Forside:Andre verdenskrig

Om Andre verdenskrig Tyske soldater på Karl Johans gate i april 1940. Foto: Ukjent / Arbark Andre verdenskrig, fra et norsk ståsted også kjent som okkupasjonen 1940–1945 var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med første verdenskrig som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene Tyskland, Italia og Japan og de allierte, som omfattet Storbritannia, Frankrike, Canada, USA, Sovjetunionen, Kina og en rekke andre land. Da det brøt ut krig på kontinentet i september 1939 forholdt Norge seg nøytralt, men som i første verdenskrig var det klart at landet hadde klare sympatier til de allierte. Nøytraliteten ble brutt ved angrepet på Norge 1940, da Tyskland uten forutgående krigserklæring gikk til angrep på en rekke norske byer den 9. april 1940. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, men konge og regjering hadde innen det kommet seg i sikkerhet i England. En fem år lang okkupasjon fulgte. I denne perioden hadde Nasjonal Samling ledet av Vidkun Quisling formelt makten i landet, mens den tyske okkupasjonsmakten representerte den reelle makthaver, Tysklands diktator Adolf Hitler.   Les mer ...   Smakebiter Christian Waage på 1930-tallet. Foto: Studentene fra 1911 (1936) Christian Bartmann Waage (født 27. april 1889 i Solund, død 4. februar 1970) var historieutdannet lektor og NS-rektor. Han var sønn av gardbrukerparet Christian Larsen og Bertha Sørensdatter, og også eldre slektsledd kom overveiende fra Vestlandet. Etter folkeskole i hjembygda gikk han folkehøgskole i Sogndal og middelskolekurs i Nordfjordeid. Middelskoleeksamen måtte han til Florø for å ta, og eksamen artium måtte han til Bergens katedralskole for å ta i 1911. Han begynte straks på Stord lærerskole og tok eksamen i 1912. Han underviste på folkeskole i Solund, Sandviken, Uranienborg og ungdomsskole i Bruvik. I 1917 kom han til Stavanger, hvor han var ved Platous skole det første året og St. Svithuns skole de to neste.   Les mer … Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri. Foto: Rolf Sunde (eier bildet) Asbjørn Edvin Sunde (født 27. desember 1909 i Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag, død 1985 i Oslo) var sentral i NKP før og under andre verdenskrig, og leder for sabotasjeorganisasjonen Osvald-gruppa. Etter frigjøringa begynte den kalde krigen, og Sunde mottok ikke anerkjennelse for sin innsats fra norske myndigheter. I 1954 ble han dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Først i senere år har Sundes og Osvald-gruppas krigsinnsats fått offentlig anerkjennelse.   Les mer … Ved Troqueer Cemetery i Dumfries i Skottland hviler 8 nordmenn. Foto: Stig Rune Pedersen (2025) Det gis her en oversikt over kirkegårder og gravlunder i Storbritannia der det finnes norske krigsgraver, altså graver med nordmenn som døde som følge av krigshandlinger under andre verdenskrig (regnet fra 3. september 1939), deres tjenestegjøring eller virke for Norge under andre verdenskrig, som kamphandlinger og forlis, men også ulykker eller sykdom. Oversikten inkluderer lister over personene som er gravlagt på de ulike stedene. Listen er offisiell, det vil si utarbeidet av norske myndigheter, men det kan selvsagt ikke utelukkes at den har mangler og ikke er komplett. De fleste avdøde nordmenn i tjeneste i utlandet er blitt tilbakeført til landet etter krigen. Denne oversikten dreier seg altså om de som av ulike grunner forble gravlagt der de var, og ikke ble returnert.   Les mer … Henriette Bie Lorentzen i Damebladet (1939) Henriette Bie Lorentzen (født 18. juli 1911 i Aker (nå Frøen i Oslo) som Anna Henriette Wegner Haagaas, død 23. august 2001 i Oslo) var redaktør, litteraturhistoriker og lektor, og tilhørte kretsen som grunnla Nansenskolen. Under andre verdenskrig deltok hun i motstandsarbeidet, og ble sendt som Nacht und Nebel-fange i konsentrasjonsleiren Ravensbrück av nazistene. Etter 1945 var hun kjent som redaktør og utgiver av kvinnetidsskriftet Kvinnen og Tiden.   Les mer … Sigurd Hoel. Foto: Oslo Museum (rundt 1935) Sigurd Hoel (født 14. desember 1890 i Nord-Odal, død 14. oktober 1960 i Oslo) var forfatter, litteraturkritiker og mangeårig innflytelsesrik litterær konsulent i Gyldendal forlag. Som forfatter ble han særlig kjent for sine psykologisk-realistiske romaner, blant annet Syndere i sommersol (1927) og Møte ved milepelen (1947). Sigurd Hoel var sønn av gårdbruker og lærer Lars Anton Hoel (1849–1920) og poståpner Elise Dorthea Nilsen (1853–1930). Han ble gift i 1927 med lege Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen (1905–1960) – bedre kjent som Nic Waal – ekteskapet oppløst 1936, deretter med sekretær Ada Mohn Ivan (1905–1981), ekteskapet oppløst.   Les mer … Snublesteinene utenfor Gamle Drammensvei på Stabekk, Bærum. Annie Louise Benkow og Rebekka Cecilie Oster ble begge drept i Auschwitz. Foto: Heidi Thöni Sletten (2015) Snublesteiner er minnesmerker som er lagt ned i fortauet utenfor eller nær bygninger hvor jøder eller andre ofre for nazismens utrydningspolitikk bodde eller arbeidet under andre verdenskrig. De er utforma som messingplater på ti ganger ti centimeter, som støpes ned i fortauet. Prosjektet ble starta av den tyske kunstneren Gunter Demnig i 1993, og har spredd seg til en rekke land. I Norge ble de første steinene lagt ned i 2010. Det finnes pr. 2019 606 snublesteiner i Norge, fordelt mellom Oslo, Bærum, Hønefoss, Hurum, Tønsberg, Larvik, Skien, Bergen, Trondheim, Narvik, Harstad og Tromsø og flere andre kommuner. På verdensbasis er det lagt ned over 30 000 slike minnesmerker. Jødisk Museum i Oslo har hovedansvaret for nedlegging av steiner i Norge. Det har også blitt lagt ned noen få snublesteiner for ikke-jødiske ofre for nazismen; steinen til minne om Tormod Nygaard i Oslo var den første av disse. Det internasjonale snublesteinprosjektet er definert slik at alle ofre for nazismen kan få en snublestein. Det kan også brukes for personer som overlevde, men som var ofre for konsentrasjonsleirenes grusomheter. Et norsk eksempel på dette er Herman Sachnowitz, der det står på steinen at han overlevde fangenskapet.   Les mer …		Se også Bibliografi:Andre verdenskrig Forside:Andre verdenskrig/Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver Kategorier for Andre verdenskrig Andre verdenskrig Angrepet på Norge 1940 Arbeidstjenesten Deltakermedaljen Falne under andre verdenskrig Falstadfanger Fangeleire under andre verdenskrig Fellesaviser Festung Norwegen Frigjøringsdagene 1945 Frontkjempere Frontsøstre Gjenreising etter krigen Grinifanger Haakon VIIs 70 årsmedalje Hirden Hjemmefronten Holocaust Hverdagsliv under andre verdenskrig Kirkenesfanger Konsentrasjonsleirfanger Krigsmedaljen Krigsseilere Lærerstriden Motstandsfolk Nasjonal Samling Nordmenn i Sverige under andre verdenskrig Nortraship NS-forlagene Okkupasjonsmakta Operasjoner under andre verdenskrig Ravensbrückfanger Sonderabteilung Lola Tysklandsfanger Utefronten   Andre artikler Sabotasjeaksjonen mot Laksa-anlegget Tanksskytebanen i Trandumskogen Steinkjer 1940–1945 Blodveien Carl Gustav Fleischer (1883–1942) Harstad 1940-1945 Harstad under okkupasjonen Ungdomslaget Ogna Gudbrandsdalen krigsminnesamling Krigens kulturminner i Oslo Krigsminnesmerket ved Friheim Krigsminnesmerket på Feda kirkegård Krigsminnesmerket ved St. Olav domkirke (Oslo) Dagboksnotater i Kjellerperiferien Bjarne Berg (1880–1956) Karl Heinz Hoffmann Sprengningen av Akersgata 55 Geirr Tveitt Alv Kjøs Egil Ronæss Wenche Kathrine Stenersen (1922–2013) Hilmar Orud Einar-Fredrik Ofstad Erik Bern (1920–1944) Odd Martinsen (1923–1944) Ole Kristoffer Wulfsberg (1920–1943) Tom Louis Collett (1917–1940) David Glick (1907–1943) Ragna Agnethe Henriksen (1913–1944) Abraham Marcus Abosch