Samlagsgården (Kongsvinger)
| Samlagsgården | |
|---|---|
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1861 |
| Andre navn: | Husegården |
| Første eier: | Privat eie |
| Arkitekt: | Ukjent |
| Byggmester: | Ukjent |
| Materiale: | Mur |
| Formål: | Butikker, telegraf, bryggeri, alkoholutsalg, leiligheter. |
| Adresse: | Storgata 78, 80 og 82 |
| Postnummer: | 2212 |
| Sted: | Kongsvinger |
| By: | Kongsvinger |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Fylke: | Innlandet |
| Gnr.: | 73 |
| Bnr: | 152 |
Samlagsgården er en bygård i skillet mellom Øvrebyen og Midtbyen i Kongsvinger kommune. Bygget er oppført i 1861 og har blant annet huset alkoholutsalg, bryggeri, telegraf, flere ulike butikker og leiligheter. Bygget er i dag i privat eie.
Eldre historie
Samlagsgården sin historie starter allerede i 1861, da blir tomten skilt ut av en naboeiendom og bygningen føres opp. Det er kurator Dorf som bestiller bygget, men han eier det kun noen få år. Han leier det ut som kolonial og diverse andre forretninger blant annet til den tysk-ættede handelsbetjenten J.L. Lohrbauer som hadde sin kolonial der. Dette er starten på en lang historie med butikk i Samlagsgården.
Noen år senere ble både butikken og eierskapet i bygget overtatt av den senere bankdirektøren fra Toten Anders Olsen, som drev butikken videre som kolonial, manufaktur og engrossalg av sild. Anders Olsen driver butikken sin i bygget frem til 1885 og eier bygget frem til 1895. Da selger han eiendommen til Kongsvinger by-kommune.
Samlag for for salg av øl og brennevin
Da Kongsvinger by-kommune overtar bygget bestemmes det at samlaget for salg av øl og brennevin skal opprettes i deler av bygget, det som blir igjen av ledige rom leies ut. Samlag var betegnelsen på handelsselskap som hadde enerett på salg av brennevin og vin. Systemet ble innført i Norge i 1871, da det ble opprettet samlag for brennevinshandel i de fleste byer i landet, da også i Kongsvinger. Deler av overskuddet for salget gikk til gode formål, blant annet er byparken i Kongsvinger delvis finansiert gjennom inntekter som kom herifra. Også Kongsvinger vannverk sin grunngjeld ble delbetalt fra overskuddet herifra.
Men ikke alle var fornøyde med samlaget i bygget. De første tiårene av samlagets levetid ble ut utelukkende solgt øl fra Odals Værk her. Både byens innbyggere og serveringsteder klaget på at det ikke ble solgt øl fra Oslo som visstnok skal ha smakt mye bedre enn ølet fra Odalen. Av ukjente årsaker blir ikke løsningen å kjøpe øl fra Oslo, så da ønsket man å produsere sitt eget øl. I noen år er et av de nå revne uthusene da gjort om til bryggerhus og i noen få år rundt 1907/1908 så brygges det da et eget kongsvinger-øl på eiendommen for videresalg. Men heller ikke dette ølet falt i smak og i 1911 så begynte man, endelig vil noen si, å kjøpe inn øl fra de store bryggeriene i Oslo.
Samlagsgården i urolige tider
Kongsvinger er jo en festningsby. Hadde det ikke vært for festningen og noen av Norgeshistoriens mest dramatiske kapitler hadde det ikke vært noen by her. Samlagsgården har også sin rolle i denne dramatikken. Da kommunen overtok bygget i 1895 begynte man å drøfte om hvor de nye lokalene for byens telefonsentral skulle være. Fire år senere i 1899 flyttet telefonsentralen inn i Samlagsgården og ble der til det ble for trangt i 1914. Med andre ord, når unionsoppløsningen med Sverige truet med krig var dette et av de aller viktigste punktene for kommunikasjonen i hele vår region. Alle beskjeder fra Karlstad-forhandlingene gikk innom telegrafstasjonen i bygget før det reiste videre til Oslo. Bygget var derfor sommeren og tidlig høsten det året, da i 1905, militært bevoktet.
Da Norge så ble okkupert av tyskerne i 1940 ble det på plassen foran Samlagsgården, mot Storgata, en periode utplassert to luftvernkanoner. Samtidig skal den tyske okkupasjonsmakten ha rekvirert intet mindre enn 1.000 vinflasker til de tyske soldatene som ankom byen i april og maidagen 1940.
Nyere historie
Sommeren 1953 var tiden som øl og brennevinsutsalg over og bare noen få måneder senere, i 1954 så velger kommunen å selge bygården. Det er da Peter Huse kjøper bygget. Han flytter sin kjøttbutikk dit fra Torggata 8 og utvider driften sin. Bygget er fortsatt i familien Huse sitt eierskap (per 2025).
Vi må vel kunne stadfeste at Samlagsgården vel er en av byens mange litt ukjente bygninger. De fleste går forbi uten å vite så mye om blant annet denne bygården. Blått skilt ordningen til Kongsvinger-Vinger historielag arbeider for å endre på nettopp dette. Samlagsgårdens historie fortjener også å komme opp og frem i lyste på lik linje med andre av byens mer prominente og kjente byggverk.
Derfor fikk Samlagsgården blått skilt fra Kongsvinger-Vinger historielag i en høytidelig avdukingsseremoni den 14. mai 2023.
Kilder
- Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Seglsten, Johan. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Aanmoen, Oskar. (2025). Samlagsgårdens historie. I: Medlemsblad for Kongsvinger-Vinger historielag. nr. 1/2025.