Ole Boger (1865–1949)
Ole Boger (født 29. januar 1865, død 20. januar 1949), var treskjærer, steinhugger, postmann, småbruker og oppsynsmann fra Vinger i Kongsvinger.
Familie og tidlig liv
Ole Boger ble født 22. januar 1865 som sønn av Gudbrand Olsen fra Kalbakken under Grønnerud og Berte Isaksdatter Boger. Han vokste opp på småbruket Bogerkroken, en utskilt del av slektsgården Boger på Vinger. Han var yngst av tre søsken og forble ugift. Broren Isak Gulbrandsen Boger bosatte seg i Kristiania og fikk fire barn. Søsteren Marie giftet seg med Amund Martinsen Ampian fra Austmarka, og deres datter Borghild giftet seg med Karlot Bredsviken og bosatte seg på Galgebakken.
Etter farens død i 1898 tok Ole ansvar for småbruket og pleien av sin mor, fram til hennes død i 1914. Deretter, 49 år gammel, flyttet han til Kongsvinger festning , hvor han fikk arbeid og bolig i den tidligere vaktstuen, Corps de garde, til venstre for hovedporten. Han virket som oppsynsmann og ble et kjent innslag i bybildet, med sin daglige postrunde gjennom Øvrebyen .
Arbeider og virke
Ole Boger er kanskje mest kjent for de arbeidene han utførte i Vinger kirke under den såkalte «Devold-perioden». Ikke alle tiltakene ble like godt mottatt av fagfolk utenfra, og mye av det han gjorde er senere blitt fjernet eller satt til side. Det er imidlertid grunn til å tro at han i stor grad fulgte instruksjoner fra sogneprest Devold.
Det mest omfattende og omdiskuterte arbeidet var trolig omhuggingen av den gamle døpefonten, som ble forsynt med en ny fot. Også utsmykningen av prekestolen, særlig skulpturene på og over den, må ha krevd betydelig arbeid. Det er likevel usikkert om disse oppdragene ga særlig økonomisk utbytte. I dette arbeidet samarbeidet Boger med maleren Einar Viken, som sto for bemalingen av figurene.
Ole Boger var en nøysom og stillferdig mann, men etterlot seg en betydelig arv som treskjærer og billedhogger. Mange av hans arbeider – lamper, figurer og relieffer – finnes fortsatt i private hjem i Kongsvinger-regionen.
Ole Boger-samlingen ved Kongsvinger museum
Ole Boger-samlingen ved Kongsvinger museum er en unik samling av treskjærerkunst og håndverk skapt av den selvlærte kunstneren Ole Boger. Boger arbeidet hovedsakelig i tre, men benyttet også materialer som metall, elfenben og stein. Han hentet inspirasjon fra folkeliv, natur, eventyr, samt klassiske og bibelske motiver. Et bemerkelsesverdig verk er et relieff i svart granitt, opprinnelig utformet til åpningen av Kongsvinger Pleiehjem i 1940, som nå er plassert ved hovedinngangen på Holt bofellesskap.
I sitt testamente bestemte Boger at hans samling av utskårne arbeider skulle tilfalle det vordende Solør-Odal museum. Inntil dette museet ble opprettet, skulle samlingen oppbevares og bestyres av Kongsvinger kommune. Gjenstandene ble overført til Kongsvinger museum i 2014 og 2015. Sommeren 2015 ble utstillingen "Ole Boger – en kunstner i tre" vist på museet, hvor mange av hans arbeider i privat og offentlig eie ble presentert for publikum.
Senere liv og død
Ved krigsutbruddet i 1940 måtte han flytte fra festningen og fikk da bo hos sin niese Borghild Bredsviken på Galgebakken, hvor han hadde et eget værelse som også fungerte som verksted. Han bodde der til sin død 20. januar 1949.
Ole Bogers familiegrav er laget av ham selv. Støtten er omtrent 70 cm høy, og bærer kun innskriften «Ole Bogers familiegrav» – uten datoer eller ytterligere informasjon. Det innmeislede motivet viser en tenksom skikkelse i ferd med å tre over en terskel – trolig en symbolsk framstilling av døden, eller kanskje av Boger selv, som var en stillferdig og tilbakeholden person med et stort kunstnerisk talent.
I Kongsvinger kommune er Ole Bogers veg oppkalt etter han.
Se også
Kilder
- Seglsten, Johan: Byen vår – gamle Kongsvinger 1855-1963 – en veileder til gater og eiendommer. Utg. Kongsvinger-Vinger historielag, 2017.
- Vigeland, Nils P. (1954). Kongsvinger 1854-1954. Kongsvinger: Kongsvinger kommune.
- Kongsvinger-Vinger Historielag. (2023). Hefte: Gater og veier i Kongsvinger med navn etter personer.
- Brynn, Olaf. (1929). Kongsvinger: en historisk oversikt 1682-1854-1929. Kongsvinger: Hedemarkens Amtstidende Boktrykkeri.
- Rastad, Per Erik. Kongsvinger festnings historie. Utg. Hovedkomitéen for Kongsvinger festnings 300-årsjubileum. Kongsvinger. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket
- «Portrett. Billedskjærer Ole Boger». Indlandsposten 1929.09.07. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ole Boger i Historisk befolkningsregister.