Kongsvinger kommune

Kongsvinger kommune
Basisdata
Kommunenummer	3401
Fylke	Innlandet
Kommunesenter	Kongsvinger
Areal	1036.45 km²
Areal land	964.58 km²
Areal vann	71.87 km²
Folketall	18 109 (2025)
Grunnlagt	1854: Utskilt fra Vinger
Sammenslåing(er)	1876: Del av Vinger overført; 1964: Brandval og Vinger innlemma; 1974: Del av Grue overført
Fradeling(er)	1986: Del av Åbogenområdet overført til Eidskog
Målform	Bokmål
Nettside	Nettside
	Liste over ordførere

Kongsvinger kommune
Basisdata
Kommunenummer	3401
Fylke	Innlandet
Kommunesenter	Kongsvinger
Areal	1036.45 km²
Areal land	964.58 km²
Areal vann	71.87 km²
Folketall	18 109 (2025)
Grunnlagt	1854: Utskilt fra Vinger
Sammenslåing(er)	1876: Del av Vinger overført; 1964: Brandval og Vinger innlemma; 1974: Del av Grue overført
Fradeling(er)	1986: Del av Åbogenområdet overført til Eidskog
Målform	Bokmål
Nettside	Nettside
	Liste over ordførere

Kongsvinger kommune er en kommune i Innlandet fylke og grenser mot kommunene Eidskog, Sør-Odal og Grue, samt til Eda, Arvika og Torsby i Värmlands län. Kommunen ble opprettet ved Kgl. res. den 15. april 1854 og utskilt fra Vinger kommune som kjøpstad året etter.

I 1876 ble en del av Vinger kommune med 206 innbyggere lagt til Kongsvinger kommune, og i 1964 ble Vinger, Brandval og Kongsvinger kommune slått sammen til en kommune. Senere har kommunen fått overført en del av Grue kommune, og overført en del til Eidskog kommune.

Kommunen regnes med til Glåmdalen. Tradisjonelt var det bare Vinger og Austmarka sokn som ble regna med til dette distriktet, men kommunen i sin helhet deltar i regionssamarbeid i Glåmdalen, og Kongsvinger er regionssenter.

Gamle Kongsvinger by omkranset av tidligere Vinger kommune før kommunesammenslåingen.

Foto: Carl Normanns kunstforlag 1917 - 1923.

Navnet Kongsvinger

Byen og kommunen har fått navn fra Kongsvinger festning, som har tatt navnet sitt fra bygda Vinger.

Dette navnet igjen er muligens opprinnelig et elvenavn, vingra, som betyr «vingle», «fare hit og dit». Kommunevåpenet illustrerer festningen og Glomma i sølv på svart bakgrunn med rød himmel.

Det skogfinske navnet, Konksvinkeri er en forfinsking av det norske navnet. Forleddet Konks- er en vanlig forfinsking av norsk Kongs- er å finne blant annet i det skogfinske navnet Konksero, fra norsk Kongsrud, i dag Kongshov i Grue kommune.

Historie

Utdypende artikkel: Kongsvinger festning

Området rundt Kongsvinger har vært bebodd siden steinalderen, noe arkeologiske funn i Vinger og spesielt rundt Vingersjøen vitner om. Elva Glomma og den gamle ferdselsåren gjennom Grue og Vinger mot Sverige gjorde regionen strategisk viktig og beboelig tidlig. Jordbruk og skogbruk har gjennom århundrene vært hovednæringene, og dette preger fortsatt bygdene rundt Kongsvinger.

Eskoleia, ferdselsveien gjennom Eidskog til Sverige, er omtalt allerede i de norrøne sagaene. Ruten krysset Glomma der elven gjør en markert sving mot vest. På østsiden av elven lå det i lang tid en kirke, trolig en stavkirke. Vinger kirke nevnes for første gang i Håkon Håkonssons saga, i forbindelse med slaget mellom kongens styrker og Ribbungene i 1227.

Tråstad skanse, opprinnelig kalt Vingersund skanse, ble anlagt i 1658 for å beskytte fergestedet over Glomma. Kartmateriale antyder at det samtidig ble oppført en mindre skanse litt lenger opp, omtrent der dagens Vinger kirke senere ble reist. I 1673 ble hovedforsvaret flyttet til høyden på Tråstadberget, hvor Vinger skanse ble anlagt. Denne fikk også navnet Gyldenborg, etter stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve.

Byens opprinnelse er tett knyttet til Kongsvinger festning, anlagt på 1670-tallet som ledd i det dansk-norske forsvaret mot Sverige. Festningen ble oppført på Tråstadberget og fikk stor betydning både militært og administrativt. Festningen var i aktiv bruk til etter andre verdenskrig og Heimevernet spilte en sentral rolle i etterkrigstiden.

I 1854 fikk stedet status som kjøpstad, altså byrettigheter, og i 1862 ble det anlagt en stasjonsby nedenfor festningen, da jernbanen mellom Kongsvinger og Lillestrøm sto ferdig, kalt Kongsvingerbanen. Dette utløste sterk vekst i området. Kongsvinger ble dermed egen bykommune, adskilt fra Vinger.

Fram til 1854 var området som i dag utgjør Kongsvinger del av de to prestegjeldene og kommunene Vinger og Brandval. Vinger var sentrert rundt Vinger kirke, som har røtter tilbake til middelalderen. Brandval lå lenger nord og var preget av skogdrift og jordbruk.

På 1800- og 1900-tallet vokste Kongsvinger fram som industriby, særlig innen treforedling, møbelproduksjon, mølleindustri og senere papir- og emballasjeproduksjon. Kommunikasjonene via jernbane, elv og senere veiutbygging (E16) la til rette for handel og industri. Kongsvinger ble også et knutepunkt for transport og tollvesen med sin plassering nær grensen til Sverige. Tollstasjonen og grensetrafikken ga byen en særstilling.

i 1964 ble Kongsvinger bykommune ble slått sammen med landkommunene Vinger og Brandval kommuner, som del av den landsomfattende kommunereformen på 1960-tallet. Dette dannet dagens Kongsvinger kommune. Sammenslåingen skapte en enhet med både urban kjerne og vidstrakte landbruks- og skogsområder.

Byen utviklet også sterke kulturelle institusjoner, som Kvinnemuseet, Kongsvinger museum (del av Anno museum), og en rekke kunst- og kulturaktører. Forfattere som Hans Børli og Levi Henriksen har bidratt til å sette Kongsvinger-regionen på det litterære kartet. Etter år 2000 har kommunen satset på bærekraftig byutvikling, reiseliv, og teknologinæringer. Det har også vært en betydelig satsing på idrett og arrangementer, og Kongsvinger IL Toppfotball har markert seg nasjonalt.

Kirken

Alteret i Vinger kirke.

Foto: Oskar Aanmoen (2023)

Utdypende artikkel: Vinger kirke

Den norske kirke i Kongsvinger er en del av Hamar bispedømme og består av tre sokn: Vinger, Brandval og Austmarka. Disse soknene tilhører Solør, Vinger og Odal prosti og betjenes av Kongsvinger kirkelige fellesråd, som holder til i Herdahlsalen i Nygata 6 .

Kirker underlagt den norske kirke i Kongsvinger:

Tidligere kirker i Kongsvinger:

Fyrilunda kirke, nedlagt i 1651.
Berger kirke, nedlagt i 1651.
Øyset kirke, nedlagt rundt 1591.

Byens katolske menighet fikk sin egen kirke, Sta. Clara katolske kirke, i 2001. Dette ble den første nye kirke i byen siden 1697 og den første katolske siden før reformasjonen.

Bydeler

Bydelene Midtbyen og Lia i Kongsvinger.

Foto: Oskar Aanmoen (2025).

Gjemselund bru.

Foto: Oskar Aanmoen (2025).

Sentrum videregående skole og Mølleruinene.

Foto: Oskar Aanmoen (2025).

Kongsvinger er en by med mange og gegografisk små bydeler.

Noen av disse er: Øvrebyen, Midtbyen, Stasjonsbyen, Langeland, Tråstad, Glåmlia, Rasta, Vennersberg, Lia, Marikollen, Skriverskogen og Vangen.

Øvrebyen

Utdypende artikkel: Øvrebyen (Kongsvinger)

Øvrebyen er den eldste delen av Kongsvinger by og utgjør i dag et unikt bygningsmiljø med røtter tilbake til 1700- og 1800-tallet. Bydelen vokste fram i skyggen av Kongsvinger festning, og var byens sentrum før stasjonsbyen tok over på midten av 1800-tallet. Øvrebyen er i dag et fredet kulturmiljø og en av Innlandets best bevarte historiske bykjerner.

Øvrebyen byr på en rekke severdigheter som gir et levende innblikk i Kongsvingers historie. Høyest ruver den imponerende Kongsvinger festning, oppført på 1670-tallet som et sentralt ledd i forsvaret mot Sverige. Festningen er i dag åpen for publikum og tilbyr både historiske utstillinger, guidede omvisninger og storslagen utsikt over byen og Glomma. Nedenfor festningen ligger Kongsvinger museum, også kjent som Gyldenborg, som forteller byens historie. I kort gangavstand finner man også Kvinnemuseet, som er nasjonalt museum for kvinnehistorie og ligger i Rolighed, barndomshjemmet til forfatteren og bohemkvinnen Dagny Juel. Hele Øvrebyen er preget av trange gater og velholdte trehus fra 1700- og 1800-tallet, noe som gir området en særegen atmosfære.

I dag rommer bydelen et populært reisemål for den som ønsker å oppleve et autentisk og fredet bymiljø med dype historiske røtter.

Midtbyen

Utdypende artikkel: Midtbyen (Kongsvinger)

Midtbyen utgjør sentrum i Kongsvinger og fungerer som bindeleddet mellom den historiske Øvrebyen og den mer moderne Stasjonssida. Bydelen oppsto på midten av 1800-tallet, i kjølvannet av byens vekst etter at Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter i 1854 og jernbanen kom til byen i 1862. Midtbyen ble etablert for å knytte den gamle festningsbyen til den nye jernbanebyen og utviklet seg raskt til et handels- og administrasjonssentrum.

I dag rommer Midtbyen mange av byens viktigste institusjoner og tilbud, som Kongsvinger rådhus, Kongsvinger sjukehus, Kongsvinger bibliotek, Kulturhuset, Kongsvingerhallen, og flere skoler og barnehager. Området preges av både moderne bygninger og eldre bebyggelse, og flere historiske strukturer er bevart som viktige kulturminner. Blant disse er Kongsvinger fengsel fra 1863, den bygården Braatengården, den tidligere Telegrafbygningen, samt Samlagsgården og Villa Victoria, som alle vitner om Midtbyens rolle som administrativt og handelsmessig sentrum gjennom over 150 år.

Midtbyen har gjennomgått store endringer, særlig i etterkrigstiden da biltrafikk og modernisering førte til rivninger og omstrukturering av bybildet. Likevel har bydelen beholdt sin rolle som Kongsvingers sentrum, et område der folk møtes til handel, arbeid, kultur og samfunnsliv.

Langeland

Utdypende artikkel: Langeland (bydel i Kongsvinger)

Langeland er en bydel i Kongsvinger. Den ligger vest for Kongsvinger sentrum og grenser til Glomma i sørvest, Gjemselund i sørøst, Skriverskogen i nordøst og Vangen i vest. Langeland er en del av den bymessige kjernen av Kongsvinger. Bydelen ble anlagt fra midten av 1900-tallet, før dette var området skog- og jordbruksområder underlagt primært Øvre Langeland gård. Langeland har i dag kombinert bolig- og tjenestestruktur. Boligområdene er primært eneboliger og blokkbebyggelse. Skole, barnehage og sykehjem gir lokalt fundament for kommunal service.

Geografi

Kongsvinger kommune er i hovedsak dekket av skog, med Finnskogen i øst som det mest sammenhengende skogsområdet. Langs Glomma finnes det imidlertid partier med dyrket mark og aktivt landbruk. Gjennom den vestlige delen av kommunen går Glåmdalen, et dalføre som kommer inn fra nord, strekker seg sørover og gjør deretter en markant sving på over 90 grader før det fortsetter vestover. Kommunens høyeste punkt er Rafjellet i nord, som når 576 meter over havet. Til sammenligning ligger kommunesenteret Kongsvinger, som ligger i dalbunnen, på rundt 150 moh.

Noen av innsjøene og vassdragene i kommunen dreneres mot Glommavassdraget, mens andre har utløp østover og renner inn i Sverige. Berggrunnen i Kongsvinger-området består av grunnfjell som stammer fra jordens urtid og består av smale soner med grønnstein, skifer og kvartsitt, dannet i prekambrium. Disse bergartene er en del av det transskandinaviske intrusivbeltet.

Politikk

Utdypende artikkel: Ordførere i Kongsvinger kommune

Utdypende artikkel: Folkevalgte i Kongsvinger

Kongsvinger ble opprettet som egen kjøpstad i 1854 og fikk dermed bystatus og kommunalt selvstyre under formannskapslovene av 1837. Det første formannskapet og ordføreren ble valgt samme år. Byen hadde tradisjonelt et sterkt embetsmannspreget styre, med leger, offiserer og prester i sentrale roller. På slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall dominerte partiet Høyre og ulike borgerlige lister det lokale styringsbildet. Dette reflekterte en småborgerlig befolkning med vekt på utdanning, handel og offentlig sektor.

Etter krigen vokste Arbeiderpartiet i takt med økt industrialisering og fagforeningsorganisering, særlig etter jernbanens utbygging og fremveksten av lokal industri. Spesielt etter sammenslåingen av Kongsvinger, Vinger og Brandval i 1964 har Arbeiderpartiet hatt en sentral rolle i byens politikk. Partiet styrte ofte med rent flertall alene eller i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti (SV) eller Senterpartiet.

Fra 1990-tallet har Kongsvinger hatt mer varierende politisk ledelse. Høyre, Pensjonistpartiet, Fremskrittspartiet, og Senterpartiet har i perioder hatt sterk innflytelse, og det har vært flere skifter mellom borgerlige og rødgrønne koalisjoner. Samtidig har lokale lister, som By- og bygdelista, fått betydning ved enkelte valg.

Kommunevalget 2023

Etter valget i 2023 dannet Arbeiderpartiet, Pensjonistpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt et flertall. Ordfører ble Elin Såheim Bjørkli (AP) og varaordfører ble Helge Thomassen (PP).

I oktober 2024 ble det kjent at Mimmi Sørli Bolneset meldte seg ut av SV og ble uavhengig i kommunestyret. Med det mistet SV en representant og sitt ene sete i formannskapet.

Parti	Prosent av stemmene	Endring	Antall stemmer	Antall mandater	Antall medlemmer av formannskapet
Arbeiderpartiet	29,3 %	-1,9 %	2 324	10	2
Høyre	19,9 %	+8,2 %	1 577	7	2
Pensjonistpartiet	12,3 %	+1,5 %	975	4	2
Fremskrittspartiet	11 %	+3,6 %	874	4	1
Senterpartiet	9,6 %	-13,9 %	759	2	1
Sosialistisk Venstreparti	4,8%	-0,2 %	379	2	1 (0 siden oktober 2024)
Rødt	3,9 %	+1,1 %	306	1	0
Venstre	2,8 %	+0,5 %	225	1	0
Kristelig Folkeparti	1,9 %	-0,6 %	154	1	0
Miljøpartiet De Grønne	1,8 %	-0,8 %	144	0	0
Norgesdemokratene	1,7 %	+1,7 %	136	0	0
Liberalistene	1,0 %	+0,7 %	81	0	0

Personer fra Kongsvinger

Erik Werenskiold, maler og tegner.
Michael Strøm Lie, diplomat.
Dagny Juel, (1867–1901), forfatter, pianist og sentral skikkelse i bohemkretsen rundt Edvard Munch og August Strindberg. Født og oppvokst i Kongsvinger.
Levi Henriksen (f. 1964), forfatter og musiker, kjent for romaner og noveller med røtter i bygdemiljøet rundt Kongsvinger.
Jonas Lie, forfatter, bodde en tid i Kongsvinger og gaten der han bodde, like ved Vinger kirke, har blitt oppkalt etter ham.
Eiler Baanrud, ordfører og tannlege.
Ole Boger, kjent treskjærer.