktig gruppering i holdningskampen mot okkupasjonsmakten.

Allerede fra invasjonen i 1940 hadde Den norske kirke ført en kamp mot okkupasjonsmyndigheter og Nasjonal Samling. NS forsøkte å sensurere prester, som på sin side brukte prekestolene til å markere motstand mot overgrep. Det ble blant annet flere ganger lest opp hyrdebrev med brodd mot nazismen fra biskopene i landets kirker. Da domprost Arne Fjellbu den 1. februar 1942 ble nektet å holde gudstjeneste i Nidarosdomen kom en kraftig reaksjon fra biskopene; i løpet av den neste uken la samtlige av dem ned sine statlige embeter. De fortsatte likevel som biskoper, og skrev erklæringen Kirkens Grunn. Erklæringen ble lest opp i kirkene 1. påskedag. Den førte til at hele 92 % av prestene også la ned sine statlige embeter, men fortsatte i prestetjenesten. Eivind Berggrav, som var hovedforfatter av erklæringen, ble arrestert og de andre biskopene fikk meldeplikt.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
  • Aftenposten fakta er tidligere publiserte artikler som er tematisk organisert og strukturert…
  • Krigstrykksamlingen skal samle dokumenter og bilder med tilknytning til krigen i Norge 1940-1945…
  • NorgesLexi har som hovedprioriteringsområder 2. verdenskrig, særlig i Norge og i forbindelse med Norge…
  • Okkupasjonshistorisk arkiv ved Porsgrunn bibliotek har omfattende omtale fra distriktiet…
  • Den andre verdenskrig er en portal på bokmålswikipedia…
  • Commons er et medielager for Wikimedia-prosjekter, strukturert i gallerier og kategorier…
 
Kategorier for Andre verdenskrig
 
Andre artikler