Kongsvinger fengsel
| Kongsvinger fengsel | |
|---|---|
| |
| Kongsvinger fengsel. Foto: Oskar Aanmoen (2025)
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1861-1863 |
| Arkitekt: | Heinrich Ernst Schirmer & Wilhelm von Hanno. |
| Byggmester: | Murmester Unger. |
| Materiale: | Tegl. |
| Teknikk: | Nygotisk stil. |
| Formål: | Fengsel. |
| Endringer: | Snekkerverksted i bakgården bygget i 1996. |
| Adresse: | Eiler Baanruds veg 8. |
| Postnummer: | 2212 |
| Sted: | Kongsvinger |
| By: | Kongsvinger |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Fylke: | Innlandet |
| Gnr.: | 73 |
| Bnr: | 183 |
Kongsvinger fengsel, ble bygget i perioden 1861-1863 og tatt i bruk i 1864.
Fengselet er en av Norges eldste fengselsbygninger og ligger i Eiler Baanruds veg i Kongsvinger sentrum i bydelen Midtbyen.
Historie
Opprettelsen
Fengselet ble opprinnelig oppført som distriktsfengsel for Kongsvinger by, Vinger og Odal, og har siden den gang tjent som både straffe- og varetektsfengsel. Etableringen av Kongsvinger fengsel skjedde gradvis, hvor de første årene var preget av midlertidige løsninger i ulike leide lokaler. Fengselet var først lokalisert hos gjestgiver Schulerud, deretter i en smie på Grønnerudgården samt i politibetjent Borgens gård. I 1859 vedtok bystyret at kommunen skulle benytte muligheten i Lov om fengselsvesenet av 13. oktober 1857, som tillot mindre kjøpsteder å inngå samarbeid med fylket om et felles fengselsdistrikt. Det ble bevilget 1 200 kroner til formålet.
Etableringen av fengselsdistriktet, Kongsvinger distriktfengsel, ble godkjent gjennom en kongelig resolusjon 5. november 1859. Den 15. mai 1860 ble det anvist en tomt for fengselet, den 17. mai 1861 mottok Hedemarkens amtskommune grunnbrev for eiendommen. Samme høst anla staten en fem meter bred vei fra Ny-Storgaten til fengselstomten. Veien fikk navnet Fengselsveien, men heter i dag Eiler Baanruds veg. Den bratte bakken ned mot Tommelstads gate ble på folkemunne kalt Kavringbakken.
Fengselsbygningen ble deretter oppført i perioden 1861–1863 under ledelse av murmester Unger fra Christiania. Byggingen fulgte standardtegninger utarbeidet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, som også stod bak utformingen av Kongsvinger jernbanestasjon. Den totale byggekostnaden beløp seg til 48 920 kroner. Fengselet ble offisielt tatt i bruk 1. januar 1864.
En periode benyttet Kongsvinger by fengselet også ssom arrest- og rettslokale mot et årlig tilskudd på 600 kroner. Avtalen med kommunen ble imidlertid sagt opp grunnet plassmangel, og kommunen sørget deretter for å innrede en ny arrest i Midtbyen.
Den første vaktmesteren ved Kongsvinger Distriktfengsel var Martin Hansen, født i 1810 i Våle i Jarlsberg. I 1852 ble han ansatt som oppsynsbetjent ved Bodsfengslet i Oslo, hvor han arbeidet frem til han i 1864 ble utnevnt til vaktmester ved Kongsvinger Distriktfengsel. Han beholdt stillingen til sin død i 1901. Hans etterfølger var Erik Hansen Ødegaard, født i Nord-Odal i 1864. Ødegaard hadde i mange år vært ansatt som slutter ved Kongsvinger fengsel før han overtok stillingen som vaktmester etter Martin Hansen i 1901. Han tjenestegjorde frem til sin død i 1919, som inntraff i fengselet. Den neste vaktmesteren var Karl J. Lorvik, som ble ansatt i 1920. Han kom fra Lervik Distriktfengsel på Stord, som senere ble nedlagt og i mange år brukt som postkontor.
I de tidlige årene var det vanlig at fengselsinspektørens kone tok seg av de kvinnelige fangene og sto for matlagingen. For å ivareta sikkerheten hadde kvinnenes celler ekstra låser, og når en kvinnelig innsatt skulle ut i luftegården, ble en klokke slått for å varsle, slik at mannlige innsatte kunne låses inne.
Under krigen
Kongsvinger fengsel, spilte en viktig rolle under andre verdenskrig som et interneringssted for norske motstandere av den tyske okkupasjonsmakten. Fengselet var et av mange steder der tyskerne plasserte politiske fanger, særlig norske lærere, motstandsfolk og personer mistenkt for å være en del av den sivile motstanden. Arrestasjonene var ofte basert på angiveri, politisk aktivitet eller generell motstand mot nazifiseringen av Norge.
Fengselet fungerte primært som en mellomstasjon for mange politiske fanger. De ble arrestert i sine hjemsteder i grendene rundt, primært Solør, Eidskog og Odalen, og ført til Kongsvinger for midlertidig internering og avhør før de enten ble løslatt, sendt videre til andre fengsler, konsentrasjonsleirer i Tyskland eller til Grini fangeleir. Mange av de arresterte var lærere, særlig etter lærerstriden i 1942, da over 1.100 lærere ble arrestert for å nekte å undervise i nazistisk ideologi.
I tillegg til lærere ble også flere medlemmer av den norske hjemmefronten og motstandsbevegelsen fengslet på Kongsvinger. De ble utsatt for harde forhør, og mange opplevde tortur eller trusler mot sine familier for å tvinge fram tilståelser eller avsløringer av motstandsnettverk. Gestapo brukte fengselet til å samle informasjon og skremme befolkningen til lydighet.
Forholdene i Kongsvinger fengsel var langt fra humane. Cellene var små, kalde og mørke, ofte uten oppvarming selv om vinteren. Mange av cellene var rundt seks kvadratmeter store, med en hard madrass og noen ulltepper som eneste komfort. Fangene hadde kun enkle fasiliteter, med en skapstol til avføring og en mugge vann til både drikke og vasking.
Maten var knapp, og fangene fikk kun brødskiver med kaffe til frokost og kveldsmat, mens middag stort sett bestod av tynn suppe eller fisk. På søndager kunne de få litt mer næringsrik mat, som kjøttkaker med saus, men rasjonene var alltid små. De fleste fangene gikk konstant sultne.
Fangene tilbrakte det meste av tiden i isolasjon, uten mulighet til å snakke med hverandre. De kunne høre skrik fra torturerte fanger, noe som økte frykten blant dem. En sjelden gang fikk de gå ut i luftegården, men det var sjeldne pauser i den ellers monotone og ensomme tilværelsen. Noen forsøkte å kommunisere med hverandre ved å banke i veggene eller snakke gjennom de små sprekkene i dørene. Mange utviklet psykiske problemer etter kort tid i fengselet, og enkelte forsøkte å skade seg selv i desperasjon. En lærer forsøkte å kutte pulsårene sine med en barberhøvel, noe som førte til at alle fanger fikk beslaglagt barberingsutstyr.
Til tross for de harde forholdene prøvde fangene å holde motet oppe. Bibelen og salmebøker ble viktige for mange, og noen forsøkte å holde seg sysselsatt ved å lage små treskjæringer eller repetere skolekunnskap for seg selv.
Blant lærerne arrestert under aksjonen i 1942 finner vi Karsten Hanssen, som satt fengslet her i ti dager før han ble overført til Grini. Hanssen var en lærer født i 1889 i Moland, Agder, men han slo seg ned på Åsnes Finnskog i 1912. Han giftet seg med Oleane Rauken, fikk to døtre og drev småbruket Mellemmoen ved siden av læreryrket. Karsten var sterkt engasjert i lokalsamfunnet, både i idrett, politikk og menighetsarbeid. Under andre verdenskrig nektet han, som mange andre lærere, å bli medlem av det nazistiske lærersambandet. I mars 1942 ble han arrestert av tyskerne og sendt til Grini fangeleir. Han utholdt harde forhold, men var del av den passive motstanden i leiren. Etter løslatelsen i desember 1942 fortsatte han sitt samfunnsengasjement, ble bestyrer på Kilen skole i 1955 og satt i mange år i menighetsstyret. Han døde i 1973, 84 år gammel.
Fengsel for landssvikere
Da tyskerne overga seg den 8. mai 1945, var det 15-20 mann fra hjemmestyrkene under ledelse av Rolf Syversens som tok over makten i Kongsvinger by. Et av de store usikkerhetsmomentene var, hvordan de store tyske styrkene i byen ville forholde seg. En del tyskere hadde alt evakuert byen og det viste seg imidlertid at det hele gikk bra, ikke en eneste tysker var å se i gatene. Hjemmestyrkene måtte likevel opptre varsomt, unntatt når det gjaldt Gestapos folk som skulle straks arresteres. Mange var forsvunnet, men en del grensepolitifolk ble arrestert. Politistasjonen i Midtbyen var et av Hjemmestyrkenes viktigste mål, og også her gikk det greit. Omtrent samtlige ble arrestert og ført opp til fengselet, hvoretter BottoIf Engebretsen overtok som ny politimester etter å ha blitt utnevnt av Hjemmestyrkenes Distrikt 12 (D12) 7. mai 1945.
Lenge før kapitulasjonen var det bestemt at alle NS-medlemmer og samarbeidsfolk skulle arresteres og interneres så snart tyskerne kapitulerte. Arrestasjonene skjedde etter oppsatte lister så snart man hadde konsolidert seg. Fanger fra hele distriktet ble utover dagen 8. mai samlet i kretsfengselet, men antallet fanger vokste raskt, og det ble trangt i cellene inntil man hadde fått etablert interneringsleir på festningen. I skogene i distriktet ble det arrestert en rekke høytstående tyskere og NS-folk som hadde begått grove, straffbare handlinger. Slike ble gjerne sendt direkte til Oslo etter registrering.
Kvinnelige landssvikere ble sendt til Hovelsåsen interneringsleir i Åsnes kommune.
Rømningen i 2001
I mai 2001 ble fengselsbetjentene Arild Skjefstadmoen og Egil Aasvangen brutalt overfalt av tre innsatte ved Kongsvinger fengsel i forbindelse med et mislykket fluktforsøk. Overfallet fant sted inne i fengselet, der de innsatte, alle i 40-årsalderen, angrep betjentene med grove voldsmidler. De ble slått flere ganger i hodet med en biljardkule plassert i en sokk samt en jernstang. Etter mishandlingen ble Skjefstadmoen og Aasvangen dratt ned i fengselets kjeller og låst inne av de tre fangene. Begge betjentene pådro seg alvorlige skader som følge av overfallet. Skjefstadmoen fikk blant annet 40 sting i hodet og en varig skade på hånden, mens Aasvangen også pådro seg betydelige skader.
De innsatte forsøkte deretter å rømme fra fengselet mot Oslo. De ble imidlertid raskt stoppet av en politipatrulje, som allerede hadde blitt varslet om fluktforsøket av andre varetektsfanger. Etter pågripelsen ble de tiltalt for grov vold, tyveri og kidnapping. På grunn av den alvorlige karakteren av angrepet kunne straffene i utgangspunktet ha vært opptil 11 års fengsel. Rettssaken ble ført i Vinger og Odal herredsrett i august 2002, under strenge sikkerhetstiltak. Politibetjenter med maskinpistoler og skuddsikre vester var til stede for å sikre trygge rammer for behandlingen av saken. Under rettsforhandlingene hevdet de tiltalte at de aldri hadde hatt til hensikt å påføre betjentene alvorlig skade, men kun ønsket å skremme dem for å få tilgang til nøklene. Skjefstadmoen forklarte i retten at han hadde nektet å gi etter for presset fra fangene, til tross for trusler.
Dommen falt med fengselsstraffer på tre år for alle de tre tiltalte. I tillegg ble Skjefstadmoen og Aasvangen tilkjent 15.000 kroner hver i oppreisning.
Dommen ble mottatt med blandede reaksjoner. De overfalte betjentene uttrykte at straffen var som forventet, men mange i offentligheten mente at dommen var for mild, særlig med tanke på den grove volden og de varige skadene som ble påført betjentene. Overfallet skapte stor debatt om sikkerheten i norske fengsler og straffenivået for vold mot tjenestemenn i fengselsvesenet.
Byggingen
Bygningen er kjent for sin karakteristiske arkitektur fra 1800-tallet og har gjennom årene huset både mannlige og kvinnelige innsatte. Fengselskomplekset er konstruert etter de samme standardtegningene som Hamar fengsel. Hovedbygningen består av en lang, enetasjes struktur med en stram og symmetrisk komposisjon, hvor to fremskutte siderisalitter med gavler forsterker det arkitektoniske uttrykket. Bygningen er oppført i upusset rød tegl og preges av et enkelt nygotisk formspråk.
I 2012 ble en ny avdeling av Kongsvinger fengsel etablert på Vardåsen, cirka to kilometer nord for sentrum. Denne avdelingen ble Norges første rene utlendingsfengsel, med plass til innsatte uten oppholdstillatelse som skulle tilbakeføres til hjemlandet etter endt soning.
Den gamle fengselsbygningen i sentrum ble midlertidig stengt i 2022, men det er planlagt å gjenåpne den. Det er ennå ikke bestemt hvilken kategori fanger som vil bli plassert der ved gjenåpningen.
Den 5. mai 2025 ble bygget hedret med et blått skilt av Kongsvinger-Vinger historielag. Det var enhetsleder for kriminalomsorgen i Innlandet Jan Korsvold og avdelingsleder ved Kongsvinger fengsel Christian Øvergaard som avduket skiltet etter at historiker Oskar Aanmoen hadde holdt et mini-foredrag om byggets historie. Det lokale tromme-korpset Drum Ladies spilte under seremonien som ble holdt for over 130 fremmøtte som etter avdukingen fikk en guidet rundtur på innsiden av det gamle fengselet.
Kongsvinger fengsel fotografert på julaften i 2022.
Blått skilt på Kongsvinger fengsel.
Inngangspartiet på Kongsvinger fengsel.
Fengselets fasade.
Kilder
- Hæhre, Thorbjørn. (2004). Kriminalomsorgen : Kongsvinger fengsel 140 år - 1864-2004.
- Hanssen, Karsten. (1995). Da jeg blei arrestert. I: Fra overfall til frigjøring - okkupasjonsårene 1940-45 i Åsnes og Hof. Rønning, Rolf (Red.). Gjøvik: Åsnes kommune og Åsnes Finnskog Historielag.
- Aartun, Leiv B. & Aartun, Sigurd. (2003). Motstandskampen i skolene 1940-1942: lærerstriden mot nazifiseringen. Oslo: Orion forlag.
- Hefte: Kongsvinger kretsfengsel - verkstedbygg : Eiler Baanerudsveg 8, Kongsvinger.