Dagny Juel (1867–1901)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Dagny Juel)
Hopp til navigering Hopp til søk
Dagny Juel omkring 1890–1895.
Foto: Louise Abel

Dagny Juel (født 8. juni 1867Kongsvinger, død 5. juni 1901 i Tbilisi) var forfatter. Hun var sentral i den norske bohemkretsen, og ble kjent som en original og utfordrende forfatter. Hennes liv ble kort, for kort tid før sin 34-årsdag ble hun skutt og drept av en sinnforvirra venn i Tbilisi i Georgia.

Slekt og familie

Hun var datter av lege Hans Lemmich Juell (1839–1899) og Minda Blehr. Faren tilhørte slekta Juell – sjøl skreiv hun navnet med bare én l – og mora var fra slekta Blehr. Statsminister Otto Blehr var hennes morbror.

I 1893 ble hun gift med den tysk-polske forfatteren Stanisław Przybyszewski (1868–1927). De fikk to barn.

Liv og virke

Dagny Juel hadde sin oppvekst i trehusbebyggelsen nedafor Kongsvinger festning. Faren var lege, og det var et borgerlig hjem hun vokste opp i. Huset de bodde hadde navnet Rolighet, og der finner man i dag Norsk kvinnemuseum. Som sjuåring begynte hun på Anna Stangs pikeskole, og etter å ha blitt konfirmert var hun på skole i Tyskland i to år. Deretter studerte hun musikk i Kristiania hos Erika Lie Nissen. I 1890 var hun en av underskriverne på et opprop om kvinnelig stemmerett, sammen med blant annet sin tante Randi Blehr.[1]

Fra 1892 studerte hun musikk i Berlin. Der kom hun inn i kretsen rundt Sigbjørn Obstfelder og Edvard Munch. Det skal være hun som var modell for Munchs «Madonna». I 1893 ble hun gift med Przybyszewski. Det skal var bryllupsbildet, tatt av Sigrid Engebretsen på Kongsvinger, som ble brukt av Munch da han malte et portrett av henne. Gjennom ekteskapet kom han også inn i den norske bohemkretsen, og han besøkte Norge en rekke ganger mellom 1894 og 1898. Paret bodde i Berlin til 1898, og deretter i Frankrike, Spania og Polen.

Forfatterdebuten kom i 1893 med novella Rediviva. Hun skrev om aktive og begjærende kvinner, og fikk sterke reakasjoner på sine tekster. I 1895 kom stykket Den sterkere, det eneste av hennes dramastykker som ble publisert i Norge mens hun ennå levde. Stykket Synden ble oppført på Den frie intimscene i Praha i 1898, og kom ut på tsjekkisk året etter. Som dramatiker brøt Dagny Juel med realismen, og kan sies å ha foregrepet ekspresjonismen. Også som lyriker – det ble fjorten dikt og en del fragmenter fra hennes hånd – brøt hun med tradisjonelle former, og var blant annet inspirert av franskmannen Paul Verlaine.

Livet i bohemkretsen var hardt, og de levde i fattige forhold. Mange satte henne høyt som en nyskapende forfatter, mens andre næret et hat til henne som en femme fatale. Da hun ble skutt i Tbilisi gikk det rykter om at det var en sjalu elsker som sto bak. I virkeligheten var det som nevnt en sinnsforvirra venn. Motivet for drapet var at han mente at hennes liv med Przybyszewski var så blitt så tragisk at hun måtte reddes ut av det. Hun ble gravlagt i Tbilisi.

Først 95 år etter hennes død kom en samla utgave av hennes verker.

Referanser/noter

Litteratur og kilder