Widerøes Flyveselskap

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Dønna kommune : Parti fra Skaga.
Foto: K. Haugen (1964).
Viggo Widerøe var blant selskapets grunnleggere. Her fotografert rundt 1940.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Foto av flygeren Arild Widerøe (1908-37), en av grunnleggerne av Widerøes flyselskap. Han omkom i en flyulykke over Bunnefjorden.

Widerøes Flyveselskap ble startet i 1934. Det regnes seg som Norges eldste nåværende flyselskap, rett nok med et brudd i 1970 da selskapet ble omorganisert med nye eiere. Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene Arild og Viggo Widerøe samt Helge Skappel, og sammen med Halvor Bjørneby og Leiv Brun sto de som selskapets stiftere.

Det første flyet selskapet kjøpte inn var en ny fem-seters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Men de hadde også tre andre fly fra starten, nemlig Widerøes og Bjønrnebys Spartanfly og Skappels Mothfly. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri ved siden av å være flyger, og hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.
På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.

Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på Bogstadvannet fra 1935 til virksomheten ble flyttet til Fornebu i 1946. Sommerbasen var på Ingierstrand i samme periode. I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til Kristiansand, Stavanger og Haugesund. Første flygning på denne ruta fant sted den 18. juni 1934, og ruta ble flydd med 100 % regularitet. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøe fem fly, det var fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer. Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.

1. august 1937 omkom Arild Widerøe og fire passasjerer i en ulykke med et av selskapets fly over Bunnefjorden med utgangspunkt i sommerbasen på Ingierstrand. Dette var selskapets første store ulykke.

Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til Nord-Norge. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap.

Fotogrammetriavdelingen ble skilt ut i 1970 og gikk inn i kart- og oppmålingsselskapet Fjellanger-Widerøe Foto AS. Samme år overtok Fred. Olsen 40 % av aksjekapitalen, og ble valgt til ny styreformann på en ekstraordinær generalforsamling. DNL og SAS kjøpte opp 20 % av aksjekapitalen, mens de resterende 40 % forble hos de tidligere eierne i første omgang.[1] Når man følger avisoppslagene i 1970 er det tydelig at selskapet hadde en svært hektisk omstillings- og reorganiseringsperiode.[2] Prosessen ble gjennomført uten at selskapet ble formelt nedlagt og gjenoppretta, mye fordi det var viktig å ikke miste konsesjoner på de ulike rutene selskapet betjente.

Widerøes Flyveselskap har hovedkontor i Bodø. Administrerende direktør per 2018 er Stein Nilsen. Selskapets avdeling i Bærum flyttet fra Sandvika til Fornebuveien 38 i 2008.

Se også

Referanser

  1. «Widerøes Flyveselskap A.s.» i Norges Handels og Sjøfartstidende 1970-01-30. Digital utgaveNettbiblioteket.
  2. Se søk på "Widerøes Flyveselskap" perioden 1970–1979 på Nettbiblioteket.

Kilder


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Widerøes Flyveselskap er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.