Vennersberg leir
Vennersberg leir er en tidligere tysk militærleir i Kongsvinger kommune. I dag er leiren motormuseum og driftet av Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening.
| Vennersberg leir | |
|---|---|
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1940-41 |
| Første eier: | Den tyske okkupasjonsmakt |
| Andre eier: | Den norske stat |
| Tredje eier: | Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening |
| Materiale: | Brakker |
| Formål: | Militærleir |
| Adresse: | Vingersjøvegen 3 |
| Postnummer: | 2211 |
| Sted: | Kongsvinger |
| By: | Kongsvinger |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Fylke: | Innlandet |
| Gnr.: | 26 |
| Bnr: | 44 |
En tysk leir i Kongsvinger
Vennersberg leir er resultatet av den mest dramatiske epoken i nyere norsk historie, andre verdenskrig. Den kom til seg et resultat av det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. En uke senere, den 16. april falt Kongsvinger by i tyskernes hender etter harde kamper ved Vardefortet og den 17. april var okkupasjonen av Kongsvinger fullendt etter slaget ved Rustad.
Høsten 1940 ble et området på Vennersberg ekspropriert av tyskerne. Totalt 20 mål av området som gikk under navnet «Vestajordet» og tilhørte Vennersberg gård. Planen var å anlegge en leir og ta i bruk det herskapelige hovedbygget til Vennersberg gård som kommandantbolig.
Den daværende eieren av Vennersberg, var sterkt syk og satt i rullestol. Da tyskerne lurte på hva som feilet han fikk de til svar at han var veldig syk og at sykdommen hans var utrolig smittsom. Dette var selvsagt ikke riktig, men det hjalp. For da forsvant det tyske ønsket om å beslaglegge også gårdens hovedhus.
Leieren ble ferdigstilt vinteren 1941, men allerede fra senhøsten 1940 var det over 200 soldater der. På det meste var det over 300 soldater i leiren, det var i perioden 1941-42.
Strategisk posisjon
Det var flere årsaker til hvorfor tyskerne ønsket å anlegg en leir på Vennersberg. En slik leir sikret kontrollen over den viktigste ferdselsåren mellom Oslo, Solør, Østerdalen, Kongsvinger og Sverige. Den lå også nære de store tyske olje- og bensinlagrene tilknyttet Kongsvinger stasjon. Leiren var også viktig med tanke på driften av politiskolen på Kongsvinger festning. De tyske instruktørene på skolen bodde på Vennersberg leir.
Bygninger
Vennersberg leir var betydelig større enn det vi ser spor av i dag. I dag gjenstår ti av tyskerbrakkene, totalt da leiren stod ferdig var det 11 slike brakker. Brakkene var produsert lokalt på Een-fabrikken på Roverud av norske arbeidere. Hver brakke hadde et areal på 476 kvm, så totalt hadde brakkene alene et areal på over 5.200 kvm. Leiren var stor. I tillegg til brakkene var det en rekke andre mindre bygninger og rundt leiren var det både piggtrådsperringer, gjerder og mindre jordbunkere og skyttergraver.
Tyskerne på Vennersberg
Tyskernes hovedoppgave i Vennersberg leir var som nevnt i tillegg til vakthold å trene mannskaper som fungerte som lærere og instruktører på den norske ordenspolitiskolen. Mange av instruktørene var tyskere med lang fartstid på østfronten mot Russland. De var preget av å ha levet et hardt liv og det finnes flere fortellinger om tyskernes ubarmhjertighet.
Tyskernes «Einsatzgruppen» eller dødsskvadroner, sto bak systematiske massedrap av jøder, funksjonshemmede og meningsmotstandere på den tyske østfronten under krigen. De stod bak drapene på minst 1,2 millioner mennesker bare i perioden 1939-1942. Når disse tyskerne trengte en pause fra massedrapene, ble mange av dem sendt til Vennersberg leir.
Freden
Den 6. og 7. mai 1945 kunne Kongsvingerborgerne se tykk røyk stige opp fra leiren. Det var tyskerne som forstod hva som skulle skje. De brant dokumenter, ødela utstyret og 7. mai forlot de siste tyskerne leiren. Dagen derpå, 8. mai 1945 kom den tyske kapitulasjonen.
Samme dag overga tyskerne seg betingelsesløst og i Kongsvinger tok hjemmefronten MILORG kontrollen over byen, festningen og Vennersberg leir den 9. mai.
Nyere historie
Vennersberg leir gikk nå inn i en periode hvor den blant annet ble brukt som lagringsplass for beslaglagte kjøretøy, befalsskole, boliger for vanskeligstilte, og lager/kontor for diverse firmaer. Utover 1960-tallet ble flere av brakkene fjernet til det bare to igjen.
I 1997 stod de to siste tyskerbrakkene i stor fare for å bli revet, siste rest av Vennersberg leir var da eid av felleskjøpet. Men et god samarbeid mellom Kongsvinger kommune, Kongsvinger museum og ikke minst Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening hindret rivningen.
Den 8. juli 1997 kjøpte Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening Vennersberg leir og brakkene var reddet. Siden den gang har det vært lagt ned et utall dugnadstimer og mange millioner kroner i arbeidet med å restaurere leiren. Den fungerer i dag som museum og foreningens lokaler, samt selskapslokaler.
Den 7. oktober 2023 fikk Vennersberg leir blått skilt av Kongsvinger-Vinger historielag.
Litteratur
- Bjørnstadhaugen, Hans-Otto & Øverby, Arne Leonard. (2020). Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening i 25 år - og litt til: jubileumsbok i anledning foreningens 25-års jubileum (1995-2020). Kongsvinger: Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening.
- Fjeld, Rolf. (1987). Een-fabrikken. I: Roverud avis nr. 10.
- Seglsten, Johan (red.). (2004). Gamle Roverud: en stasjonsby vokser opp: Roverud: Brandval Historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Skarphol, Per Øivind. (1992). Minner fra krigstidens Kongsvinger. I: Solør-Odal, nr. 2/1992. Kongsvinger Museum.
- Wold, Vera. (2022). Helter svikere hverdagen: historier om krigen og Kongsvinger. Kongsvinger. Vera Wold Media.