Ampian (Kongsvinger gnr. 66/30)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Ampian er et småbruk på Austmarka i Kongsvinger kommune, opprinnelig en husmannsplass under garden Kolbjørnsrud. Navnet har finsk opprinnelse og skal bety «Vepsetørpet».
Stedet har gitt navn til Ampiansvegen.
Hovedbølet Kolbjørnsrud[1], gard nr 66
I følge Vinger bygdebok mener man garden er blant våre eldste rud-garder. Den kan være tatt opp omkring år 1000, og har aldri hatt noen ødetid. Deler av garden var eid av Eidskog kirke og kronen. I år 1600 var den en fullgard. Som andre garder på Austmarka, var Kolbjørnsrud utplyndret under grensefeidene på 1600 tallet. De som brukte garden på 1600 tallet, eide ikke noe av den. I Vinger bygdebok finner vi navnene på mange av brukerne på denne tida. I 1680 lå halve garden øde. På denne delen av garden kom det finner som fikk bruke garden, Mattis Johansen og hans kone Mari Andersdatter, samt bror til Mattis, Johan Johansen og hans kone Berte Persdatter. Garden ble å slutten av 1880 åra kjøpt av Arne Hansen Trandem. En av hans sønner "ble plassert" på garden, og måtte ta omsorg for sin far. De to finske familiene måtte flytte. Mattis Johansen tok opp plassen Hammeren (66/20). Johan Johansen Ampiainen flyttet til Ampianstorpet. Johan Johansen er den første husmannen som er beskrevet på Ampianstorpet. Men vi kan ikke være sikre på om det hadde vært bosetning her før. Eldre folk i Ampian snakket om hustufter vest for dagens bosetning, og så sent som på 1960 tallet fantes ei gras-slette omgitt av skog, men bare et par hundre meter vest for dagens Ampian søndre.
I folketellinga i 1801 er det 10 familier som hører inn under gard nr. 66. Fem av dem er registrert der husbonden er "bonde og gaardbeboer". Under navnet Kolbjørnsrud: Hans Gul/dbrandsen, 66/36-37, Amund Sørensen, 66/23 (lnr171) og Gunder Hansen, 66/1. Under navnet Svendrud: Hans Erlandsen, 66/12, og Gud/lbrand Erlandsen, 66/17. I tillegg var fem familier registrert der husbonden var "husmann med jord": Iver Hansen (66/6), Torsten Isaksen (66/13), Mattis Johansen (Nord Ampian), Kristoffer Olsen Snesbøl (66/30) og Anders Hansen (66/20). Fire av disse brukene ble sjøeier på første halvdel av 1800 tallet. Men fordi eiendomsretten til husmannsplassene i flere tilfelle lå under 2 eller 3 av bruksnumrene på gard nr 66, kunne det gå flere år mellom første og siste skjøte på garden ble undertegnet..
Folk i Ampian[2]
I folketelling for 1801 er Kristoffer Olsen (Snesbøl) beskrevet som "husmand med jord". I følge bygdeboka for Vinger, bind 3, var det plassen Ampian (søndre) han hadde. Kristoffer var fra Snesbøl i Eidskog. Foreldrene hans var enke Kari Olsdatter Snesbøl (1728-xx) og Ole Erlandsen (1739-1809) . Ole Erlandsen kom fra Svensrud (66/12), en gammel eiendom under Kolbjørnsrud. Kari (Karen) Olsdatter kom fra Nordgarden Snesbøl, (sjekk! Var hun fra Hesbøl??) og hun var enke etter Kristoffer Bergersen Midtskog ( 1721 - 1763) (Eidskog).
Kristoffer Olsen (1767- 3.7 1829) var gift med Marte Olsdatter Bottilsrud (1760 - 23.7 1836) (Foreldre til Marte?). De fikk barna Kari (1792, død som barn), Ole (1794 - 30.5 1870), Kari (1798 -xx) og Erland (1801-12.3 1889). I folketellinga for 1801 er Kristoffer registeret som husmann med jord under Kolbjørnsrud. Han og Marte har på det tidspunkt barna Ole og Kari.
Sønnen Ole overtok husmannsplassen, og kjøpte den. Plassen hørte inn under to bruksnummer (lnr 172 og 171), og han fikk skjøte fra begge, fra lnr 172 i 1841 og fra 171 184 (fra Tor Amundsen). Ole ble gift med Sigri (Siri) Vilhelmsdatter Skullerudmoen (1795- 2.3 1870) i 1820. ( foreldre til Sigri?)De fikk barna Marte (1819 – 13.3 1876), Kristian (9.12 1822 - xx), Ole (13.7 1827 – xx), Erland (25.4 1831- xx), Karelius (4.1 1834 xx). Blant bygdefolket ble Ole kalt for Krestoffer-Ola. Han var en dyktig snekker, og på bruket Ampian har vi i dag flere møbler han laget, alle malt i en mørk rødfarge og dekorert med grønt og blått. Eldste sønnen Kristian giftet seg med Ingeborg Olsdatter Vestby, og slo seg først ned der, før de emigrerte til USA. Kristian og Ingeborg har en stor slekt etter seg der. De skriver seg for Westby, som jo kommer av at Vestby var navnet på plassen de flyttet fra.
De som overtok bruket etter Ole, var eldste datteren Marte og hennes mann Johan Andersen Soikoinen (11.10 1821 – 6.6 1916) fra nabobruket Fagernesbakken. Han var sønn av Anders Johansen Soikonen Bakken (1796 – xx) og Ingeborg Torbjørnsdatter Valkoinen Varaldbakken (1791-21.12 1864). Hans farfar var Johan Pedersen Soikonen (1754 – 29.4 1828) og Eli Johansdatter Ampianstorpet (1767 -xx), fra Nord-Ampian. Marte og Johan fikk barna Ingeborg (28.5 1844 - xx), Olea (Oline?) ( 30.9 1846 – xx), Martea (7.6 1849 -xx), Karen Sofie (20.10 1852-xx), Ellen Bertea ( 25.3-1855-8.5 1857), Bertea (14.10 1857- 9.11 1938), Thea ( 8.7 1860- 1900), Andreas (12.3 1863 – 23.5 1864).
I folketellinga for 1865 bodde Johan og Marte i Ampian med 4 av sine barn, Martea, 17, Karen Sofie 13, Bertea 8 og Thea 5. I tillegg er Ole og Sigri føderaadsfolk. Bruket ble registert med 1/8 tønne bygg, 1 tønne havre og 4 tønner poteter. Dyrebesetningen var en hest, to kyr, fem får og en gris. I 1875 er det barna Bertea og Thea som bor hjemme, men tillegg bor eldste datteren Ingeborg der med sin mann mekaniker Karelius Olaus Paulsen og Ingeborgs sønn Ole Jacob Olsen, født i 1870.
Tre av de fire eldste døtrene flyttet fra bygda. Ingeborg bar allerede i 1871 (el 73) gift med Karelius Olaus Paulsen (1846-xx) fra Skjeberg, Olea giftet seg med Hans Larsen (xx-xx) fra Sørumsand og Karen Sofie med Ole Kristiansen (xx-xx) fra Sørumsand. Martea giftet seg i 1874 med Gunder Gundersen ( 21.6 1846- xx) fra Bottilsrud, og bodde i 1880 på Østgaarden, men «forsvinner» deretter fra folketellinger og kirkebøker. Yngste datteren Thea flyttet til Kristiania, giftet seg med Johan Gustav Johansson (21.7 1862-1917) fra Sverige i 1883, og emigrerte til USA i 1884. Fra hennes etterkommere har vi en gripende informasjon om hennes skjebne. Johan ble enkemann allerede i 1876, og det var Bertea som ble boende igjen på hos sin far på Austmarka. I 1879 fikk Bertea sønnen Oskar Ingvald (22.1). Hun var ikke gift med barnefaren, som var Karelius Olsen fra......
I 1882 giftet Bertea seg med Gustaf Andersson fra Ny sokn i Sverige. Sammen fikk de barna Adolf Valfrid (14.2 1883-18.41898), Gedon Marselius (27.7 1886 - 8.11 1972), Beda Adolfine (19.8 1886 -XX), Olga Sabina (28.12 1890 - 20.10 1965), Konrad Wessel (11.8 1895 – xx), Fridolf Øivind (24.1 1900- xx) og Adolf Valentin (24.1 1900 -23.4 1985). Det er jo sannsynlig at Bertea og Gustav bor i Ampian etter at de giftet seg, men de forble ikke boende der.
I folketellinga for 1891 bor de på plassen Lund, under Skullerud krets på Austmarka, og har 5 barn, den yngste nyfødt. Gustav er oppført som kulbrænder og sagarbeider. I folketelling for 1900 bor de fortsatt i Lund, og har 6 barn boende hos seg. Gustav er oppført med yrkene kulbrænder og bordskriver (en funksjonær på sagbruk).